Hva er lærelyst?

Generelle spørsmål til lærere og elever

Spørsmål til lærere:

1. En film vil alltid være et utsnitt av virkeligheten og ikke kunne fremstille all kompleksitet i den. Hva i filmen samsvarer med dine erfaringer og praksis?
2.  Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Hva annet bør lærere tenke på enn det som kommer frem i filmene?
4. På bakgrunn av det du nå har sett, er det noe du kan utvikle i din egen praksis? I så fall hva?

Spørsmål til elever:

1. I filmen(e) du nå har sett: Hva kjenner du deg igjen i?
2. Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Bør læreren tenke på noe annet enn det som kommer frem i filmen?

Konkrete spørsmål til personale og elever

Samtale i lærerkollegiet 

1. Lærer Karianne Engebretsen sier at hun ofte bruker ordet læring i stedet for vurdering og veiledning i stedet for underveisvurdering. Hvilken betydning tror dere ordbruk om vurdering har for deres elever? 
2. Elev Magnus forteller at han liker å arbeide praktisk og at han må være interessert i de temaene han skal arbeide med i opplæringen for at han skal lære. Stiller du deg bak dette utsagnet? Hvorfor eller hvorfor ikke?
3. Hvor viktig er det for dere at elevene arbeider praktisk og at de arbeider med noe de er interessert i? Hva gjør dere eventuelt for å gjøre undervisningen praktisk og interessant for elevene?
4. Kan det bli for stor oppmerksomhet om elevers motivasjon og lærelyst? Begrunn svaret.

Samtale med elever

(Spørsmålene bør knyttes til konkrete skolefag)

1. Lærer Karianne Engebretsen sier at hun ofte bruker ordet læring i stedet for vurdering og veiledning i stedet for underveisvurdering. Betyr det noe for dere om læreren bruker ord som læring og veiledning i stedet for vurdering? 
2. Elev Magnus forteller i filmen at han liker å arbeide praktisk og at man må være interessert i et temaet man skal arbeide med i opplæringen. Hvor viktig er dette for dere? I hvor stor grad tror dere at det er mulig for lærere å gjøre opplæringen praktisk og interessant?

Samtale om lærelyst og dybdelæring

Spørsmål til samtale

1. Sten Ludvigsen knytter lærelyst til elevers engasjement og motivasjon. Hva ville du svart Ludvigsen hvis han var sammen med dere nå?
2. Ludvigsen knytter lærelyst sammen med dybdelæring og sier at en forutsetning for at elever skal lære noe grundig og godt i fagene er at de har utholdenhet og arbeider med et emne over lang tid. Hva ved deres undervisningspraksis eller deres organisering gjør det utfordrende for elevene å jobbe grundig og godt med noe over lang tid?
3. Ludvigsen sier også at å lære i dybden innebærer både sosiale og kollektive prosesser og individuell utvikling. Kan dere som lærere bidra til individuell utvikling gjennom kollektive prosesser? I tilfelle hvordan?

Ludvigsen foreslår en tilnærming i fem trinn for å skape lærelyst: a) mobilisere elevenes ideer, b) bearbeide ideene, c) velge ut ideer d) be elevene om å jobbe i dybden med ideene de har valgt, e) oppsummere ideene elevene har arbeidet med.

1. Hvilke av disse trinnene er deres elever mest trent i? Hvilke trinn trenger de mest hjelp for å mestre?
2. Hvilke av trinnene får du best til i din undervisning?

Utprøving

For at lærere skal endre sin praksis, må de øve seg og prøve ut det nye eller justerte de skal utvikle.

Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor (Tiller, 1999 i Baltzersen, 2014).

Vi anbefaler at læreres utprøving av ny eller justert praksis knyttes til prinsipper for aksjonslæring. Baltzersen presenterer fem trinn i en aksjonslæringssyklus:

1. Etabler en aksjonslæringsgruppe. Når lærere skal prøve ut ny eller justert praksis, bør de arbeide i par eller mindre grupper
2. Ta utgangspunkt i et problem. Lærere må prøve ut en ny praksis som de tror vil løse et problem de eller elevene opplever. Lærerne i aksjonslæringsgruppa må selv identifisere og utvikle en problemstilling. En slik avgrensning av en utfordring kan gjøres på grunnlag av samtaler mellom ansatte og elever. Ovenfor, under overskriften Konkrete spørsmål til ansatte og elever, er de samme spørsmålene stilt til både lærere og elever. Ulikheter i svarene fra de to gruppene kan peke mot mulige problemstillinger.
3. Iverksett tiltak (aksjoner). De handlingene som lærerne skal gjøre, bør være konkrete, tydelige og ikke for omfattende, og lærere må prøve en ny eller justert praksis over en viss tid.
4. Samle inn data systematisk. Lærerne bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva de skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ved hjelp av kollegaobservasjon, loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye briller i etterkant.
5. Bearbeid prosessen. Deltakerne bør evaluere denne utviklingsprosessen gjennom tre spørsmål: a) Hva har vi gjort?, b) Hva har vi lært?, c) Hva er lurt å ta med videre?

Mulige problemer og forslag til tiltak

Utprøving av tiltak bør ta utgangspunkt i problemer. Nedenfor peker vi på mulige problemer, og vi foreslår tiltak lærere kan prøve ut for å løse problemet. Disse forslagene vil ha ulik aktualitet på ulike skoler. 

1. Mulig problem: Skolen og foresatte kommuniserer for lite om skolens didaktiske praksis. Forslag til tiltak: Forbered en sekvens til et foreldremøte om lærelyst, engasjement og motivasjon.
2. Mulig problem: Lærerne opplever lite engasjement og motivasjon hos elevene for skolearbeidet. Forslag til tiltak: a) Undersøk på ulike måter om lærernes opplevelse stemmer med elevenes opplevelse. Dersom deres undersøkelser tyder på det: b) Avklar dette omfattende problemet ved å fremsette ulike hypoteser. Hver hypotese må omfatte en mulig årsak. Undersøk en hypotese om gangen.

Kilder til videre arbeid

Hvis dere vil arbeide mer med noen av temaene filmen handler om, anbefaler vi disse kildene:

Gamlem, S. M. (2021) Vurdering for lærelyst og mestring. Kunnskapsforlaget.

Gamlem, S. M. (2022). Tilbakemelding og vurdering for læring, 2. utg. Gyldendal

Nordberg, N. H. (2021) Vurdering uten prøver. Universitetsforlaget

Johannesen, M. (2021) Vurdering uten prøver med Nils Håkon Nordberg, Rekk opp hånda. Podcast. https://norske-podcaster.com/podcast/rekk-opp-handa/vurdering-uten-prover-med-nils-ha-kon-nordberg