Kan et læringsorientert miljø bidra til lærelyst?

Generelle spørsmål om filmene

Spørsmål til lærere:

1. En film vil alltid være et utsnitt av virkeligheten og ikke kunne fremstille all kompleksitet i den. Hva i filmen samsvarer med dine erfaringer og praksis?
2.  Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Hva annet bør lærere tenke på enn det som kommer frem i filmene?
4. På bakgrunn av det du nå har sett, er det noe du kan utvikle i din egen praksis? I så fall hva?

Spørsmål til elever:

1. I filmen(e) du nå har sett: Hva kjenner du deg igjen i?
2. Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Bør læreren tenke på noe annet enn det som kommer frem i filmen?

Spesifikke spørsmål om et læringsorientert miljø

Samtale i lærerkollegiet 

1. Hva mener dere kjennetegner et klassemiljø som er orientert mot elevenes læring?
2. Tenk på en eller flere av de klassene du er sammen med i arbeidstiden din: Hvilke særtrekk i denne eller disse klassene bidrar godt til et læringsorientert miljø i denne eller disse klassene?
3. Hva oppfatter du som hindringer for et læringsorientert miljø i denne eller disse klassene? Hvilke av disse hindringene kan du gjøre noe med?
4. Elev Eivind sier i filmen at lærelyst er avhengig av at det er trygghet og samhold i klassen. Hva er din oppfatning om dette? Hva bygger du din profesjonelle oppfatning om dette på?
5. Lærer Erik Wilhelmsen ved Vevelstad skole sier at lærelyst oppstår hvis elevene opplever klassen som et trygt sted. Er du enig? Hvor stor vekt legger dere på trygghet for elevene i klasserommet? Hva har dere gjort de siste ukene for å bidra til dette?

Samtale med elever

(Spørsmålene bør knyttes til konkrete skolefag)

1. Hva mener dere kjennetegner et klassemiljø som er orientert mot elevenes læring?
2. Hva (ikke hvem) i klassen din bidrar godt til et læringsorientert miljø?
3. Hva (ikke hvem) i klassen din er en hindring for et læringsorientert miljø? Hvilke av disse hindringene kan lærerne gjøre noe med?
4. Elev Eivind sier i filmen at lærelyst er avhengig av at det er trygghet og samhold i klassen. Hva er din oppfatning om dette? 
5. Lærer Erik Wilhelmsen ved Vevelstad skole sier at lærelyst oppstår hvis elevene opplever klassen som et trygt sted. Er dere enige? Hvor viktig er det for dere å være trygge på at både lærere og medelever vil dere vel?

Samtale om et mestringsorientert læringsmiljø

Spørsmål til samtale

(Spørsmålene nedenfor kan ha ulik aktualitet på ulike skoler)

1. Ifølge Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning (Nordenbo, 2008) er de tre viktigste faktorene for elevers læring at:

• læreren inngår i en sosial relasjon til eleven
• læreren har kompetanse i å lede klassen
• læreren har fagdidaktiske kunnskaper

- Hvilken av de tre faktorene ovenfor er best ivaretatt i "deres" klasser? Hva kan dere gjøre for å styrke disse tre faktorene?

2. Sten Ludvigsen anbefaler at lærere bevisst etablerer samtalregler i klassene. Alle klasser har noen uttalte eller uttalte regler for samtale i klassen.

- Hva er deres regler for samtale i klassen? Nedenfor finner du lenker til mer om dialogisk undervisning og samtaleregler.

3. Christina Nerstad ved Høyskolen BI skiller mellom en prestasjonsorientert og en mestringsorientert kultur. (Skaalvik og Skaalvik skiller mellom en læringsorientert og en prestasjonsorientert målstruktur). En prestasjonsorientert kultur handler enkelt sagt om at man måler ansattes prestasjoner opp mot hverandre. I en mestringskultur derimot, fokuserer man på innsats, utvikling, læring og samarbeid slik at alle kan oppleve mestring og får mulighet til utvikling og læring. (Se også siden "Teori og kilder til filmpakke 2")

- Begrepene prestasjonsorientert og mestringsorientert kultur er hentet fra arbeidslivet. Hvor godt og hvordan tror du denne forskjellen kan beskrive ulike klasser og skoler?

- På hvilken måte er deres klasser preget av en mestringskultur? Hva gjør dere, eller unngår dere å gjøre, for å skape en slik kultur?

Utprøving

For at lærere skal endre sin praksis, må de øve seg og prøve ut det nye eller justerte de skal utvikle.

Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor (Tiller, 1999 i Baltzersen, 2014).

Vi anbefaler at læreres utprøving av ny eller justert praksis knyttes til prinsipper for aksjonslæring. Baltzersen presenterer fem trinn i en aksjonslæringssyklus:

1. Etabler en aksjonslæringsgruppe. Når lærere skal prøve ut ny eller justert praksis, bør de arbeide i par eller mindre grupper
2. Ta utgangspunkt i et problem. Lærere må prøve ut en ny praksis som de tror vil løse et problem de eller elevene opplever. Lærerne i aksjonslæringsgruppa må selv identifisere og utvikle en problemstilling. En slik avgrensning av en utfordring kan gjøres på grunnlag av samtaler mellom ansatte og elever. Ovenfor, under overskriften Konkrete spørsmål til ansatte og elever, er de samme spørsmålene stilt til både lærere og elever. Ulikheter i svarene fra de to gruppene kan peke mot mulige problemstillinger.
3. Iverksett tiltak (aksjoner). De handlingene som lærerne skal gjøre, bør være konkrete, tydelige og ikke for omfattende, og lærere må prøve en ny eller justert praksis over en viss tid.
4. Samle inn data systematisk. Lærerne bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva de skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ved hjelp av kollegaobsesrvasjon, loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye briller i etterkant.
5. Bearbeid prosessen. Deltakerne bør evaluere denne utviklingsprosessen gjennom tre spørsmål: a) Hva har vi gjort?, b) Hva har vi lært?, c) Hva er lurt å ta med videre?

Mulige problemer og forslag til tiltak

Utprøving av tiltak bør ta utgangspunkt i problemer. Nedenfor peker vi på mulige problemer, og vi foreslår tiltak lærere kan prøve ut for å løse problemet. Disse forslagene vil ha ulik aktualitet på ulike skoler. 

1. Mulig problem: Læringsmiljøet i klassen er lite åpent for utprøving, spørsmål og undring. Mulig tiltak: Lag en ordning der dere berømmer elevene som stiller de beste spørsmålene, ikke de som gir de riktige svarene.
2. Mulig problem: Det er for lite reell dialog i klassen vår. Mulig tiltak: Gå sammen med elevene og bli enige om 6 samtaleregler som skal gjelde i tre måneder.

Kilder til videre arbeid

Hvis dere vil arbeide mer med noen av temaene filmen handler om, anbefaler vi disse kildene:

Gamlem, S. M. (2021) Vurdering for lærelyst og mestring. Fagbokforlaget

Gamlem, S. M. (2022). Tilbakemelding og vurdering for læring, 2. utg. Gyldendal

Hattie, J. & Timperley, H. (2007) The power of feedback. review of Educational Research, 77(1), 81-112

Lindholm, M. (2021) Nysgjerrrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet. Universitetsforlaget

Littleton, K. & Mercer, N. (2013) Interthinking: putting talk to work. Abingdon: Routledge.

Johannesen, M. (2021) Vurdering uten prøver med Nils Håkon Nordberg, Rekk opp hånda. Podcast. https://norske-podcaster.com/podcast/rekk-opp-handa/vurdering-uten-prover-med-nils-ha-kon-nordberg

Rafaelsen, F. (2013). Godt læringsmiljø bidrar til læring. Dette vet vi om motivasjon og lærelyst, Læringsmiljøsenteret, Univsersitetet i Stavanger. https://www.uis.no/nb/laringsmiljosenteret/skole/dette-vet-vi-om-motivasjon-og-laerelyst#/

www.samtavla.no