Kan tydelighet og konkretisering bidra til lærelyst?

Generelle spørsmål til lærere og elever

Spørsmål til lærere:

1. En film vil alltid være et utsnitt av virkeligheten og ikke kunne fremstille all kompleksitet i den. Hva i filmen samsvarer med dine erfaringer og praksis?
2.  Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Hva synes du burde kommet frem i filmene som ikke gjør det? Hvorfor?
4. På bakgrunn av det du nå har sett, er det noe du kan utvikle i din egen praksis? I så fall hva?

Spørsmål til elever:

1. I filmen(e) du nå har sett: Hva kjenner du deg igjen i?
2. Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Bør læreren tenke på noe annet enn det som kommer frem i filmen?

Konkrete spørsmål til personale og elever

Samtale i lærerkollegiet 

Eli Tronsmo påpeker at det må være en sammenheng mellom det elevene bruker mye tid og energi på og det som blir vurdert. 

1. Kan dere dele eksempler på arbeider og oppgaver dere har gitt elevene der dere bare vurderte en liten del av det elevene hadde gjort?
2. Kan dere dele eksempler på arbeider og oppgaver der en stor del av det elevene har brukt tid på, har blitt vurdert?
3. Vurderingskriterier hjelper elevene til å vite hva de skal lære og hva de skal gjøre. Kan dere dele gode eksempler på vurderingskriterier fra deres fag?
4. Ser dere noen mulige faremomenter ved bruk av kriterier for elevene på deres alderstrinn?

Samtale med elever

(Spørsmålene bør knyttes til konkrete skolefag)

1. Har dere opplevd at lærerne har gitt for begrenset eller for lite tilbakemelding på arbeider dere har gjort? I så fall: gi konkrete eksempler.
2. Kan dere dele eksempler på arbeider der lærere eller andre har vurdert nesten alt dere har gjort i forbindelse med dette arbeidet?
3. Vurderingskriterier skal hjelpe dere til å vite hva dere skal lære og hva de skal gjøre. Kan dere nevne noen vurderingskriterier som virkelig har hjulpet dere i skolearbeidet?
4. Ser dere noen ulemper ved bruk av kriterier?

Samtale om tydelighet og tilbakemeldinger

Spørsmål til samtale

(Spørsmålene nedenfor kan ha ulik aktualitet på ulike skoler)

Hattie og Timperley sier at feedback til eleven gis på fire ulike nivåer: a) oppgavenivå, b) prosessnivå, c) selvreguleringsnivå, d) personnivå (Gamlem, 2022).

1. På en skala fra 1 til 10: hvor bevisst er du om hvilket nivå du gir feedback på?
2. Hvilket nivå gir du oftest feedback på?
3. Kan dere hjelpe hverandre til å gi feedback på flere nivåer? I tilfelle: hvordan?

Gamlem presenterer fire ulike tilbakemeldingstyper: a) tilbakemelding som karakter eller poeng, b) tilbakemelding som kontrollering, c) tilbakemelding som rapportering, d) tilbakemelding som faglige dialogiske interaksjoner (Gamlem 2022, s. 129)

1. Hva slags type tilbakemelding gir du elevene i ulike situasjoner og til ulike tider i skoleåret?
2. Hvilke typer tilbakemelding tror du dine elever får mest utbytte av?
3. Hvordan kan der snakke med elevene om ulike typer tilbakemelding?

Utprøving

For at lærere skal endre sin praksis, må de øve seg og prøve ut det nye eller justerte de skal utvikle.

Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor (Tiller, 1999 i Baltzersen, 2014).

Vi anbefaler at læreres utprøving av ny eller justert praksis knyttes til prinsipper for aksjonslæring. Baltzersen presenterer fem trinn i en aksjonslæringssyklus:

1. Etabler en aksjonslæringsgruppe. Når lærere skal prøve ut ny eller justert praksis, bør de arbeide i par eller mindre grupper
2. Ta utgangspunkt i et problem. Lærere må prøve ut en ny praksis som de tror vil løse et problem de eller elevene opplever. Lærerne i aksjonslæringsgruppa må selv identifisere og utvikle en problemstilling. En slik avgrensning av en utfordring kan gjøres på grunnlag av samtaler mellom ansatte og elever. Ovenfor, under overskriften Konkrete spørsmål til ansatte og elever, er de samme spørsmålene stilt til både lærere og elever. Ulikheter i svarene fra de to gruppene kan peke mot mulige problemstillinger.
3. Iverksett tiltak (aksjoner). De handlingene som lærerne skal gjøre, bør være konkrete, tydelige og ikke for omfattende, og lærere må prøve en ny eller justert praksis over en viss tid.
4. Samle inn data systematisk. Lærerne bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva de skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ved hjelp av kollegaobsesrvasjon, loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye briller i etterkant.
5. Bearbeid prosessen. Deltakerne bør evaluere denne utviklingsprosessen gjennom tre spørsmål: a) Hva har vi gjort?, b) Hva har vi lært?, c) Hva er lurt å ta med videre?

Mulige problemer og forslag til tiltak

Utprøving av tiltak bør ta utgangspunkt i problemer. Nedenfor peker vi på mulige problemer, og vi foreslår tiltak lærere kan prøve ut for å løse problemet. Disse forslagene vil ha ulik aktualitet på ulike skoler. 

1. Mulig problem: Elevene ser ut til å oppfatte tilbakemeldinger fra lærerne som en  bedømmelse som de selv ikke har noen innflytelse på. Mulig tiltak: Prøv å involvere elevene i en dialog om tilbakemeldinger og vurdering av måloppnåelse.
2. Mulig problem: Foreldre gir elevene belønning, blant annet betaling, for gode karakterer uavhengig av om elevene viser faglig forståelse eller fremgang. Tiltak: Involver foreldre i samtaler om vurdering og karakterer, gjerne i foreldresamtaler eller på foreldremøter.

Kilder til videre arbeid

Hvis dere vil arbeide videre med dette temaet, anbefaler vi følgende kilder:

Gamlem, S. M. (2022) Tilbakemelding og vurdering for læring, 2. utg. Gyldendal

Nordberg, N. H. (2021) Vurdering uten prøver. Universitetsforlaget