Vurdering er tolkning

Generelle spørsmål til lærere og elever

Spørsmål til lærere:

1. En film vil alltid være et utsnitt av virkeligheten og ikke kunne fremstille all kompleksitet i den. Hva i filmen samsvarer med dine erfaringer og praksis?
2. Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Hva annet bør lærere tenke på enn det som kommer frem i filmene?
4. På bakgrunn av det du nå har sett, er det noe dere kan utvikle på deres skole? I så fall hva?

Spørsmål til elever:

1. I filmen(e) du nå har sett: Hva kjenner du deg igjen i?
2. Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Fikk filmen deg til å tenke litt annerledes om vurdering? I så fall: hva ble du oppmerksom på som du ikke har tenkt på tidligere?

Konkrete spørsmål til personale og elever

Samtale i kollegiet:

1. Hva gjør du for å minimere faren for feiltolkning av kompetansen eleven viser gjennom aktiviteter?
2. Kan du og elevene få for stor oppmerksomhet om vurdering? Hvordan balanserer dere i dag hensynet til vurdering opp mot andre hensyn?
3. Hva skal til for at elevene skal våge å gjøre feil og lære av dem?
4. Hvor mange vurderingssituasjoner og løpende vurdering mener dere må til for at elevene skal ha vist kompetansen sin tydelig nok til at dere kan gi en gyldig vurdering av hva eleven mestrer?
5. Hvordan arbeider dere konkret i de fagfellesskapene du deltar i?

Samtale med elever:

(Spørsmålene bør knyttes til konkrete skolefag)

1. På hvilken måte kan en prøve, en fremføring eller en annen vurderingsform gi læreren et feil bilde av hva du mestrer i et skolefag?
2. Kan det bli for mye fokus på vurdering? Hvordan balanserer lærerne hensynet til vurdering opp mot andre hensyn?
3. Hva skal til for at du skal våge å gjøre feil og lære av dem?
4. Hvor mange vurderingssituasjoner og løpende vurdering mener dere må til for at dere skal ha vist kompetansen deres tydelig nok til at lærerne kan gi en gyldig vurdering av hva dere mestrer?

Samtale om tolkningsfellesskap

Spørsmål til samtale

(Spørsmålene nedenfor kan ha ulik aktualitet på ulike skoler)

Eli Tronsmo påpeker i filmen at det er en fare for feiltolkning ved vurdering. 

1. Hva gjør dere individuelt for å minimere faren for feiltolkning?
2. Hva gjør dere kollektivt (innenfor fagseksjoner eller annet) for å minimere faren for feiltolkning?
3. Hva kan dere gjøre i tillegg for å minimere faren for feiltolkning?
4. Hvordan kommunisere dere til elever, foresatte, overordnede og andre at vurdering - og dermed karakterer - er tolkning og derfor usikkert?

Utprøving

For at lærere skal endre sin praksis, må de øve seg og prøve ut det nye eller justerte de skal utvikle.

Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor (Tiller, 1999 i Baltzersen, 2014).

Vi anbefaler at læreres utprøving av ny eller justert praksis knyttes til prinsipper for aksjonslæring. Baltzersen presenterer fem trinn i en aksjonslæringssyklus:

1. Etabler en aksjonslæringsgruppe. Når lærere skal prøve ut ny eller justert praksis, bør de arbeide i par eller mindre grupper
2. Ta utgangspunkt i et problem. Lærere må prøve ut en ny praksis som de tror vil løse et problem de eller elevene opplever. Lærerne i aksjonslæringsgruppa må selv identifisere og utvikle en problemstilling. En slik avgrensning av en utfordring kan gjøres på grunnlag av samtaler mellom ansatte og elever. Ovenfor, under overskriften Konkrete spørsmål til ansatte og elever, er de samme spørsmålene stilt til både lærere og elever. Ulikheter i svarene fra de to gruppene kan peke mot mulige problemstillinger.
3. Iverksett tiltak (aksjoner). De handlingene som lærerne skal gjøre, bør være konkrete, tydelige og ikke for omfattende, og lærere må prøve en ny eller justert praksis over en viss tid.
4. Samle inn data systematisk. Lærerne bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva de skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ved hjelp av kollegaobsesrvasjon, loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye briller i etterkant.
5. Bearbeid prosessen. Deltakerne bør evaluere denne utviklingsprosessen gjennom tre spørsmål: a) Hva har vi gjort?, b) Hva har vi lært?, c) Hva er lurt å ta med videre?

Mulige problemer og forslag til tiltak

Utprøving av tiltak bør ta utgangspunkt i problemer. Nedenfor peker vi på mulige problemer, og vi foreslår tiltak lærere kan prøve ut for å løse problemet. Disse forslagene vil ha ulik aktualitet på ulike skoler. 

1. Mulig problem: Lærere i samme fag vurderer elevers arbeider ulikt. Forslag til tiltak: Ta med elevarbeider til fagsamarbeid og drøft konkret vurdering av disse arbeidene. Vurderer dere det samme arbeidet likt?
2. Mulig problem: Lærere vurderer elever basert på for ensartede aktiviteter. Forslag til tiltak: Prøv ut ulike metoder for å se elevens kompetanse. Gir ulike aktiviteter ulik vurdering? Samle inn data som kan underbygge en konklusjon.
3. Mulig problem: Lærere opplever at de har et for svakt grunnlag for summativ vurdering. Forslag til tiltak: Undersøk hva denne oppfatningen bygger på.
4. Mulig problem: Læreres vurdering er for lite objektiv - for preget av "bias". Forslag til tiltak: Gjør avtaler med elevene om ulike vurderingsformer som kan redusere læreres "bias". Undersøk systematisk, gjerne i flere fag, om disse tiltakene gir en annen vurdering enn tidligere.