Filmene bygger både på forskning om vurdering og læreres praksis. Filmene tar også utgangspunkt i styringsdokumentene forskrift til opplæringsloven §3 og overordnet del av læreplanen.
Styringsdokumentene om vurdering
Forskrift til Opplæringsloven §3-3 første ledd sier: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs, og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget.
I Overordnet del av læreplanen kap. 2.2. (s. 11) står det blant annet: Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Teoretiske perspektiver og kilder
Filmene bygger på flere teoretiske perspektiver:
En modell for elevvurdering
Fjørtoft og Sandvik (2016) hevder at all vurdering kan sies å bygge på tre grunnleggende prinsipper:
- Vi behøver en teoretisk modell som forklarer hvordan elever utvikler sin kompetanse innenfor et fagområde og som antyder hvordan læring innenfor dette området kommer til syne på ulike måter.
- Hvis en lærer skal vurdere elever, må de gjøre oppgaver eller delta i aktiviteter der vi kan observere prestasjonene deres. Gjennom faglig relevante situasjoner kan elevene både utvikle og dokumentere sin kompetanse.
- Læreren som observerer elevenes læring, må kunne fortolke observasjonene og trekke slutninger om både læringsprosessen og -utbyttet. På grunnlag av denne fortolkningen kan så læreren sette karakter, respondere på elevenes læring eller treffe beslutninger for det videre arbeidet, alt etter hva formålet med vurderingen er.
Summativ og formativ vurdering
Black og Wiliam (1998) skiller mellom summativ og formativ vurdering. Ifølge boka Handbook of formative assessment (Andrade & Cizek, 2010) kan en vurdering kalles summativ hvis den gjennomføres på slutten av et læringsforløp og har som primært formål å kategorisere prestasjonen til en elev eller et system. (Fjørtoft og Sandvik, 2016).
De samme forfatterne sier at en vurdering kan kalles formativ hvis den gjennomføres underveis i et læringsforløp og har ett eller flere av disse formålene:
- identifisere en elevs sterke og svake sider
- gi støtte til lærerne i planleggingen av den videre undervisningen
- gi støtte til elevene i å regulere sin egen læring
- revidering av elevarbeid
- utvikle elevens evne til å vurdere seg selv
- fremme økt autonomi og ansvar for læring hos eleven
(Fjørtoft og Sandvik, 2016).
Referanser
Baltzersen, R. K. (2014) Praksisveilederen i skolen, versjon 1.1. Pressbook. https://pressbooks.pub/praksisveilederen/front-matter/praksisveilederen-i-skolen-versjon-1-0-september-2012/
Black, P. & Wiliam, D. (1998) Assessment and Classroom Learning i Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5:1, 7-74
Fjørtoft, H & Sandvik, L. V. (2016) Vurderingskompetanse i skolen. Universitetsforlaget
Jonsson, A. (2014). Rubrics as a Way of Providing Transparency in Assessment. Assessment & Evaluation in HigherEducation 39 (7): 840–852.
Torrance, H. (2007). Assessment as learning? How the use of explicit learning objectives, assessment criteria and feedback in post‐secondary education and training can come to dominate learning. Assessment in Education, 14(3), 281-294.
Torrance, H. (2012). Formative assessment at the crossroads: Conformative, deformative and transformative assessment. Oxford Review of Education, 38(3), 323-342.
Wiliam, D. (2017). Assessment and learning: some reflections. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 24(3), 394-403.