Filmene bygger både på forskning om vurdering og læreres praksis. Filmene tar også utgangspunkt i styringsdokumentene forskrift til opplæringsloven §3 og overordnet del av læreplanen.
Styringsdokumentene om vurdering
Forskrift til Opplæringsloven §3-3 første ledd sier: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs, og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget.
Teoretiske perspektiver og kilder
Filmene bygger på flere teoretiske perspektiver:
a) Gamlem (2021) peker på 8 tilnærminger til lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet:
- Legg til rette for et læringsorientert skolemiljø som inspirerer og motiverer til læring og utvikling
- Let alltid etter en positiv styrke og mestring hos eleven
- Tilpass arbeidsoppgaver og lærestoff til elevene
- Støtt elevene i læringsarbeidet og gi dem anerkjennelse
- Gi elevene konkrete og læringsfremmende faglige tilbakemeldinger - og utvikle kompetansen deres i å søke, bruke og gi faglige tilbakemeldinger
- La elevene få valgmuligheter
- Legg vekt på elevenes perspektiv i læringsarbeidet
- Ta utgangspunkt i et lærestoff som er relevant og meningsfylt for elevene.
b) Hattie og Timperley (2007) sier at tilbakemeldinger i skolen skjer på fire ulike nivåer:
- Oppgavenivå der lærere eller andre gir respons på hvordan selve oppgaven er løst
- Prosessnivå der man gir respons om hvordan eleven har arbeidet for å løse oppgaven
- Selvreguleringsnivå som handler om hvordan eleven kontrollerer, styrer og regulerer egen læringsprosess.
- Personnivå som er respons rettet mot individet, ofte i form av skryt og positiv tilbakemelding som "Nå var du flink", eller "Du er et geni".
Tilbakemelding på personnivå gir minst støtte til faglig læring. Tilbakemelding på oppgavenivå kan bidra til en resultatorientering mer enn en læringsorientering og kan mangle informasjon om prosessen som er nødvendig for faglig læring.
c) Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning (Nordenbo mfl. 2008) peker på flere kvaliteter ved elevenes læringsmiljø som er avgjørende for elevers læringsutbytte. De tre viktigste faktorene for elevers læring var:
- læreren inngår i en sosial relasjon til eleven
- læreren har kompetanse i å lede klassen
- læreren har fagdidaktiske kunnskaper
d) Howe med flere (2017) viser at klassesamtaler med omfattende elevdeltakelse som hjelper elever til å knytte sammen ulikt lærestoff og til å se sammenhenger (elaborerende samtaler) har positiv effekt på elevers læringsutbytte.
e) Skaalvik og Skaalvik (2018) skiller mellom en læringsorientert og en prestasjonsorientert målkultur:
"En læringsorientert målstruktur vil si at skolen legger vekt på kunnskap og forståelse, på individuell forbedring og innsats [...]og deres resultater vurderes i forhold til målene (mestring) og i forhold til tidligere resultater (fremgang og forbedring).
En prestasjonsorientert målstruktur vil si at skolen legger størst vekt på resultatene, at elevenes resultater sammenlignes med resultatene til andre elever og med resultatene i andre klasser og skoler." (Skaalvik og Skaalvik, 2018, s. 208)
Nerstad (2016) skiller mellom en prestasjonsorientert og en mestringsorientert organisasjonskultur:
Prestasjonskultur handler i hovedsak om at man måler de ansattes prestasjoner opp mot hverandre. Dette skaper intern rivalisering og konkurranse i organisasjonen der noen blir favoritter og fremheves som suksessrike.
Mestringskultur derimot, handler om å gi alle en mulighet for utvikling og læring, uten at de blir sammenlignet med andre ansatte. Her fokuserer man på innsats, utvikling, læring og samarbeid slik at alle kan oppleve mestring.
(Myhre, 2020)
Referanser
Amundrud, A., Rasmussen, I. & Warwick, P. (2022). Teaching talk for learning during co-located microblogging activities. Learning, Culture and Social Interaction. ISSN 2210-6561. 34(100618). doi: 10.1016/j.lcsi.2022.100618.
Amundrud, A., Smørdal, O. & Rasmussen, I. (2021). #Fact or #opinion: the educational design of a microblogging activity intended to engage students in productive interactions. Technology, Pedagogy and Education. ISSN 1475-939X. doi: 10.1080/1475939X.2021.1991997. Fulltekst i vitenarkiv
Arnold, J. (2022). Prioritising students in Assessment for Learning: A scoping review of research on students' classroom experience. Review of Education, 10(3), e3366.
Gamlem, S. M. (2021) Vurdering for lærelyst og mestring. Fagbokforlaget
Gamlem, S. M. (2022). Tilbakemelding og vurdering for læring, 2. utg. Gyldendal
Hattie, J. & Timperley, H. (2007) The power of feedback. review of Educational Research, 77(1), 81-112
Hirsh, Å. (2020). When assessment is a constant companion: Students’ experiences of instruction in an era of intensified assessment focus. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 6(2), 89-102.
Howe, C., Hennessy, S., Mercer, N., Vrikki, M. & Wheatley, L. (2019) Teacher–Student Dialogue During Classroom Teaching: Does It Really Impact on Student Outcomes?, Journal of the Learning Sciences, 28:4-5, 462-512, DOI: 10.1080/10508406.2019.1573730
Littleton, K. & Mercer, N. (2013) Interthinking: putting talk to work. Abingdon: Routledge.
Lødding, B., Seland, I. & Prøitz, T. (2016) Kampen om karakteren. Elevers motspill i møte med læreres vurderingspraksis i videregående skole. Sosiologi i Dag, 46, nr 3-4/2016, 87-109 http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1300
Mercer, N., Hennessy, S. & Warwick, P. (2017). Dialogue, Thinking Together and digital technology in the classroom: Implications of a continuing line of inquiry for developing dialogic teaching practices. International Journal of Educational Research, Volume 97, 2019, Pages 187-199.
Mercer, N. & Warwick, P. (2017) Identifying and assessing students’ spoken language skills. Impact, 1, 15-17.
Myhre, M. F. (2020). Påvirker forankringsgraden av et HRM-system kulturen i en organisasjon? Masteroppgave. Høgskolen i Molde.
Nerstad, C.G.L. (2016). «Motiverende arbeidsklima.» I Buch, R., Dysvik, A. & Kuvaas, B. (red.) Produktiv motivasjon i arbeidslivet, Cappelen Damm Akademisk
Nordenbo, S.E. et al. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole: et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. København, Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning.
Rafaelsen, F. (2013). Godt læringsmiljø bidrar til læring. Dette vet vi om motivasjon og lærelyst, Læringsmiljøsenteret, Univsersitetet i Stavanger. https://www.uis.no/nb/laringsmiljosenteret/skole/dette-vet-vi-om-motivasjon-og-laerelyst#/
Rasmussen, Ingvill & Rødnes, Kari Anne (2020). Dialog + microblogging = flerstemmighed? I Dysthe, Olga; Ness, Ingunn Johanne & Kirkegaard, Preben Olund (Red.), Dialogisk pædagogik, kreativitet og læring. Forlaget Klim. ISSN 9788772044323. s. 217–249.
Skaalvik, E.,M. & Skaalvik, S. (2018) Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjpon og læring. 3. utgave. Universitetsforlaget.
van de Pol, J., Mercer, N. & Volman, M. (2019) Scaffolding Student Understanding in Small-Group Work: Students’ Uptake of Teacher Support in Subsequent Small-Group Interaction, Journal of the Learning Sciences, 28:2, 206-239, DOI: 10.1080/10508406.2018.1522258