For at lærere skal endre sin praksis, må de øve seg på, og prøve ut den nye praksisen. Aksjonslæring er en godt egnet metode for å utvikle ny praksis sammen med andre kollegaer.
Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor (Tiller, 1999 i Baltzersen, 2014).
Vi anbefaler at læreres utprøving av ny eller justert praksis knyttes til prinsippene for aksjonslæring. Baltzersen presenterer fem trinn i en aksjonslæringssyklus:
-
Etabler en aksjonslæringsgruppe
Når lærere skal prøve ut ny eller justert praksis, bør de arbeide i par eller mindre grupper
-
Ta utgangspunkt i et problem
Lærere må prøve ut en ny praksis som de tror vil løse et problem de eller elevene opplever. Lærerne i aksjonslæringsgruppa må selv identifisere og utvikle en problemstilling. En slik avgrensning av en utfordring kan gjøres på grunnlag av samtaler mellom ansatte og elever. Ovenfor, under overskriften Konkrete spørsmål til ansatte og elever, er de samme spørsmålene stilt til både lærere og elever. Ulikheter i svarene fra de to gruppene kan peke mot mulige problemstillinger.
-
Iverksett tiltak (aksjoner)
De handlingene som lærerne skal gjøre, bør være konkrete, tydelige og ikke for omfattende, og lærere må prøve en ny eller justert praksis over en viss tid.
-
Samle inn data systematisk
Lærerne bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva de skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ved hjelp av kollegaobsevasjon, loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye briller i etterkant.
-
Bearbeid prosessen
Deltakerne bør evaluere denne utviklingsprosessen gjennom tre spørsmål: a) Hva har vi gjort?, b) Hva har vi lært?, c) Hva er lurt å ta med videre?