Det kan virke skremmende for læreren å gi fra seg kontrollen over hva som skal vurderes, men det handler mer om å invitere elevene inn enn å overlate alt til dem. Å lage vurderingsrubrikker sammen, er en øvelse som ivaretar denne balansen.
En god plan for året sikrer både at elevene får anledning til å trene på den kompetansen vi vil at de skal utvikle og at de får vist den på flere og varierte måter.
Da faglaget i naturfag ved Ullern videregående skole i Oslo skulle forberede seg til LK-20, startet de arbeidet med å stille seg spørsmålet «hva er det viktigste vi vil at elevene skal sitte igjen med når de har hatt ett år med naturfag?» Svarene som kom opp var ganske ulike.
Her forteller rektor ved Lambertseter videregående skole i Oslo hvordan hun innledet en planleggingsdag for sitt personale. Hun rammer inn og setter søkelyset på profesjonsfellesskapets arbeid med forståelse av handlingsrommet som lærerne har i (slutt-) vurdering.
Hvordan kan underveisvurderingen i matematikk være preget av dialog mellom lærer og elev om elevens kompetanseutvikling i faget? Eirik Holteberg Vold, fagkoordinator i matematikk og lærerspesialist på Kuben videregående skole i Oslo, er opptatt av dette.
Hvordan planlegge for aktiviteter som skaper forståelse? Et praksiseksempel på mappevurdering i geografi fra Frederik II videregående skole i Fredrikstad.
Et faglag i naturfag på Ullern videregående skole i Oslo deler sine erfaringer og refleksjoner om forholdet mellom underveis- og sluttvurdering i samtale med frikjøpt ressursleder i FIKS, Siv Jacobsen. Lærerne er samstemte på verdiforankringen de deler - at de leter etter elevens kompetanse underveis.
Hvordan kan elevene lære gjennom refleksjon? Kan dette være en del av vurderingsgrunnlaget? Og kan mappevurdering være løsningen? Dette praksiseksempelet fra Frederik II vgs i Fredrikstad belyser disse spørsmålene.
