Skolens handlingsrom i sluttvurdering

Her forteller rektor ved Lambertseter videregående skole i Oslo hvordan hun innledet en planleggingsdag for sitt personale. Hun rammer inn og setter søkelyset på profesjonsfellesskapets arbeid med forståelse av handlingsrommet som lærerne har i (slutt-) vurdering. 

Ved inngangen til vårterminen ønsket skolens ledelse å bruke en planleggingsdag på spørsmålet «Hvordan samler vi informasjon om elevenes kompetanse på varierte måter frem til standpunktvurderingen i juni?» 

Bildet kan inneholde: briller, smil, visjon omsorg, erme, halsbånd.
Siv Jacobsen, rektor og ressursleder i FIKS Foto: Shane Colvin

Formålet var at profesjonsfellesskapene på skolen skulle bruke dagen til å få en mer omforent forståelse av handlingsrommet som skolen og lærerne har, hvordan lærerne konkret kan planlegge vårens vurderingsarbeid og hvilke dilemmaer de må regne med å støte på. Diskusjonene kretset rundt utsagnet "Elevene skal ha fått høve til å vise kompetanse sin på fleire og varierte måtar"

Plandagen startet med at jeg innledet og rammet inn drøftingene ved å ta utgangspunkt i modellen over. Nederst i denne teksten kan du lese om min teoretiske innramming av handlingsrommet.

Hvilke indre grenser finnes på skolen vår?

Etter den teoretiske innrammingen gav jeg personalet, basert på min kunnskap om praksisen på vår skole, noen eksempler på hypoteser jeg mener det er verdt å undersøke nærmere. Er det slik jeg tror eller ikke? I hvilken grad er vår praksis innenfor trangere grenser enn det de ytre grensene innebærer?

For å sparke i gang diskusjonen om dagens tema, satt lærerne i tverrfaglige grupper. Gruppene skulle bruke en variant av den didaktiske metoden «beslutningsspillet» når de drøftet tildelt påstand om vurdering. Denne arbeidsmåten er personalet vant til, og de kjenner «spillereglene».

Beslutningsspillet i kulepunkter:

  • Passer til grupper opp til 5-7 deltagere
  • Formålet er at alle må ta stilling og begrunne eget synspunkt
  • Man kan gi gruppene flere påstander å ta stilling til – legg kort på bordet med teksten ned. De trekker ett og ett kort, og spiller ferdig en runde (en påstand) av gangen
  • En runde foregår slik: Førstemann trekker et kort, tar stilling og begrunner. Den til høyre får kortet, tar stilling og begrunner osv. Dette gjentas rundt hele bordet. Den som trakk kortet oppsummerer og konkluderer runden. Så trekkes eventuelt neste kort.

Etter denne innledningen delte vi personalet opp i avdelingsvis arbeid før lærerne gikk til fagteam for å legge den konkrete planen for vurdering i siste termin og sluttvurderingen i juni.

Spørsmål til ettertanke:

  1. Hva er dine hypoteser om grensene for praksis i ditt lærerteam?
  2. Skiller praksis i ditt lærerteam seg fra skolens praksis?
  3. Hvor befinner de indre grensene seg på din skole?
  4. Hvor kunne du tenke deg å utfordre vurderingspraksis i ditt team/på skolen?

 

Teoretisk innramming av skolens handlingsrom

«Handlingsrommet» er et begrep som er hentet fra Bergs (1999) arbeid med skolekultur. Egil Hartberg (2020) har tilpasset Bergs modell til skolenes arbeid med vurdering, og det er denne tilpassede modellen jeg brukte sammen med mitt personale på denne planleggingsdagen.

Når vi snakker om handlingsrommet for skolens arbeid med vurdering, er det lovgiver som trekker opp de ytre grensene for skolens handlingsrom ved for eksempel Opplæringsloven eller Forskrift til Opplæringsloven. Eksempler, støttemateriell og utdypinger som Utdanningsdirektoratet gir vil også kunne være med å konkretisere de ytre grensene.

Når vi har god kunnskap om hva de ytre grensene innebærer, vil vi ganske sikkert oppdage at skolens vurderingspraksis ikke alltid er i samsvar med dem. En ytre grense kan for eksempel være at kompetansemålene i LK20 er åpne for at elever og lærere både kan velge innhold og arbeidsmåter i større grad enn før. Dette vil få implikasjoner for vurdering. Men, benytter vi oss av mulighetene som ligger i denne valgfriheten?

Når vi går inn i praksis, vil vi kanskje oppdage at vår vurderingspraksis befinner seg innenfor noen «trangere» grenser. Disse «indre grensene» kan variere mellom fagteam og avdelinger på skolen. De indre grensene kan for eksempel skyldes skolekultur, ulike erfaringer fra praksis, den utdanningen lærerne har, fagtradisjoner eller allmenn oppfatning.

Dersom vi ikke stiller kritiske spørsmål til vår egen praksis kan vi også risikere at praksis befinner seg utenfor de ytre grensene uten at vi oppdager det. Et nærliggende eksempel er at Forskrift til Opplæringsloven er oppdatert, og et nytt moment er nå at vurdering skal bidra til lærelyst. Er det vår praksis i dag? Vi kan i hvert fall ikke la være å diskutere hva vi forstår med lærelyst, og hvordan vurdering kan bidra til dette. Da kan vi risikere at vår praksis til slutt ender utenfor de ytre grensene.

Gjennom diskusjoner i profesjonsfellesskapet kan vi gjøre eksplisitt hva vi forstår med vurdering, hva de ulike formålene med vurdering er underveis og hvordan det vektlegges hos oss. Vi kan la våre verdier og identiteten som «vurderer» bli tydeligere for hverandre. Her må vi tørre å utfordre hverandre for om mulig å komme frem til det vi lokalt mener er «den ideelle praksis», og vi må ha mot til å utfordre både vår eksisterende praksis, og de ytre grensene som lovgiver trekker opp.

Kilder

 

 

Av Siv Jacobsen, rektor på Lambertseter vgs. og ressursleder i FIKS
Publisert 10. mai 2022 14:51 - Sist endret 10. jan. 2024 14:43
Del på e-post