For å få til en kontinuitet i denne dialogen er Eirik opptatt av å teste ut hvordan man kan bruke kjerneelementene som verktøy. Disse bør også bli sentrale i vurderingen i faget, mener Eirik. I tillegg jobber han karakterdempet, og gir elevene kun karakter to ganger i året.
Bakgrunnen for valgene til Eirik kan du lese om nederst i denne teksten.
Metoder for dialog
Eirik har prøvd ut ulike metoder for å få til mer dialog rundt elevenes kompetanse underveis. Her får du presentert noen av dem:
1. En- til en-samtaler
“Jeg har flere en- til en-samtaler pr. semester. I første termin har jeg hatt tre samtaler med hver elev. I starten av året setter jeg av de siste fem minuttene av hver time til en en-til-en-samtale med elevene for å få relasjonen raskt i gang”, sier Eirik. I denne samtalen kan man også få kartlagt ambisjonsnivået til eleven. På den måte blir det lettere for lærer og elev å ha en samtale om nivå på kompetanse senere i året, uten å måtte forholde seg til en karakter. Den andre av samtalene er knyttet til midtveisvurdering og den siste er ved terminslutt.
Nedenfor er det noen eksempler på tilbakemeldinger fra terminprøve og til halvårsvurdering som Eirik har gitt. “Det hjelper at jeg også gir de tilbakemeldingene muntlig og forklarer hva de skal gjøre videre, sier Eirik. “Mange har fått muntlig beskjed om en refleksjonsøvelse de skal prøve ut når de jobber med matteoppgaver framover. Når jeg gir tilbakemeldingene muntlig, blir det en dialog og det gjør det lettere å minne elevene på det i etterkant også».
Eirik presiserer at han ser på samtaler med elever som den viktigste underveisvurderingen. Et viktig poeng er at han i disse samtalene forsøker å ha en dialog om elevenes samlede kompetanse, det betyr alt de har gjort i One Note, på prøver, eller vist av kompetanse i timen. På den måten mener Eirik han får til en mer helhetlig vurderingspraksis, der ikke kun formelle vurderinger som prøver, har en viktig plass i underveisvurderingen.
2. Bruk av kjerneelementene i læringsdialogen
Når jeg har samtalen med Eirik, har vi kommet til begynnelsen av februar. Elevene i matematikk R1 har nå et prosjekt fram til vinterferien der de jobber med programmering og utforsking som metode. «Vi skal ha en vurdering før vinterferien hvor nesten all vurdering er samtaler underveis i prosjektarbeidet, og fokus på resultat er mindre viktig. I denne perioden er jeg opptatt av å vurdere kjerneelementene”, sier Eirik. Samtalene han skal ha med elevene i, er knyttet til denne matrisen:
I denne matrisen har Eirik plukket ut viktige begrep fra kjerneelementene i faget og forsøkt å se på hva det betyr å ha kompetansen i disse begrepene på ulikt nivå. Gjennom dialogen med elevene får han testet ut om det er mulig å oppnå en felles forståelse med elevene knyttet til disse begrepene og nivåene, og om det fungerer som en rettesnor for elevene i deres videre arbeid.
3. Skriftlig dialog i tilbakemeldingene
Elever melder ofte tilbake at de forstår tilbakemeldingene best når de gis muntlig. Likevel er det også klare fordeler med skriftlige tilbakemeldinger. For lærere som har mange elever er det vanskelig å få til jevnlige muntlige samtaler med alle. Når elevene får skriftlige tilbakemeldinger, blir de dessuten liggende i deres system, slik at de kan ta det fram igjen for å jobbe videre med det. Ulempen med skriftlige tilbakemeldinger er derimot at det i liten grad oppmuntrer til dialog.
Eirik har utforsket det dialogiske elementet i skriftlige tilbakemeldinger i ved bruk av videoinnleveringer i OneNote. Elevene spiller inn en kort video der de kan vise, forklare og reflektere rundt løsningen av en oppgaven. «Jeg bruker OneNote til å gi tilbakemeldinger skriftlige. Jeg liker refleksjonsvideoer, fordi det fanger opp svært mye av hva elevene forstår og viser av kompetanse. Det gjør det lettere å gi spesifikke tilbakemeldinger», sier Eirik.
Nedenfor ser dere et eksempel på dette der eleven jobber videre med tilbakemeldingen slik at det blir en skriftlig dialog i One Note:
Dialog med eller uten karakter
På Kuben jobbes det karakterdempet på Vg1 og Vg2. I tillegg til halvårs- og stanpunktvurdering, kan elevene få en karakter midt i semesteret, til midtveisvurderingen. Jeg spør Eirik om han gir karakter til midtveisvurdering: «Nei, kun ved halvårsvurdering og standpunkt. Elevene får beskjed om at disse vurderingene er en helhetsvurdering basert på det de har vist i terminen. Hvis jeg føler det er hensiktsmessig for å begrunne halvårsvurderingen, kan jeg si noe om hvilken karakter terminprøven alene ville ha fått.», svarer Eirik. Han synes det er fint å bruke hele terminen til å danne seg en bilde av elevene kompetanse.
Mange lærere synes det er vanskelig å få elevene til å forstå hvilket kompetansenivå de ligger på i faget, når de ikke bruker karakter. Hva tenker Eirik om dette? ”Dette er kanskje det vanskeligste øvelsen. Min tilnærming til dette er å gjennom samtalen høre hva ambisjonen til eleven er. Deretter snakker vi rundt hvor realistisk ambisjonene er på nåværende tidspunkt, hva som kreves for å oppnå dette, og at det kan være lurt å sette seg delmål på veien dersom ambisjonene spriker veldig fra realiteten.”, avslutter Eirik.
Bakgrunn for valgene Eirik har gjort
Valgene Eirik har gjort støtter seg både på vurderingsforskriften og vurderingskulturen på skolen.
Vurderingsforskriften §3-10 presiserer at underveisvurderingen skal være en integrert del av opplæringen, og i overordnet del av Fagfornyelsen er det presisert at kartlegging og observasjon av elevene skal være sentralt i vurderingsarbeidet (3.2: Undervisning og tilpasset opplæring). Utdanningsdirektoratet legger på sine sider om vurdering vekt på læringsdialogen; der elevene får innsikt i egen læringsprosess, mens læreren får informasjon om elevens læring (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/folg-med-pa-laringen/). Alt dette peker mot en praksis der tilbakemeldingene som en kontinuerlig dialog om læring mellom lærer og elev blir viktig.
På Kuben Vgs har vi på Vg1 og Vg2 innført en midtveisvurdering midt i hvert semester på Vg1 og Vg2. Dette er et forsøk på å skape dialog rundt elevenes samlede kompetanse i faget, så langt det er mulig ut fra fagets progresjon. Midtveisvurderingen vil ofte bestå av en egenrefleksjon hos elevene knyttet til egen kompetanse og en skriftlig tilbakemelding fra lærer eller en muntlig samtale. Det er ingen tvil om at en muntlig samtale er det elevene setter mest pris på, men dersom alle elever skal ha samtaler i alle fag, kan det blir svært mange samtaler, ikke minst for lærere som har flere hundre elever, derfor må det ofte gjøres noen prioriteringer her.