Dette eksempelet er tatt fra engelsk fellesfag VG1 og handler om hvordan vi kan planlegge året baklengs for gradvis å utvikle elevenes kompetanse fram mot sluttvurderingen. Baklengs planlegging vil kort si at vi starter med å identifisere hva slags kompetanse vi ønsker at elvene skal ha ved slutten av opplæringen, deretter ser vi på hva som er hensiktsmessige måter for elevene å vise denne kompetansen, og så planlegger vi for læringsaktiviteter, lærestoff og vurderinger som bygger ønsket kompetanse gjennom året.
Før vi planlegger hvordan elevene skal vise sin sluttkompetanse, må vi altså drøfte hvordan kompetanse ser ut i nettopp dette faget. Henning Fjørtoft sier i sin bok Effektiv planlegging og vurdering at «vi må ha solid innsikt i hva slags kunnskaper, ferdigheter og forståelse elevene skal ha etter undervisningen før vi kan planlegge den, og vi må vite hvordan elevene skal vise oss sin læring.» (Fjørtoft, 2016). Vi tar utgangspunkt i både kompetansemål, kjerneelementer og teksten «Om faget» når vi drøfter dette.
Deretter planlegger vi hva som er hensiktsmessige måter for elevene å vise oss sin sluttkompetanse. I denne planen har vi valgt en kombinasjon av mappevurdering og en fagsamtale som elevene skal planlegge og gjennomføre i grupper. Dette vil gi elevene mulighet til å jobbe med flere produkter over tid og å foredle disse helt til slutten av opplæringen, det som i kompetansebegrepet beskrives som «kjente situasjoner». I tillegg får de mulighet til å vise kompetanse i «ukjente situasjoner» gjennom fagsamtalen.
For å sikre gradvis progresjon og kompetansebygging, er det viktig at vi legger en god plan for læringsaktiviteter og underveisvurdering. I eksempelet er hver enkelt temaperiode bygget opp rundt sentrale læringsaktiviteter som er valgt ut for helt bevisst å bygge og trene ferdigheter som skal vises i vurderingsproduktene elevene skal produsere i denne perioden. I tillegg er det lagt inn en progresjon med økende kompleksitet i vurderingsproduktene fra periode til periode som gjør at fremovermeldinger på ett produkt både kan brukes til å forbedre dette produktet med tanke på mappevurdering, men også inn i arbeidet med neste produkt.
Vi jobber kontinuerlig med vurderingsaktiviteter gjennom hele temaperioden og all vurdering er prosessorientert. Arbeidet foregår i flere sløyfer, gjennom både egen- og hverandrevurdering, samt innlevering av utkast med tilbakemeldinger fra lærer. Skriftlige refleksjoner og elevsamtaler er også viktige for at elevene kan forstå hvilket faglig nivå de er på, hvordan de kan komme seg videre, og for å sikre at lærerens tilbakemeldinger er mest mulig nyttige for å hjelpe dem med dette.
En slik måte å strukturere året på, sikrer både at elevene får vist sin kompetanse på flere og varierte måter, samtidig som det sikrer kontinuitet, fordi elevene kan ta med tilbakemeldinger fra en periode til den neste. Elevene har også anledning til å forbedre produktene i mappa helt frem til sluttvurderingsperioden. Læreren kan fange opp kompetanse gjennom læringsaktivitetene, og siden flere av disse går igjen i flere temaperioder, vil elevene få anledning til å utvikle denne kompetansen over tid.