Mitt sted - Mappevurdering i geografi

Hvordan planlegge for aktiviteter som skaper forståelse? Et praksiseksempel på mappevurdering i geografi fra Frederik II videregående skole i Fredrikstad.

Mitt sted

Undervisningsopplegget «Mitt sted» er utarbeidet av Øystein Ringstad Kristiansen.

Når elevene starter undervisningen i faget geografi, begynner de samtidig med oppgaven «Mitt sted»:

Dette er en oppgave som følger deg gjennom hele skoleåret. Du skal lage en        mappe med dine vurderingsoppgaver, og mappa vil være en del av                      standpunktvurderingen i faget.

Undervisningen vil være tett knyttet til arbeidet med oppgaven. Du skal jevnlig levere inn en bearbeidet versjon som viser at du har forstått og reflektert over temaene vi jobber med. Vurderingskriteriene utarbeider vi sammen.

Velg et sted som du har tilknytning til. Det kan være sted du har besøkt selv, et sted du ønsker å besøke, et sted som er knyttet til etternavnet ditt eller et sted du er nysgjerrig på. Skriv en fagtekst.

Du skal fokusere på følgende temaer i teksten din: naturgrunnlaget, ressursgrunnlaget, næringsliv, bosetting og befolkningsstruktur.

Oppgaven har lav inngangsterskel og stor takhøyde

Fagoppgaven starter med å gi elevene konkrete oppgaver for å bygge kunnskapsgrunnlag i faget. Første halvår jobber elevene med spørsmål som for eksempel: Hvordan er topografien og klimaet? Har det skjedd eller kan det skje naturkatastrofer på stedet? Forklar hvorfor. I denne fasen trener elevene på å kritisk vurdere kilder og gjenkjenne relevant informasjon. Målet er at elevene skal kunne bruke kunnskapen til å gjenkjenne geografiske forhold på sitt eget valgte sted.

Før jul skal elevene presentere stedet for medelever. Under presentasjonen tar de utgangspunkt i de geografiske temaene de har jobbet med så langt. På bakgrunn av vurderingskriteriene skal gi hverandre muntlig respons. Grunnleggende ferdigheter i geografi innebærer blant annet at elevene skal kunne «[…] presentere eige arbeid med geografiske tema og å kunne forklare og drøfte problemstillingar ved å argumentere, lytte og gi respons».

Et viktig element for å drive oppgaven fremover gjennom skoleåret er fastsatte frister for innlevering. Eleven står også fritt til når som helst å forbedre oppgaven på bakgrunn av tilbakemeldinger fra lærer, medelever eller andre ressurspersoner. Dette kan skape en interesse hos elevene som fører til at de bevisst leter etter informasjon som er relevant for stedet de fordyper seg i.

Vurdering

Vurderingskriteriene er viktig, og elevene er med på å utarbeide dem i to etapper. Første runde er i begynnelsen av skoleåret. Da skal elevene sammen med faglærer sette opp kriterier for oppgaven fra nybegynner til ekspert. I arbeidet med å utarbeide kriterier leser elevene modelltekster. Her får de se eksempler på hvordan elevtekstene kan se ut tidlig i skoleåret og hvordan tekstene utvikler seg fram til innlevering og standpunktvurdering. Etter jul blir kriteriene revidert. Da har elevene mer kunnskap og større forståelse som de kan bruke til å vurdere hva som kjennetegner en god oppgave.

I standpunktvurderingen for geografi står det at «[…] elevene skal få vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenking, i ulike samanhengar. Læraren skal setje karakter i geografi basert på kompetansen eleven har vist når eleven har brukt kunnskapar og ferdigheiter i kombinasjon».

Oppgaven som elevene nå har arbeidet med gjennom hele skoleåret skal være en del av standpunktvurderingen. Først skal elevene levere oppgaven som et skriftlig arbeid. Deretter skal elevene i grupper på tre delta i en fagsamtale. I fagsamtalen får de spørsmål som utfordrer dem til å diskutere problemstillinger knyttet til natur og menneske, og de skal kunne reflektere over egen læringsprosess. Dette er et eksempel på mappevurdering i geografi som inngår i standpunktvurderingen i faget.

Av Kristine Hollup og Maria Hurrød, Frederik II vgs.
Publisert 10. mai 2022 10:34 - Sist endret 10. jan. 2024 14:24