«Story of Fredrikstuff»
Gjennom læringsaktivitetene i prosjektet «Story of Fredrikstuff» skal elevene i grupper undersøke livsløpet til et produkt produsert eller designet lokalt. Elevene skal kontakte en lokal bedrift som produserer eller designer et produkt de vil fordype seg i. Gjennom seks uker skal elevene følge produktet fra «vugge til grav» - og aller helst tilbake til vugge. Lærerteamet har utformet et tverrfaglig prosjekt med naturfag, samfunnskunnskap og geografi som bærende fag og norsk og engelsk som støttefag. Prosjektet har som formål å utfordre og utvikle elevenes kritiske tenkning og etiske bevissthet, og det skal, som det står i opplæringens verdigrunnlag, «utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet, og dermed også våre samfunn». Læringsprosessen dokumenteres gjennom vurderingsoppgaver som inngår i mappevurdering.
Økende kompleksistet
Prosjektet er delt inn i 9 steg med økende kompleksitet. I de første stegene skal elevene tilegne seg et fagspråk og en faglig kunnskap og de skal utvikle forståelse gjennom varierte situasjoner og oppgaver. Kunnskapen og forståelsen trenger de for å kunne løse de tverrfaglige problemstillingene som de møter i de neste stegene.
De første stegene handler om å innhente informasjon, analysere og bruke den for å kartlegge livsløpet til produktet de har valgt. Her skal elevene jobbe med ressursbruk, logistikk, økonomi, bærekraftig produksjon og markedsføring.
Videre skal elevene på bakgrunn av kunnskapen de har opparbeidet seg, reflektere over etiske problemstillinger. Refleksjonen skal bidra til en kunnskapsbasert forståelse og vise elevene at å finne løsninger på store samfunnsutfordringer er en kompleks og nyansert øvelse. De får spørsmål som: Hva kan vi som forbrukere gjøre for å forhindre uetisk forbruk? Hvilke narrativer om produktets livsløp møter dere i arbeidet med å kartlegge dette livsløpet? Er dere kritiske til noen av disse og i så fall hvorfor? Til slutt skal elevene kartlegge innovasjon knyttet til produktet og også bidra med egne innovative løsninger som kan gjøre produktet de undersøker mer bærekraftig. Gjennom dette siste steget skal elevene reflektere over tenkemåter og teknologi, som er sentrale elementer i underveisvurderingen.
Refleksjon og kritisk vurdering
Hver uke skal elevene inn i «Veksthuset». Dette er en økt som utfordrer elevenes refleksjon og kritiske vurdering. I «Veksthuset» utfordres elevene til å sette ord på sin egen læringsprosess og de må synliggjøre fagkompetansen de opparbeider seg. Elevene vil møte mange av de samme spørsmålene i løpet av de seks ukene, men gjennom jevnlige samtaler, og med økende faglig forståelse, legges det til rette for at elevene utvikler sin kompetanse i å reflektere, vurdere og argumentere.
I underveisvurderingen i samfunnskunnskap står det at «elevene viser og utvikler kompetanse når de reflekterer over forhold i samfunnet og kritisk vurderer og diskuterer ulike sammenhenger og perspektiver». I underveisvurderingen i geografi og naturfag er det også understreket at elevene skal få mulighet til å vise kompetanse gjennom refleksjon. Derfor har trening i å reflektere, og at elevene viser hva de har forstått, fått stor plass i prosjektet gjennom «Veksthuset». Samtalene er et viktig ledd i kartleggingen av elevenes kompetanse, og lærerne bruker dette når de skal veilede elevene videre i læringsprosessen.
Mappevurdering og gruppesamtale
Gjennom stegene er det ulike vurderingsoppgaver som hver elev samler i sin mappe. I norsk skal elevene skrive en kronikk, i geografi og samfunnskunnskap tar vurderingen utgangspunkt i logg og refleksjonene fra «Veksthuset». I naturfag er det en fagsamtale midtveis i prosjektet. Slik jobber lærerne for at elevene har den grunnleggende faglige forståelsen de trenger for å kunne jobbe med de tverrfaglige problemstillingene.
Prosjektet avsluttes med en muntlig gruppepresentasjon med påfølgende gruppesamtale der både medelever og lærere er aktive og stiller spørsmål. «Story of Fredrikstuff» gir elevene mulighet til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter. I mappa fra prosjektet tar elevene med seg flere vurderingsoppgaver som de har utarbeidet og forbedret gjennom ukene. Dette er et eksempel på hvordan mappevurdering kan danne grunnlag for en del av standpunktvurderingen.