Digitaliseringen av grunnopplæringen har pågått over to tiår uten en samlet nasjonal oversikt. Til tross for enkelte spørreundersøkelser, har få prosjekter sett samlet på utdanningspolitikken, internasjonal forskning og lærernes perspektiv.
Utdanningsdirektoratet har derfor initiert og finansiert et prosjekt om digitaliseringen av grunnopplæringen. På ett år har forskere ved Kunnskapssenteret for utdanning (UiS) sammen med Ola Erstad fra Institutt for pedagogikk, Øystein Gilje i FIKS og to forskere fra Høgskulen i Volda gitt et framtidig kunnskapsgrunnlag.
Dekomp ga rekordstor deltagelse
Sluttrapporten gir både en samlet oversikt over hvordan digitalisering har blitt beskrevet i norsk utdanningspolitikk, en gjennomgang av internasjonal forskning og anbefalinger for framtidig forskning.
I tillegg har nærmere 2500 lærere deltatt i det det som trolig er den største lærerundersøkelsen noensinne om digital undervisning i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført i tre regioner i Norge der de tre involverte institusjonene over flere år har samarbeidet med kommuner i Desentralisert ordning.
– Vi er utrolig takknemlige for at så mange lærere og skoleledere deltok i denne viktige spørreundersøkelsen. Selv om elevenes stemme har vært ganske tydelig i Monitor-undersøkelsene over mange år, har det sjelden vært med flere enn 200-300 lærere. Nå har vi et helt annet grunnlag for å analysere faglige og trinnvise forskjeller med digital undervisning.
Det sier Øystein Gilje som har ledet arbeidet med å distribuere undersøkelsen til kommuner som FIKS har et partnerskap med.
– Undersøkelsen viser at lærere etterspør god, teknologisk infrastruktur og solide rammer.
Undersøkelsen viser at åtte av ti lærere mener undervisningen deres blir både mer variert, dagsaktuell og tilpasset hver enkelt elev når de kan bruke digitale ressurser og verktøy.
– Variasjon og tilpasset undervisning er noe vi har kjent til lenge, men nå viser svarene i denne undersøkelsen at flertallet blant lærere som mener dette er større enn vi trodde, sier Gilje.
Han framhever at rapporten gir et godt grunnlag for å arbeide videre med digital kompetanse:
– Undersøkelsen viser tydelig at lærere etterspør god, teknologisk infrastruktur og solide rammer. I tillegg må vi ha kunnskap om hvordan man legger til rette for kompetanseutvikling og system, samt løsninger man kan samles om.
Har systematisert over 200 kunnskapsoversikter
En av de største oppgavene i prosjektet har vært å gå gjennom de godt over 200 internasjonale kunnskapsoversiktene om digitale ressurser, mobil teknologi og digital kompetanse.
En syntese av funnene fra disse undersøkelsene er beskrevet i hovedrapporten og i tillegg er det utviklet et svært detaljert vedlegg:
– For masterstudenter, doktorgradsstudenter og forskere er det vedlegget som følger rapporten en gullgruve, sier professor Ola Erstad som har bidratt i prosjektet fra Institutt for pedagogikk.
– Dagens situasjon er preget av fragmentert forskningsinnsats og liten av grad av koordinering.
Det er særlig naturfag, matematikk og språkfag som er mye belyst i oversiktene. Samtidig har forskerne funnet ut at det er en rekke temaer og fag det er lite forsket på.
– Dagens situasjon er preget av fragmentert forskningsinnsats og liten av grad av koordinering. Dette er uheldig, og kan hindre at vi kommer videre i kunnskapsutviklingen, sier Erstad.
Her kan du lese sluttrapporten fra GrunnDig-prosjektet
Her kan du lese vedlegget fra GrunnDig-prosjektet
Du kan lese mer om GrunnDig prosjektet på Kunnskapssenter for Utdanning sine sider, samt hos Utdanningsdirektoratet.