På denne konferansen har UiO sin nye enhet FIKS invitert internasjonale forskere som har arbeidet med praksisnær forskning i nærmere fire tiår.
Vi håper du har anledning til å sette av denne dagen, og inviterer deg og kollegaer til en dag med faglig diskusjon om hvordan vi i årene med fagfornyelse kan utvikle kompetanse både i skolesektoren og i UH-sektoren for øvrig etter intensjonene i Stortingsmelding 21 (2016/17)
Påmeldingen er stengt
Program
Konferansen foregår i Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus
08.30 - 09.00 Registrering og kaffe/te i Universitetsbibliotekets foajé
09.00 - 09.30: Velkomst i Auditorium 1 ved Sten Ludvigsen og Øystein Gilje
09.30 - 10.20: Professor Catherine Snow, Harvard University, US
"Research-practice partnerships: SERP"
10.20 - 10.40: Pause med kaffe/te
10.40 - 11.30: Professor Neil Mercer, University of Cambridge, UK
"Classroom talk and children's oracy skills"
11.30 - 12.15: Lunsj
12.15 - 13.45 Parallelle workshops. Se utdypende beskrivelser under "Parallelle workshops"
- Betydningen av lederstøtte: Ledelse som drivkraft for utvikling. Jorunn Møller og Ann Elisabeth Gunnulfsen
Auditorium 1, Georg Sverdrups hus
- Kritisk tenkning og problemløsning i norsk skole: Integrert, målbart, og lærbart? Anders Kluge og Jan Dolonen
Auditorium 3, Helga Engs hus
- Kunsten å gi gode læringsfremmende tilbakemeldinger. Marte Blikstad-Balas
Auditorium 2, Georg Sverdrups hus
- Læring gjennom visuelle kunnskapsrepresentasjoner i naturfag. Erik Knain og Anniken Furberg
Grupperom 7, Georg Sverdrups hus
- Når lærere leder digitale samtaler i klasserommet. Ingvill Rasmussen, Norun Margrethe Harvik og Siv Hanevold Kildal
Undervisningsrom 1, Georg Sverdrups hus
- Programmering er mer enn koding! Cathrine Wahlstrøm Tellefsen og Knut Martin Mørken
Undervisningsrom 2, Georg Sverdrups hus
- Realfagsløyper - et verktøy for kompetanseutvikling. Merethe Frøyland og Aud Ragnhild Skår
Undervisningsrom 3, Georg Sverdrups hus
13.45-14.00 Pause med kaffe/te
14.00 - 15.00 Parallelle sesjoner
- John Q. Easton, Co-director, Spencer foundation, US
"Experiences with Research-Practice Partnerships from different perspectives"
Auditorium 1, Georg Sverdrups hus
eller
- Paul Warwick, Senior lecture, University of Cambridge, UK
"School development through research-practice partnerships: insights from a
UK Lesson Study project and from DiDiAC"
Auditorium 1, Helga Engs hus
15.00 og utover. Forfriskninger og mingling i Universitetsbibliotekets foajé
Bakgrunn
Utdanningsforskningen i Norge og internasjonalt er i endring. Stadig mer forskningsmidler gis til innovasjonsprosjekter og kompetanseutvikling i skolen. Særlig sentralt er det økte fokuset på forholdet mellom praksis i skolen og forskning.
For å møte denne utvikling har UiO opprettet en egen enhet for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling (FIKS), og inviterer skoleeiere, skoleledere og forskere til konferanse 21. september på Universitetsbiblioteket.
Samspillet mellom kompetanseheving i skolen og relevant forskning er sentralt både internasjonalt og nasjonalt. I utdanningspolitiske dokumenter legges det særlig vekt på hvordan forskning kan belyse sammenhengen mellom faglig innhold, arbeidsformer, dybdelæring, digitalisering og vurdering. Både de internasjonale og nasjonale bidragene på konferanse problematiserer hvordan vi kan organisere samspillet mellom praksis, politikkutforming og forskning, og ikke minst hva ulike forskningsdesign kan bidra med.
Som bidragsytere til konferansen har vi funnet noen av de fremste forskerne og praktikerne både nasjonalt og internasjonalt. De bidrar med sine erfaringer, både i forelesninger og i mindre workshops der du er invitert for å komme med innspill. De inviterte internasjonale utdanningsforskerne vil dele sine erfaringer fra land som har utviklet modeller for forskningsbasert utviklingsarbeid.
I tillegg får du som deltar velge mellom sesjoner som gir eksempler som belyser hvordan kompetanse kan utvikles i skolesektoren gjennom ulike forskningsdesign i Norge.
Konferansen er særlig relevant for aktører UH-sektoren, utdanningspolitiske aktører og eiere og skoleledere som ønsker å forstå hvordan kompetanseutvikling kan bygge på forskning.
For videre lesing se UiO sine tilbud i desentralisert kompetanseutvikling.
Internasjonale bidrag
Key note
Catherine Snow
The Strategic Education Research Partnership (SERP) har implementert en av flere mulige modeller for forskning-praksis-partnerskap. Denne modellen vektlegger: a) å starte med problemer som haster, b) raffinere definisjonen av de problemene gjennom samarbeid, og så c) utarbeide verktøy som kan best formilde funn fra forskning ut til klasserommene. Fordelene og utfordringene ved SERP-modellen i sammenligning med alternative modeller vil bli diskutert på konferansen av Snow
Neil Mercer
Neil Mercer vil på konferansen dele funnene som ble gjort i hans forskning knyttet til dialog i klasserommet (classroom talk) og utviklingen av barns muntlige kyndighet (oracy). Eksempler på utfall fra og i forskningen var blant annet i å identifisere beste praksis, utarbeidelse av intervensjoner for lærere og at funnene fra forskningen ble delt til lærere gjennom samtaler og workshops.
Parallelle sesjoner
John Q. Easton
John Q. Easton vil diskutere rundt hans erfaringer med Research-Practice Partnerships (RPPs) fra flere ulike perspektiver. Dette vil bli underbygd basert på hans arbeid som forsker ved the University of Chicago Consortium on School Research. Easton vil også ta utgangspunkt i sin rolle som talsmann for RPPs ved the U.S. Department of Education's Institute of Educational Sciences hvor han var direktør fra 2009 til 2014 og ved the Spencer Foundation fra 2014 til 2018. Easton vil også diskutere bemerkelsesverdige suksesser med RPPs i tillegg til utfordringer.
Paul Warwick
For å utvikle læreplaner som passer bedre med det 21. århundrets ferdigheter, er systemer som fremmer læreres læring og samarbeid helt avgjørende.
I dette bidraget presenteres to prosjekter som har involvert lærer-forskerpartnerskap. Prosjektene gir innsikt i det gjensidige utbyttet som samarbeid på tvers av ulike utdanningsinstitusjoner gir. Sentralt er utviklingen av en felles forståelse for dialogisk pedagogikk, og i løpet av bidraget vil ulike strategier for utvikling av dialogisk undervisning og læring trekkes frem som sentrale for utviklingen av kritisk tenkning blant elevene.
Parallelle workshops
Betydningen av lederstøtte: Ledelse som drivkraft for utvikling
ved Jorunn Møller og Ann Elisabeth Gunnulfsen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO)
Samarbeid mellom skoleledere og lærere har betydning for hvordan reforminitativ blir håndtert og realisert i skoler og klasserom. Vi vet at lærere og skoleledere inntar ulike roller og posisjoner når det gjelder forståelse av politiske intensjoner og målsettinger. Vi vet også at samarbeid med universitets- og høyskolesektoren kan bidra til utvikling av skolens praksis.
I workshopen belyser vi hvordan lederstøtte og ulike lederpraksiser kan bidra til økt læring blant lærere med begrunnelser i forskning som peker på lederes indirekte innvirkning på elvenes læring i klasserommet. Oppsettet i denne workshopen vil bli todelt. Først vil kunnskap om forskning på ledelse og reformarbeid bli delt og diskutert, deretter vil deltagerne få mulighet til å drøfte muligheter og utfordringer knyttet til fagfornyelsen ved sin skole.
Kritisk tenkning og problemløsning i norsk skole: Integrert, målbart, og lærbart?
ved Anders Kluge og Jan Arild Dolonen, Institutt for pedagogikk (UiO)
Kritisk tekning og problemløsning nevnes gjerne som sentrale kompetanser elever i skolen bør tilegne seg, og er en viktig del av det som gjerne kalles de 21.århundrets ferdigheter, og de er sentrale i den pågående fagfornyelsen. Hvis vi skal undervise i denne typen kompetanser hvordan kan vi gjøre det? Hvordan kan det integreres i andre fag, og kan det ha en selvstendig plass på timeplanen? Hvordan er det mulig å måle denne typen kompetanser?
PROBE-prosjektet, «Kritisk tenkning og problemløsning for en omskiftelig verden», er finansiert av Brookings Institution, Washington. I prosjektet har forskere ved CEMO og IPED ved UiO prøvd ut et testopplegg for kritisk tenkning og problemløsning på tre ungdomsskoler i Oslo, i tillegg til et enkelt undervisningsopplegg.
Oppsettet i denne workshopen vil bli todelt. Først vil erfaringene og resultatene fra prosjektet vil bli delt og diskutert, deretter vil deltagerne få mulighet til å teste opplegget som har blitt utviklet i prosjektet.
Kunsten å gi gode læringsfremmende tilbakemeldinger
ved Marte Blikstad-Balas, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO)
VIST (Video to Support Excellence in Teaching) er et forskningsbasert etterutdanningsprosjekt der forskere fra ILS og lærere på utvalgte skoler i Oslo skal samarbeide om å utvikle lærernes praksis og kompetanse i norsk og matematikk.
På denne workshopen vil det bli gått i dybden på hva læringsfremmende tilbakemeldinger er. I VIST-prosjektet brukes den anerkjente observasjonsmanualen PLATO som utgangspunkt for analyser av undervisning og veiledning av lærere.
Dette blir en konkret og "hands-on" workshop der det vil bli jobbet systematisk med å se på hva som kjennetegner gode, læringsfremmende tilbakemeldinger. Videre vil det bli gitt en gjennomgang og en felles diskusjon på hva som utgjør gode tilbakemeldinger. Det vil også bli vist flere videoeksempler på hvordan slike tilbakemeldinger utspiller seg i norske klasserom.
VIST er et samarbeid mellom ILS og Utdanningsetaten i Oslo (UDE) og springer ut av nært samarbeid mellom LISA-prosjektet og UDE over flere år. VIST finansieres gjennom desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Lær mer om VIST på prosjektets nettside.
Læring gjennom visuelle kunnskapsrepresentasjoner i naturfag
Tidligere under navnet Representasjon og deltakelse i naturfag
ved Erik Knain og Anniken Furberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO)
Det å beherske visuelle uttrykksformer som bilder, simuleringer, diagrammer og grafer utgjør en viktig naturfaglig kompetanse. Forskning på elevers læring i naturfag har vist betydningen av det å arbeide med variert kunnskapsrepresentasjon, og ikke minst arbeidsformer som legger vekt på elevsamarbeid og aktiv deltakelse. Samtidig viser forskning at bruk av visuelle uttrykk bidrar med økt kompleksitet for elevenes arbeid med å lage og lese tekster.
Prosjektet Representasjon og deltakelse i naturfag (REDE) har utviklet undervisningsopplegg knyttet til temaet klima og bærekraftig utvikling.
I workshopen blir viktige forskningsresultater knyttet til visuelle uttrykksformer i naturfag trukket fram, og REDE prosjektets inngang til å utvikle undervisningspraksis gjennom samarbeid mellom forskere og lærere beskrives. Deltakerne vil bli presentert for videoklipp fra undervisning som utgangspunkt for det å drøfte og belyse viktige læringsprinsipper og god undervisningspraksis. Vi vil legge vekt på at deltakerne skal få bidra med sine tolkninger og erfaringer i møte med våre data.
Når lærere leder digitale dialoger i klasserommet
ved Ingvill Rasmussen, Institutt for pedagogikk (UiO), og lærerne, Norun Margrethe Harvik og Siv Hanevold Kildal fra Majorstuen skole.
I denne presentasjonen ser vi på hvordan lærere kan bruke microblogging for å engasjere elever i felles læringssamtaler. Det vil si samtaler hvor vi deler, vurderer og utvikler forståelse sammen. Forskningsprosjektet i DiDiAC - Digitale dialoger på tvers av fag – handler om å utvikle og forbedre dialoger i klasserom gjennom bruk av microblogging i Samtavla.
Samtavla er en fritt tilgjengelig digital sky-tjeneste der elevene kan skrive korte meldinger som deles på tavla. Lærere som deltar i forskingsprosjektet vil også dele sine erfaringer og fortelle om hvordan de jobber med å utvikle en dialogisk kultur i sine klasser.
Programmering er mye mer enn koding!
ved Cathrine Wahlstrøm Tellefsen (Fysisk institutt, UiO) og Knut Martin Mørken (Matematisk institutt, UiO)
Programmering er på vei inn i skolen, men hva er egentlig programmering? Vil det bare bli enda et element i tillegg til alt det andre? I denne workshopen ønsker vi å belyse hvordan realfaglig programmering kan bidra til fornyelse av og læring i realfagene, og hvilke didaktiske utfordringer som følger med.
Realfagsløyper - et verktøy for kompetanseutvikling
ved Merethe Frøyland og Aud Ragnhild Skår, Naturfagsenteret
Realfagsløyper er et kostnadseffektivt verktøy for kompetanseutvikling i matematikk- og naturfagdidaktikk for ansatte i barnehager og skoler. På workshopen får deltakerne en innføring i både innhold og arbeidsmåter i Realfagsløyper, samt tips til hvordan de kan implementere dem i kompetanseutviklingsarbeidet på egen skole.
Målgruppe for konferansen
Konferansen er for lærere, skoleledere, skoleeiere, UH-sektoren og policy-skapere som ønsker faglig påfyll om ny forskning og prosjekter i skolen både nasjonalt og internasjonalt.
Dersom du har spørsmål om arrangementet, send e-post med ordet KONFERANSE i tittelfeltet