Hva ligger til grunn for desentralisert kompetanseutvikling?
Desentralisert ordning - lokal kompetanseutvikling, desentralisert kompetanseutvikling, dekom eller dekomp? Dette er noen av begrepene som brukes om ordningen som FIKS er en del av. Vi velger å bruker begrepene desentralisert ordning og dekomp.
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling, som er en del av den nye modellen for kompetanseutvikling i skolen, blir beskrevet i Stortingsmelding 21 (2016-2017) Lærelyst - Tidlig innsats og kvalitet i skolen, nærmere bestemt i Kapittel 8 Kompetanseutvikling i skolen.
Ordningen legger til rette for at valg av utviklingsområder skal være desentralisert og gir rom for lokal tolkning. Dette gjør at ordningen vil bli tolket på ulike måter rundt om i landet. Hvis du ønsker å lese mer om bakgrunnen og grunntanken for denne ordningen, kan du lese mer på Utdanningsdirektoratets sider.
Et sentralt element i den desentraliserte ordningen er likeverdig og gjensidig forpliktende partnerskap mellom skolene, skoleeierne og høyskolene og universitetene. Det primære formålet er skoleutvikling, og partnerskapet skal bidra til gjensidig læring og videreutvikling av lærerutdanningene. Dette omtales gjerne som det «doble formålet». (NOU 2022:13, s. 120-21)
Fra desember 2020 er desentralisert ordning for kompetanseutvikling en av tre tilskuddsordninger som er regulert i Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring.
Partnerskap
"Partnerskapsbegrepet brukes som en samlebetegnelse for forskjellige måter å organisere samarbeid mellom lærerutdanning, barnehage- eller skoleeiere" (Faglig råd for lærerutdanning, 2020). I et partnerskap er flere parter delaktige i å strukturere samarbeid og etablere gjensidighet seg i mellom. Likeverdige partnerskap er målet.
Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet – storbyuniversitetet har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å evaluere den nye modellen for kompetanseutvikling i skolen. Evalueringen omfatter ordningene for desentralisert kompetanseutvikling i skole og yrkesfag, samt oppfølgingsordningen. Evalueringsprosjektet startet opp høsten 2019 og vil gå over seks år, til og med høsten 2025. Det er to publikasjoner i prosjektet så langt:
- Temanotat 1: Programteori, foreløpige funn og videre forskningsspørsmål
- Delrapport 1: Lokal kompetanseutvikling. Evaluering av implementeringen av ny tilskuddsordning i grunnopplæringen
OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) har i tre år fulgt innføringen av den desentraliserte modellen for kompetanseutvikling. I løpet av denne tiden har flere OECD-ansatte reist til ulike steder for å snakke med forskjellige aktører i ordningen lokalt. De har også arrangert en rekke workshops og dialogsamlinger. I oktober 2020 la de fram rapporten Bedre kvalitet i den norske skolen 2020: fremgang for kompetanseutviklingsmodellen (pdf).
FIKS i dekomp
Siden FIKS ble etablert i starten av 2018 har vår tolkning og arbeid i dekomp stadig utviklet seg. Overordnet er vårt fokus å etablere lokale, varige og forpliktende partnerskap med skoleeiere. Vi har jevnlige samtaler med skoleeier for å finne gode ordninger for deres skoler og lærere. Eksempler på dette finner du på vår side om partnerskap.
Vår hovedaktivitet er disse møtene og valgte aktivitetene i våre partnerskap, men vi bidrar også utenfor dekomp-ordningen i den grad vi har kapasitet. Du kan lese mer på vår side om kompetanseutvkling utenfor dekomp.
Nasjonale satsinger
Den norske skolen og dets aktører har mange satsinger, programmer og prosjekter å forholde seg til. DeKomp inngår i dette. Vi i FIKS har lagd et sammendrag av nasjonale satsinger som angår skolen. Utdanningsdirektoratet har bistått med kontrollering av fakta og redigering.
2007-2009 Bedre vurderingspraksis
Prosjektet «Bedre Vurderingspraksis» var det første pilotprosjektet i regi av utdanningsdirektoratet på vurderingspraksis. Formålet var å teste ut kjennetegn på måloppnåelse i fag med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene.
Gjennom prosjektet «Bedre vurderingspraksis» (pdf) deltok i alt 77 grunnskoler og videregående skoler for å teste ut kjennetegn på måloppnåelse i perioden november 2007 til juni 2009.
Bakgrunnen for satsingen var blant annet basert på Meld. St. 16 … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (2006-2007) (pdf), hvor det blant annet kom frem at det er en svak vurderingskultur i den norske grunnskolen, noe som har resultert i en utilstrekkelig oppfølging av elevene, og dermed svekket deres faglige muligheter. Kravet om en sterkere vurderingskultur i den norske grunnskolen, og bedre vurderingspraksis kom frem som et resultat av evalueringen av reform-L97.
Resultat av evalueringene fra «Kartlegging av vurderingsopplegget hos norske skoleeiere» (pdf) av Rambøll management (2008) og «Evaluering av modeller for kjennetegn for måloppnåelse i fag» utarbeidet av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, resulterte i en felles sluttrapport fra Utdanningsdirektoratet (2009) (pdf). Dette ble startskuddet for den nasjonale satsingen på Vurdering for læring (VFL).
2009-2013 GNIST
Satsingen «GNIST» (pdf) var et nasjonalt partnerskap for helhetlig lærersatsing. Formålet var å sørge for en bred satsing på kvaliteten på lærerutdanningen og gi læreryrket økt status.
Partnerskapet var et samarbeid organisert på sentralt nivå med KS, lærerorganisasjonene, skoleledere, universiteter og høyskoler, lærerstudenter, NHO, LO og statlige utdanningsmyndigheter. GNIST opererte også under nettsider som hardudetideg.no og gnistweb.no. Det ble iverksatt rekrutteringskampanjer med slagordet “Har du det i deg?” for å få flere til å søke lærerutdanningen.
Bakgrunnen for satsingen kom gjennom de nasjonale satsingene «Kompetanse for utvikling (2005-2008)» (pdf) og «Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere (2009-2012)» (pdf). I Meld. St. 31 Kvalitet i skolen (2007-2008) (pdf), i Statsbudsjett for 2009 (pdf) og i Meld. St. 11 Læreren - rollen og utdanningen (2008-2009) (pdf) legges det grunnlag for omfattende satsing på lærerutdanningen. Resultatene av satsingen er presentert i Indikatorrapport 2013 og Indikatorrapport 2016 (pdf). GNIST er en av bakgrunnene for videre satsinger på lærerutdanningen og har vært med å bidra i utarbeidelsen av satsingene Ungdomstrinn i utvikling (2013-2017) (pdf) og Lærerløftet (2014) (pdf).
2009-2018 Veilederkorpset
Satsingen på «Veilederkorpset» er tilbud om veiledning som støtte til skoleeiere og skoleledere som ønsker å styrke kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen. Formålet med satsingen er å bidra til å øke skoleeiernes kompetanse og kapasitet til å drive kontinuerlig kvalitetsutvikling. Så langt har (våren 2018) ca 150 kommuner, fylkeskommuner og private skoler mottatt veiledning gjennom Veilederkorpset.
Bakgrunnen for satsinger bygger blant annet på erfaringer fra tiltaket: «Kunnskapsløftet – fra ord til handling» (KFOTH), og Veilederkorpset startet som et prøveprosjekt i 2009, med formål om å gi støtte til skoleeiere som har hatt svake resultater over tid.
Resultater fra evalueringen «Forskningsbasert evaluering av ordningen med Veilederkorps (2013)» (pdf) utarbeidet for Utdanningsdirektoratet viser til positive resultater på ordningen og det forslås en videre satsing på Veilederkorpset i Meld. St. 21 Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen (2016-2017) (pdf). Veilederkorpset inngår nå som ledd i Oppfølgingsordningen.
2009-2025 Kompetanse for kvalitet
Satsingen «Kompetanse for kvalitet» er en nasjonal strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere som har foregått i tre perioder; 2009-2012, 2012-2015 og nå 2015-2025. Formålet er å legge til rette for at lærerne skal opparbeide seg kompetansen de trenger for å undervise i fagene, i tråd med Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen (2014).
Strategiene har endret satsingsområder etter hvilke behov for kompetanse som kommer frem i evalueringene underveis i perioden.
Se strategiplanene for Kompetanse for kvalitet:
For lærere som tar videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet kan de søke finansiering av studiet enten ved et stipend eller en vikarordning. Skoleeier behandler (godkjenner/avslår) søknadene fra sine lærere.
Bakgrunnen for denne satsingen ble lagt frem i Meld. St. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen (pdf), hvor det vektlegges behovet for å videreføre erfaringene fra satsingen «Kompetanse for utvikling (2005-2008)» (pdf). Resultatet av satsingen underveis er presentert i årlige deltakerundersøkelser, der den siste er «Deltakerundersøkelsen 2017». I Meld. St. 21 (2016-2017), Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen (pdf), ønsker departementet å prioritere enda flere satsingsområder fremover, som spesialpedagogikk og praktiske og estetiske fag. På bakgrunn av satsingen «Kompetanse for kvalitet 2012-2015», etablerte de strategien Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen (pdf).
2010-2013 Ny GIV
Satsingen «NyGiv» (Gjennomføring i videregående opplæring) var et partnerskap mellom flere sentrale aktører og sektorer som på departementsnivå bestod av Kunnskapsdepartementet, arbeidsdepartementet, og Barn-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, ledet av Kunnskapsdepartementet.
Formålet med satsingen var en nasjonal satsing for å styrke elevenes motivasjon til å fullføre videregående opplæring. Prosjektet var et tredelt prosjekt: oppfølgingsprosjekt, overgangsprosjekt og gjennomføringsbarometer. I overgangsprosjektet fikk over 2000 lærere etterutdanning. Prosjektet skal skape et samarbeid mellom de ulike aktørene som kommuner, fylkeskommuner, NAV og grunnskolene slik at flere elever gjennomfører videregående utdanning.
Bakgrunn for prosjektet kom som et ledd i Stoltenberg II-regjeringens satsing på å øke antall elever som gjennomførte videregående utdanning, se prosjektrapport (pdf).
Det er hentet inn resultater fra følgende rapporter og undersøkelser:
- Midtveisrapport 2012 (pdf)
- Kartleggingsundersøkelse av oppfølgingsprosjektet og underveisrapport 2013 (pdf)
- Sluttrapport 2015
Her kommer det frem et behov for større tiltak for gjennomføring av videregående opplæring. Dette legges frem i Meld. St. Nr. 20 (2012-2013) «På rett vei» (pdf), og legger grunnlaget for satsingen på FYR-prosjektet (pdf) som var et underprosjekt i overgangsprosjektet i NYGIV.
2010-2017 Vurdering for læring
Satsingen «Vurdering for læring» (VFL) er en nasjonal satsing på underveisvurdering i regi av utdanningsdirektoratet. Det overordnede målet for satsingen er at skoleeiere, skoler og lærebedrifter skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål
Satsingen bygger på bestemmelsene om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven, hvor det blant annet står at underveisvurdering skal brukes som redskap for læring, grunnlag for tilpasset opplæring og skal bidra til at elevene forbedrer kompetansen sin i fag. I satsingen er det utviklet fire forskningsbaserte prinsipper for god underveisvurdering som også er nedfelt i forskrift til Opplæringslova.
Bakgrunnen for satsingen var pilotprosjektet «Bedre vurderingspraksis» og internasjonal forskning om læringsfremmende vurdering. Arbeidene til Assessment Reform Group i Storbritannia, artikkelen «Inside the Black Box», samt John Hattie og Helen Timperley sin artikkel: The Power of Feedback har vært viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for satsingen. Etter fire år viste forskning på vurdering i norsk skole og dokumenterte erfaringer fra satsingen at det fremdeles var stort behov for kompetanseheving i læringsfremmende underveisvurdering. En videre satsing på vurdering for læring ble derfor et av tiltakene i Meld. St. 20 (2012-2013) «På rett vei» (pdf).
2011-2018 FYR
FYR (Fellesfag, yrkesretting og relevans) er et eget tiltak i Kunnskapsdepartementets “Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring”. Formålet var å øke motivasjon og gi mer nytteverdi i fellesfagene i yrkesutdanning på videregående opplæringen.
Satsingen retter seg mot fellesfagene innenfor den yrkesfaglige opplæringen i videregående skole. Gjennom rammeverk for FYR-prosjektet ses både nasjonalt og lokalt i nær sammenheng med andre statlige satsinger på̊ bedre gjennomføring og økt kvalitet i videregående opplæring. Dette gjelder tiltakene i Meld. St. 20 (2012–2013) På̊ rett vei (pdf), og tiltak i Samfunnskontrakten (pdf).
Bakgrunnen for denne satsingen startet som underprosjekt i den nasjonale satsingen NyGIV under Overgangsprosjektet (pdf), men ble besluttet videreført i regi av utdanningsdirektoratet i perioden 2014-2016. Utdanningsdirektoratet brukte erfaringer fra blant annet Bedre vurderingspraksis, Kompetanse for kvalitet, Ny GIV, Vurdering for læring og Veilederkorpset da de utviklet FYR-prosjektet.
Resultater av satsingen er sammenfattet i en sluttrapport fra Utdanningsdirektoratet (pdf). FYR- prosjektets ressurssider gjennom NDLA bidrar til at prosjektet forsetter selv om satsingsperioden er ferdig.Arbeidet med lærersamarbeid om yrkesretting og relevans i fellesfagene er videreført i alle fylker med hovedvekt på utvikling av skolenes mellomlederkompetanse i 2017- 2018.
2012-2017 Ungdomstrinn i utvikling
Satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» var en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i temaene klasseledelse, regning, lesing og skriving.
Formålet var at elevene på ungdomstrinnet skulle bli mer motiverte for læring og få bedre regne-, lese- og skriveferdigheter, og at skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid skulle videreutvikles.
Se «Strategi for ungdomstrinnet» på Regjeringens nettsider. I tillegg ønsket nasjonale myndigheter å få bedre kunnskap om hva som bidrar til god implementering av nasjonal politikk.
1114 skoler har fått faglig støtte fra 22 høyskoler og universiteter, utviklingsveiledere og ressurslærere Ungdomstrinn i utvikling ble utviklet i et nært samarbeid med partnerskapet GNIST og er tett knyttet til «Lærerløftet – På lag med kunnskapsskolen (2014)» (pdf) og Meld. St. 22 Motivasjon - Mestring - Muligheter - Ungdomstrinnet (2010-2011) (pdf).
Bakgrunnen for satsingen var kunnskap om at en relativt høy andel av elevene går ut av grunnskolen med så svake grunnleggende ferdigheter at de får problemer med å ta videre utdanning, og at elevenes motivasjon for læring i grunnskolen faller med alderen, og er svakest på 10. trinn. Satsingen bygger på Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon-Mestring-Muligheter, råd fra OECD «The Norway Path to Quality Lower Secondary Education. Preliminary report» (2011) og erfaringer fra vellykket skoleutvikling i Canada/Ontario. Evaluering av piloteringen En gavepakke til ungdomstrinnet? (pdf) ga verdifull kunnskap til gjennomføring av satsingen i stor skala.
Resultater fra satsingen er foreløpig presentert i tre delrapporter fra NIFU:
- Delrapport 1 (2014) (pdf)
- Delrapport 2 (2015) (pdf)
- Delrapport 3 (2017) (pdf).
NIFUs sluttrapport kommer i desember 2018. NTNU/ILU, som koordinatorer for universiteter og høyskoler i satsingen, har levert sin sluttrapport (2017) (pdf). Det er også levert to rapporter fra NTNU samfunnsforskning hvor de har sammenlignet resultater i utvalgte indikatorer av Elevundersøkelsen for 2014/2015 og 2015/2016.
2014 Lærerløftet
Satsingen «Lærerløftet – på lag for Kunnskapsskolen» (pdf), er en nasjonal satsing for å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen blant pedagogene som underviser i skolen gjennom å sette krav til minimumskompetanse innenfor undervisningsfaget.
Formålet er å få faglig sterke lærere så de får mer tyngde og trygghet i det faget de underviser i og derfor vil regjeringen stille sterkere krav til relevant kompetanse i de fagene som det undervises.I denne strategien lanserer de fem overordnede tiltakene som skal styrke kunnskapsskolen:
- Praksisnær 5-årig lærerutdanning masterprogram (pdf).
- Skjerpede opptakskrav til lærerutdanningen.
- Krav om at alle lærere skal ha fordypning for å undervise i de mest sentrale fagene.
- Økt satsing på etter- og videreutdanning.
Den økte satsingen på etter- og videreutdanning vil trappes opp for å legge til rette for at de nye kompetansekravene og skolebaserte utviklingstiltak. Det iverksettes pilotprosjekt for å skape flere karriereveier i skolen. Det vil også være en unntaksordning i ti år i første omgang, slik at skoleeiere får mulighet til å videreutdanne sine ansatte til de nye kravene.
Bakgrunn for satsingen er at det fortsatt er elever som går ut av ungdomsskolen uten grunnleggende kompetanse for å kunne klare seg videre, og det er stort antall lærere som underviser i fag uten fordypning. Det er også en liten kultur for faglige tilbakemeldinger mellom lærere og ledere i skolen til ledelsen, noe som er en svakhet for å kunne skape en lærende organisasjon.
Resultater viser til at læring og lagbygging i skolen er viktig og derfor vil regjeringen styrke skoleeier og skolelederes kompetanse gjennom å bidra med flere midler til KS sitt skoleeierprogram og videreføre den nasjonale rektorutdanningen. Det skal også evalueres behovet for å styrke programmet for Veiledning av nyutdannede lærere på bakgrunn av evalueringen. Det skal også vurderes hvordan man kan legge til rette for kompetanseutvikling for å skape kollektiv læring og utvikle et profesjonsfellesskap på den enkelte skolen.
2015-2019 Tett på realfag
Satsingen «Tett på realfag» er en satsing som går ut på å øke elevenes realfagskompetanse, og den har et spesielt fokus på matematikk og naturfag.
Et hovedtiltak i strategien er Realfagskommuner. Kommunene som deltar i satsingen skal utvikle en lokal realfagstrategi og arbeider målrettet med å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole. De første realfagkommunene ble etablert i 2015. Et annet hovedtiltak er Realfagsløyper. Det er et lavterskeltilbud og består av forskningsbaserte og praksisnære kompetanseutviklingspakker for barnehager og skoler.
Denne strategien består av tre deler: «Tett på realfag, nasjonal strategi for realfag i barnehage samt grunnopplæringene (2015-2019)». En overordnet strategi som beskriver departementets hovedgrep for hele strategiperioden. Dette dokumentet må leses sammen med de årlige tiltaksplanene og det årlige realfagbarometeret. Realfagbarometeret, på både Utdanningsdirektoratet og Skoleporten, som publiseres årlig og inneholder indikatorrapport og beskrivelser av status i strategiperioden.
Dette skal gi nasjonale og lokale myndigheter grunnlag for å sette mål, vurdere måloppnåelse, velge tiltak, videreutvikle tiltak og justere kurs. Tiltaksplaner utarbeides årlig av Utdanningsdirektoratet og skal vise sammenhengen mellom mål, hovedgrep og tiltak. De skal også beskrive nye og eksisterende nasjonale tiltak, samtidig som de skal gi forslag til lokale tiltak.
Bakgrunn for satsingen er at både standpunkt og eksamenskarakterer viser at norske elever presterer svakt i realfagene og spesielt i matematikk. Derfor skal det i denne satsingen gjennomgås å fornye rammeplanen i barnehagen, og læreplanene i grunnskolen.
Resultater av evalueringer er presentert i en delrapport «Følgeevaluering av realfagkommuner (2017)» (pdf) og en sluttrapport «Følgeevaluering av realfagkommuner (2018)» (pdf). Satsingen ses i sammenheng med blant annet de nasjonale satsingene Kompetanse for kvalitet (pdf) frem mot 2025 og Lærerløftet 2014 (pdf). Den følger også opp NOU 2016-14 (Jøsendalutvalget), Meld. St. 21 (2016-2017) (Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen), Meld. St. 28 (2015-2016) (Fag – fordypning – forståelse) og Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen (2017-2021) (Framtid, fornyelse og digitalisering) for å nevne noen.
2016-2019 Språkløyper
Satsingen Språkløyper er en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving i perioden 2016 – 2019, og ble iverksatt av Kunnskapsdepartementet. Strategien gjelder for både barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. Formålet med strategien er å styrke alle barns og elevers språk- og tekstkompetanse, i tillegg til å styrke de ansattes kompetanse til å identifisere og tilrettelegge det pedagogiske tilbudet for hvert enkelt barn.
Språkløyper har tre virkemidler for å oppnå målsetningen om å bedre barns språk, lesning og skriving:
- Gratis, nettbasert kompetanseutviklingspakker til bruk i den enkelte skole og barnehage
- Gratis oppstartsamlinger for ansatte i barnehager og skoler som skal bruke disse
- Muligheten til å bli språkkommune, som blant annet gir støtte til lokalt utviklingsarbeid
Satsingen gjelder for alle barn, men fokuset er på barn og unge med språk-, lese- og skrivevansker, minoritetsspråklige, gutter og høyt presterte elever. Det er Lesesenteret sammen med Skrivesenteret som har ansvaret for å lede Språkløyper, og produsere det faglige innholdet i kompetanseutviklingspakker.
Bakgrunn for satsingen finner vi igjen i Stortingsmelding 21 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. 16 prosent av norske 15-åringen ligger på et lesenivå, som ifølge PISA er «under kritisk grense». Disse elevene går trolig ut av grunnskolen med for dårlige skriftspråkferdigheter. Dette er en bekymring, siden elever med svake ferdigheter vil ha problemer med å klare seg videre i utdanning og arbeidsliv.
Resultater fra satsingen er foreløpig presentert i delrapporten Evaluering av den nasjonale strategien Språkløyper. Rapport 2018:16 (PDF). I delrapporten kommer det frem at kompetansepakkene brukes og oppleves som relevante og nyttige for arbeidet, både i barnehage og skole. Det blir også påpekt at bruk av kompetansepakker har endret hvordan mange ansatte arbeider med språk, lesing og skriving. I tillegg har dette arbeidet gitt ny kunnskap som har ført til at språk, lesing og skriving prioriteres høyere.
Referanser
Faglig råd for lærerutdanning (2020). Partnerskap for kvalitet i lærerutdanningene. Anbefalinger fra Faglig råd for lærerutdanning 2025. https://www.regjeringen.no/contentassets/4845f96e887444c98d7a102f1b00bca1/no/pdfs/nou202220220013000dddpdfs.pdf
NOU 202:13. Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/4845f96e887444c98d7a102f1b00bca1/no/pdfs/nou202220220013000dddpdfs.pdf