Aud Marit Simensen

English in Scandinavia - a success story. Routledge 2010 (ISBN 978-0-415-46903-6)

Fluency: an aim in teaching and a criterion in assessment. Acta Didactica Norge - tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge 2010 ;Volum Vol.4.(Nr. 1) s. 1-13

The relationship between an applied discipline and its 'parent disciplines' in English teaching in Norway.. Histoire Epistémologie Langage 2010

Teaching a Foreign Language Principles and Procedures. Fagbokforlaget 2007 (ISBN 978-82-450-0568-4) 322 s.

Paradigmeskifter i engelskfaget. Men hvor kommer ideene fra?. I: Universitetet og lærerutdanningen. Historiske perspektiver. Unipub forlag 2008 ISBN 978-82-7477-358-5. s. 75-99

Sløsing med ressurser. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.) 2008 s. 5-5

Carl Knap: Rett mann til rett tid. ILS Jubileumsmagasin 1907-2007 2007

Engelsk i verden. Halden: Fremmedspråksenteret 2008 (ISBN 978-82-8195-016-0) 32 s.

Språksinken Norge. Aftenposten [Avis] 2007-11-15

• Simensen, Aud Marit (2020). Book review of Teaching English in Norwegian Classrooms. From Research to Practice. Acta Didactica Norden (ADNO). ISSN 2535-8219. doi: 10.5617/adno.8318. Full text in Research Archive
• Simensen, Aud Marit (2020). A brief history of English teaching in Norway. In Carlsen, Christian; Dypedahl, Magne & Iversen, Sarah Hoem (Ed.), Teaching and Learning English. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202671082.
• Simensen, Aud Marit (2019). A note on changing attitudes to linguistic errors in learner Language in English teaching in Norway. In Huhta, Ari; Erickson, Gudrun & Figueras, Neus (Ed.), Developments in Language Education: A Memorial Volume in Honour of Sauli Takala. EALTA & University of Jyväskylä. ISSN 978-95139-7747-4. p. 271–277.
• Simensen, Aud Marit (2019). PhD revisited: English in compulsory school. Aims and content . In Rindal, Ulrikke Elisabeth & Brevik, Lisbeth M. (Ed.), English didactics in Norway - 30 years of doctoral research. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-03074-6. p. 16–34. doi: 10.18261/978-82-15-03074-6-2019-02.
• Simensen, Aud Marit (2018). A Brief History of English Teaching and Learning in Norway. In Bøhn, Henrik; Dypedahl, Magne & Myklevold, Gro-Anita (Ed.), Teaching and Learning English. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202547615. p. 18–37.
• Simensen, Aud Marit (2014). Skolefaget engelsk. Fra britisk engelsk til mange slags ”engelsker”– og veien videre. Acta Didactica Norge. ISSN 1504-9922. 8(2). doi: 10.5617/adno.1138.
• Simensen, Aud Marit (2011). Europeiske institusjoners rolle i utviklingen av engelskfaget i norsk skole. Didaktisk Tidskrift. ISSN 1101-7686. 20(3), p. 157–181. Show summary

  Hovedmålsettingen med artikkelen har vært å påvise og drøfte den betydningen europeiske fagmiljøer og institusjoner har hatt for utviklingen av engelskfaget i norsk skole, med vekt på engelskfaget i den obligatoriske skolen. Fokus har vært på tre fagmiljøer og institusjoner: Reformbevegelsen omkring begynnelsen av forrige århundre, British Council fram til god og vel midten av forrige århundre og Europarådet de siste femti årene fram til dagens skolefag. I drøftingene har jeg vektlagt et utvalg viktige ideer, aktiviteter og produkter på leverandørsida, men jeg har også hatt et blikk på vesentlige konsekvenser på mottagersida.

• Simensen, Aud Marit (2011). The relationship between an applied discipline and its 'parent disciplines' in English teaching in Norway. Histoire Epistémologie Langage. ISSN 0750-8069. p. 39–53. doi: 10.3406/hel.2011.3205. Show summary

  The article deals with aspects of the basis of knowledge in English education in Norway in a hundred year perspective. A primary purpose is to describe and explain major changes as reflected in the teaching of English and explore aspects of the impact on the English school subject of ideas in a number of relevant basic academic disciplines, sometimes called ‘parent disciplines’. A fundamental question is thus asked: Where do the ideas come from? Only two types of ‘parent disciplines’ will be explored: disciplines that deal with what language is and what is meant by language proficiency and disciplines that deal with how language is learned and thus what methodology is considered appropriate for teaching it.

• Simensen, Aud Marit (2010). English in Scandinavia - a success story. In Wyse, Dominic; Andrews, Richard & Hoffman, James (Ed.), The Routledge International Handbook of English, Language and Literacy Teaching. Routledge. ISSN 978-0-415-46903-6. p. 472–483. Show summary

  The teaching of English in Scandinavia has up to fairly recently been a story typical of the teaching of a foreign language. More particularly it is a story of societies with ‘small’ languages as mother tongues and thus with obvious needs for proficiency in a ‘larger’ language, such as English. In an international perspective the proficiency in English in Scandinavia is currently considered high. This chapter examines some of the conditions for this favourable situation and accordingly some of the premises for the claim in the headline

• Simensen, Aud Marit (2010). Fluency: An aim in teaching and a criterion in assessment. Acta Didactica Norge. ISSN 1504-9922. 4(1), p. 1–13. Show summary

  The article investigates the concept ‘fluency’ from different perspectives. When fluency is an aim in teaching, a thorough comprehension of the concept among teachers is a prerequisite for appropriate planning of instruction, including the choice of appropriate classroom activities. When fluency is an assessment criterion, it is even more important that examiners have a shared perception of the concept. The article starts by presenting common perceptions of the concept and goes on to explore some of the current research. Next, it provides a historical overview of the place of fluency in teaching theory and explains some of the preconditions for the inclusion of this concept among teaching objectives and assessment criteria. It will also, as an illustration, give an outline of the position of the concept over time in the Norwegian school system on the basis of an analysis of the relevant syllabuses. Finally, the article explicates the notion of language use as a complex cognitive skill and explores current methodological ideas about teaching towards fluency.

• Simensen, Aud Marit (2009). Om begrepet 'flyt'. Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 2–8. Show summary

  Artikkelen består av flere punkter. Først vil den ta for seg noen sentrale oppfatninger av begrepet ’flyt’. Dernest skal jeg gi en historisk oversikt over begrepets plass i den undervisningsteoretiske utviklingen. Artikkelen skal videre redegjøre for noen av de systematiske studiene som er gjort av begrepet. Dernest vil artikkelen gi en skisse av begrepets plass i styringsdokumentene for engelskfaget i norsk skole med vekt på det obligatoriske faget. I det siste punktet skal jeg redegjøre for dagsaktuelle ideer om opplæring til flyt.

• Simensen, Aud Marit (2008). Paradigmeskifter i engelskfaget. Men hvor kommer ideene fra? In Knudsen, Geir & Evenshaug, Trude (Ed.), Universitetet og lærerutdanningen. Historiske perspektiver. Unipub forlag. ISSN 978-82-7477-358-5. p. 75–99. Show summary

  Arbeidet skisserer den teoretiske utviklingen over en hundreårsperiode innenfor fremmedspråkundervisningen i Norge, med fokus på engelskopplæringen. Framstillingen tar utgangspunkt i ”tidsånden” ved opprettelsen av Pedagogisk Seminar i 1907 og den rolle Carl Knap spilte som undervisningsteoretiker, foreleser og senere rektor ved denne institusjonen. Et utvalg av ideer, oppfatninger og begreper i Knaps undervisningsteori er valgt og fulgt videre i hundreårsperioden fram til vår tid i den grad det har vært interessant og har latt seg gjøre. Ut fra eget ståsted i engelskdidaktikk og med kjennskap til engelskfaget i norsk skole over lang tid har jeg dessuten vært interessert i å gi svar på spørsmålet om hvor ideene osv. som nedfeller seg i skolefaget, kommer fra. Jeg har hatt som målsetting å påvise at det har funnet sted en rekke store endringer i tenkningen omkring språk, språkkompetanse, språklæring og språkundervisning i perioden og at disse har vært av en størrelsesorden som fortjener merkelappen ”paradigmeskifter”. Det er ingen grunn til å tro at en i fagfeltet ikke vil oppleve tilsvarende store endringer i framtida. En lærer som underviser i engelsk over flere tiår, vil, etter all sannsynlighet, oppleve et eller flere paradigmeskifter i løpet av sitt yrkesliv. Med mindre dette fenomenet har blitt grundig diskutert i lærerutdanningen og drivkreftene i fagfeltet forklart, kan en lærer stille seg uforstående til det og avvise det som uinteressante motesvingninger. Det er ikke minst viktig, slik jeg ser det, at det rådende paradigme i den perioden læreren tar sin utdanning, underkastes tilstrekkelig kritisk analyse og slett ikke framstilles som den endelige løsningen. En dyd innenfor akademia er for eksempel å ha mistro til dogmatisme og en sunn skepsis til aksepterte sannheter til enhver tid. Det bør ikke minst være en ledetråd i lærerutdanningen.

• Simensen, Aud Marit (2006). Engelskdidaktikk - status og fremtidsperspektiver. In Ongstad, Sigmund (Eds.), Fag og didaktikk i lærerutdanning. Kunnskap i grenseland. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-00911-7. p. 163–180. Show summary

  Artikkelen fokuserer på sentrale ansvarsområder for den akademiske disiplinen engelskdidaktikk. Sentralt står redegjørelser av forskjellige dominerende oppfatninger om språk og språklæring i relevante akademiske disipliner gjennom en periode på 50 år og på hvilken måte disse har influert faget engelsk som fremmedspråk i norsk skole i tilsvarende periode. Artikkelen drøfter også Europarådets rolle som idéleverandør til og endringsagent for aktuelle norske fagmiljøer, drøfter situasjonen til det engelske språket pr. i dag, redegjør for noen av spådommene om den videre utviklingen av språket og beskriver noen av de utfordringene engelskdidaktikk som akademisk disiplin vil stå overfor i tiden fremover.

• Simensen, Aud Marit (2005). Obligatorisk 2. fremmedspråk: En kjempeutfordring. UNIPED. ISSN 1500-4538. 28(1), p. 4–9. Show summary

  Stortingsvedtaket 17. juni, på bakgrunn av Stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring, gir store muligheter og mange utfordringer for de �små� fremmedspråkene i Norge. Argumentene for å lære flere fremmedspråk enn engelsk er selvfølgelig mange. Her er det bare plass til å nevne ett: Kulturargumentet. Det er mange, både innenfor kultur- og utdanningssektoren, som mener at en mer omfattende opplæring enn den vi i dag gir i andre fremmedspråk enn engelsk, kan bidra til å demme opp mot den massive angloamerikanske påvirkningen på vår kultur og vårt samfunn. Det viktigste i vår sammenheng her er imidlertid vedtaket om å gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk som �et praktisk fag� på ungdomstrinnet og likeledes at �vurderingen i faget skal telle ved inntak til videregående opplæring�(St. melding nr. 30:47-48).

• Simensen, Aud Marit (2005). Fremmedspråklærerens nye rolle: Frigjort og med større faglig og undervisningsmetodisk myndighet ved målstyring? Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 4–6.
• Simensen, Aud Marit (2005). Ja, engelsk er noe vi møter som barn og det er ikke lenger et fremmedspråk. Sprogforum. ISSN 0909-9328. p. 57–61. Show summary

  Tittelen på denne artikkelen er hentet blant mange interessante elevsvar som en av mine mastergradsstudenter har fått på følgende påstand i sin surveyundersøkelse i norsk videregående skole: ”Jeg ser på engelsk mer som mitt andre morsmål enn som mitt første fremmedspråk” (Lambine, under arbeid). Dette elevsvaret sammen med den stillingen engelsken i dag har fått i norsk skole og samfunn, er utgangspunktet for noen refleksjoner om engelsk på den ene siden og alle de andre fremmedspråkene på den andre i det norske skolesystemet.

• Simensen, Aud Marit (2003). Good bye to Engelsk hovedfag. In Simensen, Aud Marit (Eds.), Teaching and Learning a Foreign or Second Language. Studies and Applications. Depart,ment of Teacher Education and School Development. ISSN 82-90904-73-8. p. 128–145. Show summary

  The title of the paper refers to one of the consequences of the on-going Quality Reform in higher education in Norway: Engelsk hovedfag as an advanced study option will disappear. Among other things the reform will reduce the length of several studies with one year. This applies to the study leading to the present-day Cand. Philol. academic degree, regulated to six years of full-time study, and with engelsk hovedfag as a study option. The reform will replace this type of advanced level degrees with Master�s degrees, regulated to five years of full-time study, in harmony with the current European academic system. The paper will deal with one specific type of engelsk hovedfag offered at the University of Oslo since 1999, i.e. engelsk hovedfag with subject didactic specialization. The paper will give a brief account of selected aspects of this study option. It will not, in other words, deal with the new Master�s degree presently being introduced. It will focus on the hovedfag theses, i.e. the research which this study option has produced. Engelsk hovedfag is made up of the most advanced courses in English at Norwegian universities, including the writing of a thesis of 80 � 150 pp. on the basis of autonomous research. It is regulated to two years of full-time study on top of a series of intermediate courses in English and has for years been part of the Cand. Philol. academic degree, mentioned above. The advanced study also includes credit courses in fields of relevance for the writing of the hovedfag theses. Traditionally these have been in the disciplines culture, language and literature. However, in the specific engelsk hovedfag with subject didactic specialization referred to above a credit course in subject didactics of EFL war required.

• Simensen, Aud Marit (2003). Introduction. In Simensen, Aud Marit (Eds.), Teaching and Learning a Foreign or Second Language. Studies and Applications. Depart,ment of Teacher Education and School Development. ISSN 82-90904-73-8. p. 5–10. Show summary

  The impetus for this volume of Acta Didactica (1/2003)was a seminar with the title Fremmed/annetspråk: fag og fagdidaktikk II which took place at Leangkollen, 2.- 4. September 2002. An idea behind the seminar, like the one in 2001, was a mutual exchange of professional experience and expertise. This was described as �gjensidig kompetanseutvikling� in the application for funding, addressed to Norgesnettrådet/Statens Lærerkurs. Two topics of crucial theoretical interest were selected for the 2002-seminar: the assessment of foreign or second language competence in general and the assessment of intercultural competence in particular. Lectures on these two topics were given by the two invited guest speakers professor J. Charles Alderson from Lancaster University and professor Michael Byram from the University of Durham. Mutual exchange of ideas and experience by the participants at the seminar took place within the two topics just mentioned or within other topics of professional relevance. Most of the papers in the present volume of Acta Didactica were presented and discussed at the seminar. (See also the report from the seminar by Turid Henriksen and Liv Jorunn Bakkejord in Språk og språkundervisning no 4, 2002.)

• Simensen, Aud Marit (2003). Interkulturell kompetanse: Hvordan skal det forstås? Er det en målsetting spesielt for fremmedspråkene? Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 5–9. Show summary

  Kulturaspektet har fått fornyet interesse i fremmedspråkundervisningen. Ut fra en globalisering av vårt samfunn og mer mobilitet er det rimelig at behovet for kompetanse på kulturfeltet er større i dag enn tidligere. Men noe av forklaringen kan også være at en i en periode har neglisjert dette aspektet fordi en har vært så opptatt av andre spørsmål, f eks ferdighetsaspektet. Og så har en �oppdaget� det på nytt. Dette fenomenet har vi sett før i forbindelse med andre sider av fremmedspråkfagene og er kanskje noe vi må leve med? I denne artikkelen blir begrepet �interkulturell kompetanse� drøftet, primært i forhold til engelskundervisningen og med utgangspunkt i den svenske dr.gradsavhandlingen Interkulturell förståelse i engelskundervisningen � en möjlighet, skrevet av Ulla Lundgren ved Högskolan i Jönköping. Artikkelen trekker også kort inn det ikke helt ukontroversielle temaet �Testing av interkulturell kompetanse�, bl a fra et seminar på Leangkollen i september 2002.

• Simensen, Aud Marit (2003). Fremmedspråkopplæringen ved et veiskille. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. p. 97–103. Show summary

  Engelsk som obligatorisk fag fra og med 1. klasse i grunnskolen til og med 1. klasse i videregående skole, er i større grad enn tidligere blitt det dominerende fremmedspråket i vårt utdanningssystem. De andre fremmedspråkene starter for sent og har dessuten synkende rekruttering. Et spesielt problem er at det som i dag oppfattes å være en optimal opplæringsform i engelsk, etter all sannsynlighet slett ikke er det i de andre språkfagene. I denne artikkelen blir det argumentert for at vi nå trenger en mer differensiert forståelse av begrepet �fremmedspråkopplæring� enn vi tidligere har hatt i vårt skolesystem. Det betyr bl. a. at vi i vår tenkning framover må etablere et sterkere skille enn tidligere mellom opplæring i engelsk på den ene siden og i de andre fremmedspråkene som fransk og tysk på den andre. Med utgangspunkt i de mest sentrale oppfatningene i dag om hvordan vi lærer et fremmedspråk og hvordan det helst bør undervises, blir det trukket slutninger med hensyn til type opplæring i forhold til den situasjonen de enkelte fagene er i. I omtalen av situasjonen vil elevenes alder være ett poeng og den uformelle kontakten med det aktuelle fremmedspråket et annet.

• Simensen, Aud Marit (2003). En kritisk analyse av noen sider av engelskopplæringen som forbilde for opplæringen i de andre fremmedspråkene i Norge. Didaktisk Tidskrift. ISSN 1101-7686. 13(1-2), p. 17–23. Show summary

  Denne artikkelen drøfter noen sentrale spørsmål i forbindelse med fremmedspråkopplæringen i det norske utdanningssystemet. Kanskje kan spørsmålene den reiser i noen grad også ha gyldighet for situasjonen i Sverige? Engelsk som obligatorisk fag fra og med 1. klasse i grunnskolen til og med 1. klasse i videregående skole, er i større grad enn tidligere blitt det dominerende fremmedspråket i det norske utdanningssystemet. Opplæringen i de andre fremmedspråkene (fransk, tysk osv.) starter for sent ut fra det en anser som gunstig. De har dessuten synkende rekruttering. Denne situasjonen er felles for mange land i Europa. Et spesielt problem er at det som i Norge i dag i teorien oppfattes å være en optimal opplæringsform i engelsk, etter all sannsynlighet slett ikke er det i de andre fremmedspråkfagene. Dette spørsmålet er utgangspunktet for foreliggende artikkel.

• Simensen, Aud Marit & Hellekjær, Glenn Ole (2002). Teacher education. In Grenfell, Michael (Eds.), Modern Languages Across the Curriculum. Routledge Mental Health. ISSN 0-415-25483-3. p. 170–187. Show summary

  The purpose of the chapter is to discuss teacher education from the point of view of Modern Languages Across the Curriculum. It takes as its point of departure essential differences between systems of teacher education in Europe. It then discusses the qualifications - in terms of language, subject content and pedagogy - that must be required of prospective MLAC teachers. It proposes components and modules in a teacher education programme appropriate for this type of teaching and considers a series of questions and problems involved. It also suggests a higher degree of internationalisation in the study programmes of individual students and recommends trans-national co-operation on specific points. The chapter must be considered an outline only of ideas that may be adapted to the needs of individual institutions and different national systems.

• Simensen, Aud Marit (2002). Introduction. In Simensen, Aud Marit (Eds.), Teaching and Learning Foreign Languages. Issues and Ideas. Unipub forlag. ISSN 82-90904-67-3. p. 5–10. Show summary

  This volume of Acta Didactica deals with issues and ideas related to foreign language teaching and learning. The papers are written by teachers employed in foreign language or teacher education departments in universities and university colleges and by Ph.D. students involved in research in relation to foreign language teaching and learning. The languages discussed are English, French and German. Several topics are treated. Information and communication technology (ICT) is dealt with in several of the papers, the same applies to teaching materials, learner language is described, the language proficiency and professional qualifications of foreign language teachers are examined, and new approaches to teaching at various levels are considered. Most of the papers were presented at a seminar with the title Fremmedspråk: fag og fagdidaktikk at Vettre, 15-17 October 2001. An idea behind the seminar was a mutual exchange of professional experience and expertise. This was described as 'gjensidig kompetanseutvikling' in the application for funding, addressed to Norgesnettrådet/Statens Lærerkurs. In addition, there were lectures given by two invited guest speakers, professor Henning Wode from the University of Kiel on the topic 'Immersion teaching: A European perspective' and professor Sauli Takala from the University of Jyväskylä on the topic 'Research as a process: some pointers how to plan, carry out, report and evaluate research'

• Simensen, Aud Marit (2002). Studies of teaching materials. Why? In Simensen, Aud Marit (Eds.), Teaching and Learning Foreign Languages. Issues and Ideas. Unipub forlag. ISSN 82-90904-67-3. p. 123–139. Show summary

  The paper considers selected aspects of one type of materials for extensive reading in EFL: adapted texts. It also discusses the concept of 'extensive reading', its role in relevant syllabuses as well as the types of extensive reading materials referred to in these documents.

• Simensen, Aud Marit (2002). To fluer i en smekk: Historie på tysk, heimkunnskap på engelsk, musikk på fransk? Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. p. 18–24. Show summary

  Statistikken viser at vi har problemer med rekrutteringen til fremmedspråkfagene, i særlig grad fransk og tysk. Kan undervisning i andre fag på et fremmedspråk være en vei å gå? Dette er en ide som har vakt stor interesse i de fleste land i Europa, også hos våre nordiske naboer. En kortversjon av denne artikkelen stod som kronikk i Aftenposten 26. juli 2001. Språksituasjonen i Europa er et av de mest sentrale problemområdene innenfor det europeiske samarbeidet. EU og Europarådet har derfor definert inneværende år som "Det europeiske språkåret 2001", med mottoet "Språk åpner dører". Det er to hovedmål bak ideen om et europeisk språkår. For det første å ta vare på det store mangfold av ulike språk som finnes i Europa, for det andre å stimulere til læring av fremmedspråk, inklusive utviklingen av tverrkulturell forståelse. Et av de store spørsmålene er hva vi kan oppnå ved å bruke fremmedspråket som redskap i læringen av andre fag. Både Europarådet og Det Europeiske Språkrådet har allerede i flere år engasjert seg på fagfeltet. I Norge har det vært minimal interesse for spørsmålet. Ideen synes faktisk ikke å være kjent i pedagogiske miljøer utenom de som steller med fremmedspråkundervisning og kan illustrere problemet med 'vanntette skott'. I motsetning til våre nordiske naboer har vi for eksempel ikke hatt noen debatt om spørsmålet, vi har ikke hatt noen faglig utredning, og vi har ikke hatt forskning på feltet.

• Simensen, Aud Marit (2002). Engelsk på den ene siden og fransk, tysk osv. på den andre? Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 15–18. Show summary

  I denne artikkelen reflekterer jeg over enkelte sider ved den situasjonen engelskfaget for tiden er i i vårt skolesystem sammenlignet med den tilsvarende situasjonen for fransk, tysk og de andre fremmedspråkene. Jeg fokuserer på to sider ved denne situasjonen: 1) I en kort historisk skisse beskriver jeg alderen til de elevene som får eller kan få opplæring i et fremmedspråk som begynnerfag i dag i forhold til tidligere og 2) jeg drøfter graden av språkpåvirkning i de ulike fremmedspråkfagene i Norge i dag. Med utgangspunkt i sentrale oppfatninger om hvordan vi lærer et fremmedspråk, trekker jeg noen slutninger med hensyn til type opplæring i forhold til den situasjonen de enkelte fagene er i. Ut fra dette argumenterer jeg for at vi nå trenger en mer differensiert forståelse av begrepet 'fremmedspråkopplæring' enn vi tidligere har hatt i vårt skolesystem. Det betyr bl. a. at vi i vår tenkning framover omkring planlegging faktisk i noen grad må etablere et sterkere skille enn tidligere mellom opplæring i engelsk på den ene siden og i de andre fremmedspråkene på den andre.

• Simensen, Aud Marit (2001). Subject didactics as the science of the foreign language teaching profession. In Bax, Marcel & Zwart, Jan-Wouter (Ed.), Reflections on Language and Language Learning. John Benjamins Publishing Company. ISSN 90-272-2584-2. p. 349–361. Show summary

  Subject didactics as an academic discipline has become a field of rapid growth in several countries, including Norway. One example of this is that ten years ago Norway had no chair in subject didactics in any of the four universities. Now there are eight. Another example is the recent promotion of the field in terms of several special grants given by the Ministry of church, education and research directly to universities and colleges, earmarked for developing high academic competence in various subject didactic areas. They are three years' full time salaries for students studying for their Ph.D. degrees. The newly completed subnetwork 'Fachdidaktik as the science of the teaching profession' may also be mentioned. This was part of one the Sokrates-supported thematic networks, the Thematic Network of Teacher Education in Europe (TNTEE). The paper will concentrate on the discipline of subject didactics in English as a foreign language, with particular reference to Norway. In the first part the concept 'subject didactics' will be defined. In the second part some of the major functions of the discipline will be discussed, and selected fields of research outlined.

• Simensen, Aud Marit (2001). Engelsk, Fagdebatikk -- fagdidaktisk innføring i sentrale skolefag. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-417-1164-6. p. 176–214. Show summary

  Engelsk som fremmedspråk var et av de første undervisningsfagene, kanskje det første, som fikk utviklet en undervisningslære på fagets egne premisser. Engelskdidaktikk er derfor et vel etablert fagfelt, med studietilbud som del av lærerutdanningen, som separate emner og siden 1999 også som egen hovedfagsvariant. Det er et fagfelt med en spesielt rikholdig litteratur både i form av bøker, tidsskrifter og elektroniske tekster. Dette kapitlet er tenkt som en liten smakebit av dette store fagfeltet. Den skal først og fremst gi en oversikt over sentrale spørsmål og gi en grunnleggende forståelse av viktige begreper. Artikkelen konsentrerer seg om skolefaget i norsk grunnskole.

• Simensen, Aud Marit (1999). Læringsteoriers rolle i språkfag, Papers on Language - Learning, Teaching, Assessment. Festskrift til Torsten Lindblad. Institutionen för pedagogik och didaktik, Göteborgs universitet.. p. 86–101. Show summary

  Artikkelen beskriver ulike aktuelle læringsteorier og deres rolle i fremmedspråkfag i skolen, drøfter begrepet 'paradigmeskifte', og stiller spørsmål ved det normative aspektet i lærerutdanningen.

• Simensen, Aud Marit (1998). Content and language integrated learning: How to ensure success and avoid setbacks in Norway? In Marsh, David; Marsland, Bruce & Maljers, Anne (Ed.), Future Scenarios in Content and Language Integration Learning. University of Jyväskylä, Jyväskylä, Finland. ISSN 951-39-0296-X. p. 70–77. Show summary

  The article takes as its point of departure an outline of the school system in Norway: a strong public school system, and argues for studies of the effects of content and language integrated learning programmes, a registration of available resources, a revision of current curriculums, and the establishment of a unit outside the Ministry of Education with responsibility for and expertise in content and language integrated learning.

• Simensen, Aud Marit (1998). Fremmedspråkfagene og ulike oppfatninger om læring i perioden 1897-1997: Et raskt tilbakeblikk og en skisse av noen ideer i samtiden. Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 16–24. Show summary

  Artikkelen redegjør for et utvalg teorier, oppfatninger og begreper om læring av fremmedspråk. I første del blir det gitt en rask skisse av forholdet mellom teori om fremmedspråklæring, undervisningsmetode og fremmedspråkfagene i skolen. I artikkelens andre del blir det gitt en beskrivelse av et utvalg av samtidens sentrale teorier om fremmedspråklæring og utvalgte trekk i L-97 blir sett i forhold til disse. I artikkelens tredje del drøftes et sentralt spørsmål i dagens internasjonale fagdidaktiske debatt: virkningene av en fokusering på språklige aspekter i undervisningen.

• Simensen, Aud Marit (1997). Language teacher training and bilingual education in Norway, Language Teacher Training and Bilingual Education. University of Jyväskylä, Jyväskylä,, Finland.. Show summary

  The article gives a description of the national linguistic situation, the area specific understanding of bilingual education, legislation and language teacher training, outlines current language teacher education (initial and in-service programmes), and characterizes new developments in the area of language teaching and language teacher education.

• Simensen, Aud Marit (1995). Bruk av morsmålet kontra enspråklig undervisning i engelskfaget. Om teoretiske betingelser og klasseromspraksis. Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. 28(4), p. 17–25. Show summary

  Artikkelen starter med en situasjonsbeskrivelse for i engelsk i grunnskolen pr. idag, skiller deretter mellom i prinsippet fem hovedfunksjoner for en bruk av morsmål i fremmedspråksundervisningen.Artikkelen gir deretter en skisse av hundre år med det enspråklige prinsipp, på teoriplanet såvel som på praksisplanet, og beskriver morsmålets hovedfunksjoner for skolefagets vedkommende.

• Simensen, Aud Marit (1995). 'Consciousness-raising' i 1990-årene - hva er det? Om grammatikkundervisning og pendelsvingninger. Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. 28(3), p. 17–27. Show summary

  'Consciousness-raising' (eller 'awareness-raising') er i de siste 5-10 årene blitt et sentralt begrep i litteraturen om fremmedspråklæring og -undervisning. Det refererer til argumenter og metoder for å løfte elevens bevissthet om språklæring generelt, men kanskje i særlig grad om læring av bestemte sider av fremmedspråket, så som grammatikk. Hensikten med denne artikkelen er først og fremst å redegjøre for noen sider av det dagsaktuelle begrepet 'å løfte elevens bevissthet' i læringen av grammatikk. I tillegg vil artikkelen gi en skisse av ulike pendelsvingninger i vårt århundre. Dette er ment å utgjøre et slags 'bakgrunnsteppe' for den mer omfattende redegjørelsen.

• Simensen, Aud Marit (1994). Threshold Level 1990: En mer omfattende målbeskrivelse. In Ibsen, Elisabeth Braathu; Johansen, Svein & Keller, Siri Lundin (Ed.), Veiledning i fremmedspråk. Universitetsforlaget. ISSN 82-00-03291-4. p. 17–30. Show summary

  Hovedhensikten med denne artikkelen er å reflektere over noen mulige forestående endringer i målsettingen for våre fremmedspråkfag. Som en bakgrunn for dette er det nødvendig å skissere noe av den utviklingen som i løpet av de siste 10 - 20 år har bidratt til at en viss grad av kommunikativ evne er blitt en målsetting i våre fremmedspråkfag idag. Jeg skal konsentrere meg om engelskfaget og trolig utgjør dette kjent grunn for en rekke lesere. I skissen av utviklingen skal jeg fokusere på det FoU-arbeid om målsettinger som fant sted på 1970 og 1980-tallet i regi av Europarådets Modern Languages Projects, bl a dokumentet The Threshold Level, datert 1975, og et resultat av prosjekt nr 4 (van Ek 1975). Dernest skal jeg trekke forbindelsen til våre skolefag. I refleksjonene omkring noen mulige forestående endringer skal jeg ta utgangspunkt i sentrale forarbeider til den ferskeste målsettingsbeskrivelsen, Threshold Level, datert 1990 og en oppfølging av Europarådsprosjekt nr 12 (van Ek og Trim 1990). Endelig skal jeg gå grundigere inn på utvalgte sider ved denne målbeskrivelsen og reflektere over de konsekvensene disse kan få for utviklingen framover i våre fremmedspråkfag. I noen grad skal jeg også se aspekter ved Threshold Level 1990 i sammenheng med faglige interesser i miljøer utenfor de spesifikt pedagogiske/fagdidaktiske.

• Simensen, Aud Marit (1994). Knekort er in - og det er også førtekstuelle aktiviteter. In Ibsen, Elisabeth Braathu; Johansen, Svein & Keller, Siri Lundin (Ed.), Veiledning i fremmedspråk. Universitetsforlaget. ISSN 82-00-03291-4. p. 96–105. Show summary

  Artikkelen tar for seg en ny trend i undervisningen i fremmedspråk: bruken av førtekstuelle aktiviteter. Dette er aktiviteter som gjøres i samlet klasse, i grupper eller individuelt før elevene lytter til eller leser selve teksten. Hovemålet med artikkelen er å gi eksempler på og drøfte ulike typer førtekstuelle aktiviteter. Et sekundærmål er ganske kort å sette denne nye praksis inn i et vitenskapsteoretisk perspektiv for å forklare den utvikling som har funnet sted.

• Simensen, Aud Marit (1994). På gjensyn med morsmålet og oversettelsen i engelsk. Gjelder dette også det svenske skolefaget? Didaktisk Tidskrift. ISSN 1101-7686. p. 64–77. Show summary

  Artikkelen bygger på en studie av morsmålets funksjon og plass i engelskfaget i norsk grunnskole. Bakgrunnen for studien var en antagelse om at morsmålet, inklusive oversettelsen, har en noe sterkere stilling i skolefaget idag enn for 5 - 10 år siden. Antagelsen bygger bl a på personlig observasjon av praksis i en rekke klasserom, en mengde forslag til oversettelse som arbeidsform i dagens læreverk, fra norsk til engelsk eller motsatt, og oversettelse som skriftlig eksamensform i enkelte kurs i videregående skole. Det ble maktpåliggende å undersøke holdbarheten av denne antagelse og dernest å forsøke å forstå dette forholdet, særlig med utgangspunkt i en utbredt oppfatning om at engelskfaget idag er mer ferdighetsrettet og - i dagens terminologi - mer kommunikativt orientert enn tidligere. Studien ble en undersøkelse av det monolingvale prinsipps skiftende betingelser i det norske skolefaget over en hundreårs periode.

• Simensen, Aud Marit (1994). Kommunikativ undervisning og elevplanlegging i engelsk som fremmedspråk. Lingua. ISSN 0024-3841. 48, p. 1–3. Show summary

  Våren 1993 disputerte Rigmor Eriksson til 'filosofie doktorseksamen i pedagogik' med avhandlingen Teaching Language Learning. In-service training for communicative teaching and self-directed learning in English as a foreign language (Göteborg Studies in Educational Sciences 92. Acta Universitatis Gothoburgensis, Box 5096, S-402 22 Göteborg, Sweden. 1993. 218s.). Professor Aud Marit Simensen, Universitetet i Trondheim, fungerte som fakultetsopponent ved disputasen. Artikkelen er et lite utdrag av opposisjonen.

• Simensen, Aud Marit & Olsen, Anne-Marie Langvall (1992). Innledning. In Simensen, Aud Marit & Olsen, Anne-Marie Langvall (Ed.), Om språk og utdanning. Universitetsforlaget. ISSN 82-00-21587-3.
• Simensen, Aud Marit (1992). Prereading activities. A new buzz word and an example of the link between scholarly disciplines and the school subject. In Simensen, Aud Marit & Olsen, Anne-Marie Langvall (Ed.), Om språk og utdanning. Universitetsforlaget. ISSN 82-00-21587-3. p. 177–196. Show summary

  The chief purpose of this article is to give an example of contemporary scholarly influence on the school subject. I will describe and exemplify prereading activities as a new buzz word and an emerging new classroom practice. I will then relate this new practice and the perception of it to major issues, trends, and developments in reading theory and to explicit recommendations for pedagogy suggested by some of the researchers and teaching theorists involved. Finally, I will characterize the state-of-the-art in the school subject by examining syllabus documents, professional literature, and teaching materials.

• Simensen, Aud Marit (1992). Analysis of teaching materials: Why? Reflections on data from a research project. In Leirbukt, Oddleif & Lindemann, Beate (Ed.), Psycholinguistic and pedagogical aspects of foreign language learning. Gunter Narr Verlag, Tübingen. ISSN 3-8233-5042-0. p. 179–194. Show summary

  Stephen Krashen's input hypothesis is discussed in relation to a foreign vs. a second language learning situation. The problem of ensuring enough comprehensible input in a foreign language teaching situation is dealt with. The use of adapted teaching materials is considered, and previous studies of such materials are commented on. Experimental studies giving rise to the bridge theory are briefly described. Selected aspects of reference in adapted texts are then discussed. Attention is drawn to examples of text adaptations which distort reference relationships in texts, making them to a large extent confusing and incomprehensible, and thereby impairing rather than improving the quality of this type of teaching materials.

• Simensen, Aud Marit (1992). Kommunikativ fremmedspråkundervisning: Gammel vin i nye flasker bare - eller? Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 76(3), p. 140–147. Show summary

  Innen språkpedagogisk teori har det vært en tendens til relativt dramatiske periodevise endringer. Det er ikke uvanlig å ta fullstendig avstand fra bestemte sider ved forutgående teori. Hvordan forholder dette seg med hensyn til dagens mest framtredende endring: kommunikativ fremmedspråkundervisning? Er dette en endring i teori bare eller er det et skifte som også kan registreres i klasseromspraksis?

View all works in Cristin

• Simensen, Aud Marit (2008). Engelsk i verden. Fremmedspråksenteret. ISBN 978-82-8195-016-0. 32 p. Show summary

  Boka beskriver utviklingen av det engelske språket, med vekt på de felles røtter engelsk og norsk språk i noen grad har, de bånd av ulik art som knytter Norge til Storbritannia og USA og forklarer noen av de faktorene som har vært av betydning for utviklingen av det engelske språket til et verdensomspennende lingua franca. Den redegjør videre for de krav det moderne samfunnet stiller til kyndighet i engelsk språk og kunnskaper om de sammenhenger språket i dag brukes i. Et hovedmål i den sammenheng har vært å tydeliggjøre de muligheter den oppvoksende slekt i dag har for studier, yrkesliv og personlig utfoldelse forutsatt gode nok kunnskaper og ferdigheter og å vise til den verden som da åpner seg for den enkelte.

• Simensen, Aud Marit (2007). Teaching a Foreign Language Principles and Procedures. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0568-4. 322 p. Show summary

  The book combines theory and practice in a new and innovative manner. The first part reviews theory, past and present, with cross-references to practical implications in part II. Part II on practical procedures regularly refers back to relevant theory in part I. Among the topics discussed are English as an international language and information and communication technology. The book analyses different ideas about foreign language learning and links them to different approaches to teaching, assessment and testing.

• Simensen, Aud Marit (2003). Teaching and Learning a Foreign or Second Language: Studies and Applications. Unipub forlag. ISBN 82-90904-73-8. 182 p.
• Simensen, Aud Marit (2003). Teaching and Learning a Foreign or Second Language. Studies and Applications. Depart,ment of Teacher Education and School Development. ISBN 82-90904-73-8. 182 p. Show summary

  This volume of Acta Didactica deals with questions related to foreign or second language teaching and learning. The papers are written by teachers employed in foreign or second language departments or departments involved in teacher education at universities and university colleges and by PhD students involved in research in relation to foreign or second language teaching and learning. The languages discussed are English as a foreign language and Norwegian as a second language. The papers deal with a variety of topics. However, they can roughly be said to belong to two areas of interest for the foreign/second language teaching profession: assessment of language and teacher qualifications/education.

• Simensen, Aud Marit (2002). Teaching and Learning Foreign Languages. Issues and Ideas. Unipub forlag. ISBN 82-90904-67-3.
• Simensen, Aud Marit (2002). Teaching and Learning Foreign Languages, Acta Didactica 3. Universitetet i Oslo. ISBN 82-90904-67-3.
• Simensen, Aud Marit (2002). Teaching and Learning Foreign Languages: Issues and Ideas. Unipub forlag. ISBN 82-90904-67-3.
• Simensen, Aud Marit (1998). Teaching a foreign language. Principles and procedures. Fagbokforlaget. ISBN 82-7674-400-1. 330 p. Show summary

  The book combines theory and practice in a new and innovative manner. The first part reviews theory, past and present, with cross-references to practical implications in part II. Similarly, part II with its ample practical examples regularly refers back to relevant theory in part I. Among other things, the book accounts for different conceptions about foreign language learning, describes different approaches to teaching and testing, characterizes a variety of classroom activities, and discusses crucial questions in relation to such basic issues as classroom management, self-directed learning, and project work. The book is designed to address the needs and concerns of a wide audience. It may be used as a basic or supplementary text in courses in the teaching of foreign languages as well as in applied linguistics and as a handbook for students writing theses about foreign language teaching and learning and for experienced teachers and syllabus developers who wish to get an overview of current theoretical issues in the discipline.

• Simensen, Aud Marit & Olsen, Anne-Marie Langvall (1992). Om språk og utdanning. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-21587-3.
• Simensen, Aud Marit & Olsen, Anne-Marie Langvall (1992). Om språk og utdanning. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-21587-3.

View all works in Cristin

• Simensen, Aud Marit (2023). Ei distriktsjordmor. Anna Bakk Holestøl. Under Hallingsskarvet. Årbok for Hol Historielag. ISSN 1890-0011. p. 113–127.
• Simensen, Aud Marit (2016). Reading and Teaching Literature. Communicare - et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret. ISSN 1893-1499. p. 62–62.
• Simensen, Aud Marit (2016). English for Teachers and Learners. Communicare - et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret. ISSN 1893-1499. p. 60–61.
• Simensen, Aud Marit (2008). Sløsing med ressurser. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. p. 5–5. Show summary

  Egentlig har vi visst det lenge: Vi kan ikke fortsette med en skole hvor elevene våre stadig kommer dårligere ut faglig, en skole som tapper lærerne for all energi, kveler deres faglige engasjement, knuser deres pedagogiske kreativitet og fratar dem all kontroll over egen arbeidssituasjon, inklusive alle korrigerende virkemidler. Å snu den negative trenden i norsk skole er en kjempeoppgave som læreren umulig kan klare alene. En rekke gode krefter må mobiliseres, inklusive foreldrene på bestemte områder. Og skolen som institusjon må frembringe effektive virkemidler, ikke bare fine ord, for å støtte læreren. Statsminister Jens Stoltenberg viste i sin nyttårstale til at regjeringen hadde ”oppfattet beskjeden” om situasjonen i norsk skole. Det forplikter.Et mål må være at skolen igjen vil fortone seg som en attraktiv arbeidsplass for unge mennesker med store faglige kunnskaper og stort potensial for å arbeide med barn og unge. Det er definitivt ”Tid for tunge løft”.

• Simensen, Aud Marit (2008). Jubileumsbok om universitetets lærerutdanning. Utdanning nr 20/ 7. november 2008, s.38.eller http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____17684.aspx. Show summary

  Engelskfagets utvikling og paradigmeskifter.

• Simensen, Aud Marit (2008). Temaet "Ro, orden og disiplin i skolen" i serien "Den norske skolen makter ikke å gi elevene kunnskaper og ferdigheter", TV 2. [TV]. TV 2.
• Simensen, Aud Marit (2007). Carl Knap: Rett mann til rett tid. ILS Jubileumsmagasin 1907-2007. p. 24–26. Show summary

  Carl Stefanus Knap (1867-1945) var leder ved Pedagogisk Seminar i Oslo i perioden 1923-1938. Han var utdannet cand.philol. i 1891 og hadde ca. 20 års undervisningserfaring fra skolen og 10 års erfaring som rektor ved Stavanger Katedralskole da han ble ansatt som leder. Carl Knap var praktikeren som ble foretrukket etter at professor, dr. philos. Otto Anderssen, den første lederen, gikk av for aldersgrensen. Da Knap ble tilsatt i lederstillingen, hadde han allerede flere publikasjoner bak seg. Han hadde for eksempel skrevet to skolegrammatikker, publisert i 1903 og i 1904. Disse grammatikkene kom senere ut i flere opplag bare med få års mellomrom. I tillegg hadde han en rekke publikasjoner om undervisningsmetodikk, blant annet boka Den direkte metode i sprogundervisningen fra 1916. I årene som fulgte ansettelsen ved Pedagogisk Seminar, publiserte Knap en mengde lærebøker i engelsk for ulike nivåer i skolesystemet. Etter hvert fikk Knap en eller flere medforfattere til så vel til disse bøkene som til sine skolegrammatikker. Knap står som forfatter på bøker som ble publisert helt fram til 1969, mange år etter hans død. Carl Knap regnes som en av de mest sentrale aktørene i iverksettingen av Den direkte metode i Norge. I sum representerer Knaps faglige virksomhet en radikal endring i synet på a) den type språk et fremmespråkkurs burde bestå av og b) hvordan språklæring best skjer og følgelig hvilke formidlingsformer, arbeids- og øvingsformer et språkkurs helst bør benytte seg av. Spørsmålet er om endringene beskrevet ovenfor tilfredsstiller merkelappen ”paradigmeskifte”. Ut fra følgende enkle definisjon i Wikipedia: ”Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde”, er svaret et klart ja på det spørsmålet. I dette var Carl Knap en sentral aktør, men ikke den eneste. Og med tanke på innflytelsen fra Knaps virksomhet på den videre utviklingen på fagfeltet, må en si at han var et lykketreff for fremmedspråkundervisningen i Norge. Carl Knap var utvilsomt rett man på rett sted til rett tid.

• Simensen, Aud Marit (2007). Det engelske språkets stilling i Norge. [Radio]. www.srib.no (02.05.2007). Show summary

  En drøfting av årsaker til spredningen av det engelske språket, en forsikring om at det går fint an å være bilingval for ikke å snakke om flerspråklig, med eksempler på språksituasjonen i land i Afrika, en diskusjon av fordelen av å eksponeres for engelsk i ung alder for da kan en lære seg språket på en naturlig måte og kan slippe å måtte lære seg alt ad formell undervisning, noe som selvfølgelig er særdeles gunstig for barn som ikke er spesielt teoretisk orientert.

• Simensen, Aud Marit (2007). Språksinken Norge. [Newspaper]. Aftenposten.
• Simensen, Aud Marit (2006). Hvordan lærer vi et fremmedspråk i vårt samfunn? Show summary

  Betingelsene for å lære de ulike fremmespråkene i vårt utdanningssystem er svært forekjellige.

• Simensen, Aud Marit (2006). Kan ikke bare håpe og tro. [Newspaper]. Aftenposten. Show summary

  Kunnskapsminister Øystein Djupedal kan ikke bare håpe og tro at ting ordner seg av seg selv men må gjøre noe! Den siste undersøkelsen av behov i næringslivet for kompetanse i fremmedspråk er omtalt i flere oppslag i Aftenposten de siste par ukene. Ut fra denne og det vi for øvrig vet, er det for eksempel dramatisk at vårt samfunns samlede kompetanse innenfor 2. fremmedspråk stadig synker. Det siste omfattende forsøket på å finne en løsning nedfelte seg i St. meld. nr. 30 Kultur for læring. I stortingsvedtaket som fulgte, ble 2. fremmedspråk med en praktisk tilnærming til opplæringen gjort obligatorisk for alle elever på ungdomstrinnet med oppstart skoleåret 2006/2007. Som mange kjenner til, ble dette vedtaket omgjort av den nye regjeringen. Det betyr at vi med hensyn til rekruttering nå står på stedet hvil eller sogar verre enn det for språk som tysk. Praktisk tilnærming var et valg som ble gjort primært for å sikre opplæringen for elever med liten teoretisk interesse og legning. Det er videreført som en rettesnor for opplæringen i den nye læreplanen. Men i nasjonal sammenheng er det fortsatt etter all sannsynlighet slik at opplæringen i 2. fremmedspråk ikke omfatter elevene med liten teoretisk interesse og legning. Med sine forsøk med obligatorisk undervisning i 2. fremmedspråk representerte Oslo-skolen et unntak. Men ifølge Aftenposten (28. mai 2006) har kunnskapsminister Øystein Djupedal nylig stanset forsøkene. Med dette går vi glipp av en enestående mulighet for å utvikle praktiske undervisningsformer som kan trekke andre elevgrupper enn de med teoretisk interesse og legning til opplæringen. Det er uheldig og urettferdig dersom 2. fremmedspråk skal bli en eliteferdighet som bidrar til å forsterke ulikheter i rekrutteringen til yrkeslivet. Er dette i samsvar med kunnskapsministerens utdanningsideologi?

• Simensen, Aud Marit (2005). Store oppgaver for et lite miljø. Sproglæreren. ISSN 0108-6154. p. 14–16. Show summary

  Hovedhensikten med artikkelen er å reflektere over noen av oppgavene fagmiljøene i 2. fremmedspråk i Norge nå står overfor, blant annet å få klarhet i betegnelsen 2. fremmedspråk som et praktisk fag og å redegjøre for noen av de usikkerhetsmomentene som ligger i det å skulle vurdere hvordan tidlig opplæring virker og så ta en bestemmelse ut fra det. Artikkelen relaterer også til tidligere forskning om tidlig opplæring og gir en kort bakgrunn for problematikken 2. fremmedspråk i norsk grunnskole.

• Simensen, Aud Marit & Sirnes, Svein M. (2005). Mer språkundervisning vil stille store krav til utdanning av lærere og lektorer. [Newspaper]. Lektorbladet.
• Simensen, Aud Marit (2005). Engelsk seirer på alle fronter. [Newspaper]. Aftenposten. Show summary

  Kronikken drøfter engelskens status som førstespråk, andrespråk og som fremmedspråk, det faktum at andelen brukere av engelsk som førstespråk en minkende i forhold til de to andre gruppene, og hvilke konsekvenser dette kan ha for den videre utviklingen av språket.

• Simensen, Aud Marit (2005). Bare engelsk? [Newspaper]. Dagsavisen.
• Simensen, Aud Marit (2005). Grader av fremmedspråk? Show summary

  Forelesningen analyserer situasjonene for opplæringen i engelsk på den ene siden og opplæringen i de andre fremmedspråkene på den andre i norsk skole. Den argumenterer videre for å utvikle en mer differensiert forståelse av begrepene 'fremmedspråk' og 'fremmedspråkopplæring' i vårt utdanningssystem.

• Simensen, Aud Marit (2005). Frigjort og med større faglig og undervisningsmetodisk myndighet ved målstyring? Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 4–6.
• Simensen, Aud Marit (2004). Store utfordringer og store fallgruver. Show summary

  Innlegget skisserer tre typer store oppgaver og tre store fallgruver i arbeidet med å introdusere 2. fremmedspråk som obligatorisk fag i norsk grunnskole. Innlegget refererer til to viktige tidligere erfaringer: Forsøket med Fransk i primary schools i England og Wales , 1964-1974, og forsøket med fransk som alternativ til tysk i norsk ungdomsskole, 1970-1973. I tabells form viser innlegget hvordan tre grunnleggende typer tilnærminger til undervisningen er avhengig av følgende forhold: elevens alder, mengde og type eksponering tilgjengelig i situasjonen/konteksten og type elev. Innlegget omfatter referanse til et utvalg litteratur og nettsteder.

• Simensen, Aud Marit (2004). Sløser vi med ressurser? [Newspaper]. Dagsavisen. Show summary

  Stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring, har nylig blitt behandlet i Stortinget. Her får vi igjen vite at få land bruker samlet sett mer penger på utdanning målt i utgifter per elev enn Norge. Sløser vi med ressurser i skolen? Ja, på ett punkt. Mangelen på ro i klasserommet fører til en sløsing av menneskelige og faglige ressurser.

• Simensen, Aud Marit (2003). Bilingual Education in Europe. The state of the art and the role of the Council of Europe and the European Language Council. Show summary

  Seminaret ved Department of English, University of Peking, hadde som tema Bilingual Education. Mitt bidrag der hadde tittelen Bilingual Education in Europe. The state of the art and the role of the Council of Europe and the European Language Council. En representant fra the Department of Chinese and Bilingual Studies ved Hong Kong Polytechnic University hadde et innlegg om forskningsprosjekter og mulige akademiske grader ved dette universitetet innenfor feltet Bilingual Education.

• Simensen, Aud Marit (2003). Correspondence. ELT Journal. ISSN 0951-0893. 57(4), p. 423–423. Show summary

  A fundamental problem in foreign language teacher education is the change of paradigms, not, of course, from the theoreticians' point of view but from that of the practitioners. It is normally too short to develop in the students an understanding of what a method/methodology/approach or a teaching theory really is. By this is meant an understanding of the rationale underlying a method etc. The student may at best get a practical grasp of the method etc. assumed best at any time/"in vogue" but nothing more. This is a tremendous quandary and a hurdle for further development of the teacher. Most likely the student is not sufficiently qualified to be able to adapt to the changes, or shifts of paradigm, that will come in the future, i.e. in the career span of the individual student as a language teacher.

• Simensen, Aud Marit (2003). Mother Tongue-related Problems for Learners of English as a Foreign Language. Show summary

  A seminar for staff and a selected group of graduate students on specific problems for Chinese learners of English as a foreign language.

• Simensen, Aud Marit (2003). Current trends in the assessment and testing of English as a Foreign Language in Western Europe. Show summary

  A discussion of discrete point assessment and testing versus integrative and the influence from the Council of Europe's work on assessment and testing.

• Simensen, Aud Marit (2003). Focus on the Idea of Intercultural Competence from the perspective of Western Europe. Show summary

  A discussion of the following concepts: Verbal communication in relation to non-verbal, culture as ideas, behaviours and prodiucts, cultural distance, components of the intercultural competence concept.

• Simensen, Aud Marit (2003). Current Objectives in English as a Foreign Language in Western Europe. Show summary

  A discussion of the 'state of the art' and current influence of 'parent disciplines'.

• Simensen, Aud Marit (2003). Research and Research Methods in English as a Foreign Language. Show summary

  The lecture dealt with research methods appropriate for studies of English as a foreign language. The whole range of research from basic research to applied research was dealt with. Examples of research questions and research results were presented.

• Simensen, Aud Marit (2002). Engelsk hovedfag med fagdidaktisk spesialisering. Noe for deg? Show summary

  En redegjørelse for - engelsk hovedfag, - den fagdidaktiske varianten med fagdidaktisk hovedemne og fagdidaktisk hovedoppgave, - typer fagdidaktiske hovedoppgaver: materiale og metode, - de seks fagdidaktiske hovedoppgavene som ble fullført året 2001.

• Simensen, Aud Marit (2002). Heimkunnskap på engelsk. Dag og Tid. ISSN 0803-334X. p. 9–9. Show summary

  Dette er et intervju foretatt av Cecilie Bjerknes Aarre. "For å snu den dalande språkinteressa hos dei unge, kan løysinga vere å undervise somme allmennfag på framandspråk. Slikt skjer allereie i mange europeiske land. Noreg har lenge rekna seg som eit føregangsland innanfor språkopplæring. Men no kan det vere på tide å revurdere den oppfatninga. Rekrutteringa til framandspråk som tysk og fransk går stadig ned, og nordmenn stoler meir og meir på engelsk som einaste språklege opning mot resten av verda. Fleire europeiske land som Finland, Sverige og Tyskland har lenge gjort forsøk med å undervise allmenne fag på framandspråk. Metoden blir gjerne kalla integrert språkopplæring. Ein timeplan etter eit slikt system vil til dømes kunne innehalde historie på tysk, heimkunnskap på engelsk eller musikk på fransk. _ Slik slår ein to fluger i ein smekk, seier Aud Marit Simensen, professor i engelskdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Ho har lenge interessert seg for den integrerte språkopplæringa som metode. Ho meiner metoden har potensial i seg til å snu den kraftige nedgangen i rekrutteringa til framandspråka. Simensen meiner denne nedgangen har ein samanheng med at folk gjerne tenkjer at dei klarar seg med engelsk. Elevane som slit med eit språkfag i skulen, gir lett opp og går ikkje vidare med språket etter at dei har fullført dei obligatoriske kursa. Dette fører igjen til at mange færre enn før søkjer seg til desse språkfaga på universiteta. Simensen meiner at ei integrert språkopplæring vil kunne rasjonalisere undervisninga. _ Integrerer ein allmenne fag og til dømes engelsk, får ein i praksis frigjort plass som kan bli brukt på å gi ei betre opplæring i språk som elevane slit meir med, slik som tysk og fransk. Og det aller viktigaste poenget i denne samanhengen er at ein må byrje opplæringa i det andre framandspråket mykje tidlegare. Slik situasjonen er no, blir elevane introdusert for språk som tysk og fransk altfor seint. Derfor har dei vanskelegare for å lære enn om dei hadde byrja å lære språk når dei var yngre, seier universitetsprofessoren. Desto tidlegare opplæringa tek til, desto meir kan ein ta i bruk den naturlege evna til språklæring som alle normale barn er født med. Det som det er snakk om her, er den evna som gjer at alle normale barn lærer seg å tale sitt morsmål, sjølv grammatisk korrekt, utan merkbart strev. Startar opplæringa når elevene er tenåringar, må det nødvendigvis bli ei heilt anna type opplæring som gjer at det kan bli atskilleg meir strevsamt for enkelte elevgrupper. .....

• Simensen, Aud Marit (2001). Historie på tysk og musikk på fransk? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Show summary

  Norsk skole har problemer med rekrutteringen til fremmedspråkfagene, i særlig grad fransk og tysk. Dette kan bli et problem i forbindelse med Regjeringens målsetting om å få flere av våre studenter til å ta deler av sin utdanning i andre europeiske land. Kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske sier i en kronikk i Aftenposten 12. juli bl.a. at "nå er det å få flere studenter til Berlin som er utfordringen." Kan undervisning i andre fag på tysk i vårt skolesystem være en vei å gå? Dette er en ide som har vakt stor interesse i de fleste land i Europa. Både Europarådet og Det Europeiske Språkrådet har allerede i flere år engasjert seg på feltet. EU har definert inneværende år som "Det europeiske språkåret 2001", med mottoet "Språk åpner dører". Å bruke fremmedspråket som redskap i læringen av andre ikke-språklige fag kalles hos oss ofte 'bilingval' eller tospråklig opplæring, men det finnes også andre betegnelser så som 'integrering av fag og fremmedspråk', 'fremmedspråk i alle fag', 'språkbad' osv. Bruk av to eller flere språk i en oppvekstsituasjon er ikke noe nytt. Barn har vokst opp i familier hvor mor og far har hatt ulike morsmål og benyttet disse overfor sine barn, eller barn har vokst opp i kulturer hvor ikke bare to men ofte flere morsmål er representert. Små barn synes ikke å ha noe problem med å tilegne seg to eller flere språk på denne måten. Før barna kommer i 10-12-årsalderen plukker de normalt lett opp nye språk, vel å merke når de fungerer som bruksspråk. Det betyr ikke nødvendigvis at alle språkene barn kommer i kontakt med på denne måten utvikles opp til samme nivå.

• Simensen, Aud Marit (2000). Askepott i engelskfaget - for ever? Del 1. Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 24–28. Show summary

  "The fact that while without grammar very little can be conveyed, without vocabulary nothing can be conveyed." Artikkelen har som målsetting å kaste lys over noen sider av ordforrådets stilling i engelskfaget. Den består av to deler. Del 1 gir innledningsvis et raskt historisk tilbakeblikk. Dernest gir den en oversikt over dette som i et internasjonalt perspektiv ved inngangen til det nye årtusen er blitt et stort interessefelt: læring av og undervisning i ordforråd. Det blir redegjort for forutsetninger og begrunnelser for et fokus på ordforrådet akkurat nå i engelskfaget. Det betyr bl a å redegjøre for noe teori, for noe av den forskningen som er gjort og for noen sentrale synspunkter på relevansen av dette for det praktiske arbeidet i engelskfaget. Videre blir det diskutert hva det vil si å ha kompetanse på området ordforråd. I del 2 av artikkelen blir to forskjellige synspunkter på læring av ordforråd skissert og ulike praktiske konsekvenser av disse for arbeidet i klasserommet blir drøftet.

• Simensen, Aud Marit (2000). Askepott i engelskfaget - for ever? Del 2. Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 18–21. Show summary

  Foreliggende tekst utgjør del 2 av en artikkel om læring av og undervisning i ordforråd i engelskfaget. I denne delen blir to forskjellige synspunkter på læring av ordforråd skissert og ulike praktiske konsekvenser av disse for arbeidet i klasserommet blir drøftet. I del 1 av artikkelen ble det gitt et raskt historisk tilbakeblikk på ordforrådets stilling i engelskfaget (jf forrige nr av Språk og språkundervisning). Dernest ble det gitt en oversikt over dette som i et internasjonalt perspektiv ved inngangen til det nye årtusen er blitt et stort interessefelt: læring av og undervisning i ordforråd. Det ble videre redegjort for forutsetninger og begrunnelser for et fokus på ordforrådet akkurat nå i engelskfaget. Det innebar bl a en redegjørelse for noe teori, for noe av den forskningen som er gjort og for noen sentrale synspunkter på relevansen av dette for det praktiske arbeidet i engelskfaget. Til slutt i del 1 ble det drøftet hva det vil si å ha kompetanse på området ordforråd.

• Simensen, Aud Marit (1999). A look at some of the literature about bilingual education. Show summary

  The purpose of the presentation is to give an overview with comments on some of the literature about bilingual education. Literature about bilingualism as such is not focussed on although a few texts are included and thus commented on. The presentation deals with reading materials appropriate for different purposes: for courses of different extensions and at different levels as well as for individual studies and thesis writing. One purpose may be the education of bilingual teachers and the reading of texts in the component "The teaching of foreign languages" (foreign language didactics/pedagogical content knowledge in foreign languages/subject didactics in English, German, French etc. as a foreign language). Among the aims of such an education may be to give the students an understanding of the rationale of and the basic concepts in relation to bilingual education, to provide explicit knowledge about and experience from various types of bilingual education programmes, and finally to give them ideas about planning and implementing various types of bilingual education programmes. Thus I have had a whole range of needs in minds collecting the texts, placing them in a list and commenting on them. The list is organized in terms of topics. This will not, however, do justice to all the texts, since some texts - in particular whole books about bilingual education - are so comprehensive that they would belong to all topics listed. Thus I have had to sort out some of the major thematic focuses of the texts. As clearly is evident already, the presentation is not a paper in the sense we are accustomed to at a conference. It will consist of short references in terms of author and date of publication with the keyword comments added in parentheses. The list is organized into the following five major groups with headlines indicating the thematic profile of the groups: I Definitions/terminology, rationale and theoretical concepts II Historical roots III Types of purposes, systems, models, policies, empirical studies and national experience IV Evaluation of classroom practices, methodological suggestions and planning V Teacher education The presentation contains a bibliography with the full references of the literature included in the list.

• Simensen, Aud Marit (1999). Shifts of paradigm: A dilemma in foreign language didactics as a major component in the education of teachers. Show summary

  The paper discusses the problems created by shifts of paradigm, first in theories of language learning and theories of language, sometimes referred to as the academic 'parent' disciplines of foreign language didactics, and then in theories of foreign language teaching, most often referred to as foreign language teaching methods. The problems are discussed from the point of view of educating teachers for a career across shifting paradigms. Above all the paper questions the prescriptive aspects of foreign language didactics in teacher education and argues for a greater share of analysis and criticism. There should also be an emphasis on providing the students with a historical perspective on foreign language teaching and with the underlying theoretical rationale for different approaches to foreign language teaching over time, including different 'versions' of foreign language school subjects. An important point is that the panacea fallacy in foreign language teaching should be avoided in teacher education. This will make students more prepared for the changes or major shifts that inevitably will come during their career as teachers.

• Simensen, Aud Marit (1999). Ulike oppfatninger/teorier om læring av fremmedspråk florerer fortsatt. Hva skal vi tro på? Show summary

  En orientering om de faktorer som er bestemmende for våre fremmedspråkfag i skolen, bl.a. teori om språk og teori om læring. Et tilbakeblikk på sentrale læringsteorier opp til nå og en redegjørelse for noen av de teoritypene som nå gjør seg gjeldende. En definisjon av begrepet paradigmeskifte og hva som kan regnes som totale brudd i den perioden som forelesningen omfatter og hva som kan regnes som assimilering. Forelesningen stilte spørsmål ved dette å transformere en teori om morsmålslæring til å gjelde fremmedspråklæring og det å bruke samme teori til å forklare læring av engelsk i barneskolen og læring av f.eks. tysk eller fransk i ungdomsskole og videregående skole.

• Simensen, Aud Marit (1998). From fascination to implementation? A note on some of the reasons for a local standstill in CLIL and an indication of some of the footwork that has to be done. Show summary

  The article took as its point of departure fairly large differences between countries in Europe as to the implementation of the CLIL-idea. It aimed at explaining why CLIL still is a marginal phenomenon in Norway, and it claimed that a standstill seems to be an appropriate characterization of the present-day situation. The statement furthermore suggested a number of reasons for the current state of affairs and indicated a number of tasks that will have to be completed on a national level if we are to move out of the present inertia. Thus from a local point of view these are «the priorities for investment in the forthcoming period.» Other countries may have problems of a similar nature to ours. For obvious reasons close cooperation with these countries would be very sensible.

• Simensen, Aud Marit (1998). The Teaching of English: Towards Communication and Cross-Cultural understanding. Show summary

  The lecture dealt with the following topics: 1. The question of an optimal starting age in teaching. 2. A selection of previous conceptions about learning and teaching: the teaching of English over time in a nutshell. 3. The current paradigm: present-day conceptions about learning and teaching.

• Simensen, Aud Marit (1998). En integrering av fag og fremmedspråk i undervisningen. En fortryllende ide bare - eller? Show summary

  En redegjørelse for bilingval undervisning, dens forskningsmessige bakgrunn og teoretiske forankring. En kritisk analyse av forutsetninger i det norske skolesystemet, en spesifisering av det forsknings- og utviklingsarbeid som er nødvendig på det nasjonale plan hvis ideen skal utvikles videre og en poengtering av den institusjonelle forankringen som er nødvendig ut fra faglige og administrative hensyn.

• Simensen, Aud Marit (1997). Bilingval undervisning. Hvordan forklare suksessen? Hvordan unngå tilbakeslagene? Show summary

  Konferansebidraget skisserer tre hovedmålsettinger med bilingval undervisning i et internasjonalt perspektiv og spesifiserer de teoretiske forutsetninger for denne type undervisningsopplegg. Konferansebidraget beskriver videre det norske språk som et minoritetsspråk i en global sammenheng og følgelig nødvendigheten av utstrakt forskning og registreringsarbeid bl.a. for å utrede nøye konsekvensene av denne type undervisningopplegg før eventuell igangsetting i stor skala.

• Simensen, Aud Marit (1997). Defining 'Bilingual education'. Show summary

  A discussion of three definitions of the concept 'Bilingual education'.

• Simensen, Aud Marit (1995). Den ene reformen avløser den andre. Blir det aldri fred å få? Om basisfagenes innflytelse på skolefaget engelsk. Show summary

  Foredragets første punkt tar for seg Grammatikkens plass og type grammatikkundervisning: Et kjernespørsmål i all fremmedspråksundervisning og i alle undervisningsmetoder, bl. a. Consciousness raising, undervisning om språk, uten øving og anvendelse, og den danske rapporten "Sproglig viden og bevidsthed. Undervisning i sproglig viden og bevidsthed i det danske uddannelsessystem." Foredragets annet punkt tar for seg bruken av morsmålet og oversettelsens plass: Også et kjernespørsmål i all fremmedspråksundervisning og i alle undervisningsmetoder.

• Simensen, Aud Marit (1994). Diskurskompetanse som mål. Hva er det og hvordan kan en nå dette målet? Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 17–28. Show summary

  Diskurskompetanse er en av de seks delkompetansene av kommunkativ kompetanse som er definert som målsetting for engelsk grunnkurs, nedfelt i ny læreplan i Reform '94: - lingvistisk kompetanse, - sosiolingvistisk kompetanse, - diskurskompetanse, - strategikompetanse, - sosio-kulturell kompetanse, - sosial kompetanse (s. 57). I den innledende målbeskrivelsen for engelsk i L-94 blir diskurskompetanse omtalt på følgende måte for de reseptive såvel som de produktive ferdigheter: "Gjennom arbeidet med faget skal eleven ... kunne gripe mening og sammenheng i tale og skrift, og selv kunne uttrykke seg slik at hensikt og sammenheng trer tydelig fram" (s. 52). Videre blir diskurskompetanse definert i forbindelse med evaluering som: "evne til å oppfatte og selv oppnå sammenheng i tale og skrift" (s. 57). Artikkelen har ett hovedmål. Den skal gi en forståelse av hva diskurskompetanse er ut over vanlige kortdefinisjoner. For å få dette til må en skissere noe av bakgrunnen for begrepet, blant annet ut fra følgende spørsmål: Hvorfor kom dette begrepet bakgrunnen for begrepet, blant annet ut fra følgende spørsmål: Hvorfor kom dette begrepet inn som mål først med fagplanrevisjonen i 1994 og ikke i forrige fagplanrevisjon, dvs i 1976? Redegjørelsen har dessuten som mål å spørre om hvilke konsekvenser diskurskompetanse som mål har for pedagogisk praksis.

• Simensen, Aud Marit (1993). Ansvar for egen læring: Kanskje et Columbi egg? Differensieringsproblemet i fremmedspråksundervisningen, med eksempel fra engelskfaget. Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. p. 3–11. Show summary

  Elevene i norsk obligatorisk skole har og har lenge hatt krav på undervisning i samsvar med sine evner og forutsetninger. Normalplan ... fra 1939 sier det f eks på denne måten: Målet for opplæringa er ikke å hjelpe elevene med ulike evner og anlegg til å bli like dyktige i skolearbeidet, men å gi eleven ei opplæring som er i best mulig samsvar med deres evner og anlegg. Vi har lenge vært på leting etter gode løsninger på dette problemet. I oppbyggingen av den 9-årige enhetsskolen på 1950- og 1960-tallet satset vi f eks på 2-3 nivågrupperinger el kursplaner i sentrale fag på ungdomstrinnet (jf f eks Læreplan ... 1960). Og nå er det faktisk snart 20 år siden vi gjennom Mønsterplan ... av 1974 kvittet oss med kursplansystemet og den permanente organisatoriske differensieringen, bl a i fremmedspråkene. Det som i teorien skulle komme i stedet var pedagogisk differensiering, dvs en differensiering innen klassens ramme. Til "hjelp" for læreren, som gjennom reformen fikk enda mer heterogene klasser å hanskes med enn tidligere, la man sine hoder i bløt for å finne fram til mulige pedagogiske differensieringsmodeller. De mest kjente er naturligvis tempo-, bredde- og dybdedifferensieringsmodellene. Fine modeller til tross, differensieringsproblemet har vi hittil ikke klart å løse, i hvert fall ikke i fremmedspråkfagene. Slik vi idag ser det, gir pedagogisk differensiering innen klassens ramme mulighet for to prinsippielt forskjellige utgangspunkt for praktiske løsninger: 1. Læreren har til enhver tid og på ethvert faglig område ansvar for å lage undervisningsopplegg som er skreddersydd for den enkelte elev, evt mindre elevgruppe i klassen. Dette gjelder i tempo-, bredde- og dybdedifferensieringsmodellene. 2. Eleven, evt elever i mindre grupper, må i det daglige arbeidet ta ansvar for egen læring. Etter å ha erkjent det totalt urealistiske i utgangspunkt nr 1 øyner vi nå nytt håp i utgangspunkt nr 2. Kanskje kan det forslaget som er nedfelt i gjeldende fagplaner, såvel for grunnskole som for videregående skole, om å utvikle 'ansvar for egen læring' hos elevene vise seg å være et noe mer realistisk utgangspunkt? I artikkelen redegjør jeg for noen teoretiske og praktiske sider ved begrepet "ansvar for egen læring". Jeg tar utgangspunkt i betegnelser som ligger tett opp til hverandre. Dernest setter jeg begrepet i en teoretisk sammenheng bl a for å forklare hvorfor det først nå de siste 10 - 15 årene har fått fotfeste i fremmedspråkspedagogikken. Avslutningsvis skal jeg redegjøre for et utvalg relevante erfaringer i form av forsknings- og utviklingsarbeider.

• Simensen, Aud Marit (1992). Hvor går vi nå i vår fremmedspråkundervisning? Threshold Level 1990 og de nye signalene. Språk og språkundervisning. ISSN 0038-8521. 25(4), p. 3–12. Show summary

  Hovedhensikten med denne artikkelen er å reflektere over noen mulige forestående endringer i målsettingen for våre fremmedspråkfag. Som en bakgrunn for dette er det nødvendig å skissere noe av den utviklingen som i løpet av de siste 10 - 20 år har bidratt til at en viss grad av kommunikativ evne er blitt en målsetting i våre fremmedspråkfag idag. Jeg skal konsentrere meg om engelskfaget og trolig utgjør dette kjent grunn for en rekke lesere. I skissen av utviklingen skal jeg fokusere på det FoU-arbeid om målsettinger som fant sted på 1970 og 1980-tallet i regi av Europarådets Modern Languages Projects, bl a dokumentet The Threshold Level, datert 1975, og et resultat av prosjekt nr 4 (van Ek 1975). Dernest skal jeg trekke forbindelsen til våre skolefag. I refleksjonene omkring noen mulige forestående endringer skal jeg ta utgangspunkt i sentrale forarbeider til den ferskeste målsettingsbeskrivelsen, Threshold Level, datert 1990 og en oppfølging av Europarådsprosjekt nr 12 (van Ek og Trim 1990). Dernest skal jeg gå grundigere inn på utvalgte sider ved denne målbeskrivelsen og reflektere over de konsekvensene disse kan få for utviklingen framover i våre skolefag. I noen grad skal jeg også se aspekter ved Threshold Level 1990 i sammenheng med faglige interesser i miljøer utenfor de spesifikt pedagogiske/fagdidaktiske.

• Simensen, Aud Marit (1992). Comments on Gerhard Westhoff's paper: Teacher education and national foreign language policies.
• Simensen, Aud Marit & Trandem, Beate (2008). Engelsk i verden. Fremmedspråksenteret. Show summary

  Historien om engelsk er historien om en verdenssuksess. Aud Marit Simensen gir i dette heftet en oversikt over språkets historie og utbredelse. I Norge lever vi i den tro at vi er flinke i engelsk. I virkeligheten mangler vi ofte den kunnskap og ferdighet som behøves for å lykkes i det globaliserte yrkeslivet. Vi er for eksempel for dårlige i skriftlig engelsk på høyt nivå og til å tolke utsagn og kroppsspråk i en annen kulturell kontekst enn vår egen. Gode kunnskaper og ferdigheter i engelsk og interkulturell kompetanse vil være trumfkort nesten uansett hvilken karrierevei du velger.

• Dahl, Arve; Simensen, Aud Marit; Bråthen, Tore; Ahlvin, Petra & Svendsby, Ellen Kathrine (2003). Evaluering av behandlingsreise¨til varmt Syden for pasienter med nevromuskulære sykdommer. Behandlingseffekten i Syden sammenlignet med effekten i Norge 2 år tidligere. Revmatologisk avdeling.
• Simensen, Aud Marit (1998). Report from the conference in Linz, Austria, 16.-19. April 1998: "Subject didactics as the Sciences of the Teaching Profession". Show summary

  At the conference in Linz the following topics were to be highlighted: General subject didactics: an umbrella term for research on teaching various subjects, two faces of didactics: the normative and the descriptive side, what kind of knowledge is mediated in teaching? The foundations of subject matters. The conference catered for 20 participants from various departments of education or teacher education in Europe (Austria 4, Denmark 1, Germany 1, Finland 3, Italy 2, Norway 4, Portugal 1, Sweden 2, United Kingdom 2). Most of the participants had their professional experience from general didactics. From the subject didactics side there were several with a background in mathematics or natural sciences. I was the only one representing foreign languages apart from Bruce Marshland from Workplace Communication Education, University of Jyväskylä. The papers dealt with a variety of questions relevant for the topics mentioned above: Models of teacher eduction, the place of subject didactics within such models, various definitions of subject didactics/general didactics (the German «fachdidaktik»-concept vs. the Anglo-American concept of pedagogic content knowledge), appropriate small-scale research projects in subject didactics, bilingual education.

• Simensen, Aud Marit (1994). Morsmålets funksjon og plass i engelskundervisningen. Et historisk perspektiv og en studie av endringer. Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Trondheim. Show summary

  Morsmålets funksjon og plass i vår fremmedspråkundervisning har siden slutten av forrige århundre vært et sentralt stridsspørsmål. Dette gjelder særlig spørsmålet om oversettelsens plass både på et begynner- og mellomnivå. For undervisningen i engelsk er det i første rekke morsmålets funksjon som 1. medium i formidling bl a - av ulike temaer f eks samfunnrelaterte emner, grammatikk osv, - av betydningen av ord, uttrykksformer og tekster gjennom bl a redegjørelser, samtaler, oppklaringer og oversettelser fra engelsk til norsk, og - om klasseromsorganisering, inklusive instruksjoner om aktiviteter, arbeidsoppgaver osv, 2. medium i kontroll og prøving av forståelsen av engelske ord, uttrykksformer og tekster gjennom bl a - oversettelse fra engelsk til norsk, - gjenfortelling og resyme av engelske tekster på norsk og - svar på norsk på spørsmål til engelske tekster, 3. medium i øving og prøving av engelskspråklige fenomener gjennom oversettelse el 'overføring' fra norsk til engelsk, og 4. referansesystem bl a gjennom eksplisitte språklige sammenligninger. Dernest gjelder det en funksjon som først i de siste årene har blitt omtalt eksplisitt, nemlig morsmålets funksjon som 5. skaper av gunstige følelsmessige og sosiale forhold i klasserommet. Striden om de ulike funksjonene og den plass morsmålet har hatt i fremmedspråkundervisningens historie, har f eks nedfelt seg i sentrale undervisningsmetodiske betegnelser så som 'det enspråklige prinsipp', 'det enspråklige el monolingvale klasserom' og 'en enspråklig metodikk'. I sin rendyrkede form var det kun rom for ett språk i det enspråklige klasserommet: fremmedspråket. Hensikten med denne studien er å redegjøre for og drøfte noen sider ved morsmålets funksjon og plass i engelskfaget i vår skole i dette århundre. Et hovedmål er å klargjøre begrunnelsene for og imot morsmålets funksjon og plass og å sette de endringene som har funnet sted, i et videre vitenskapteoretisk perspektiv. Særlig påkrevet er det å forsøke å forstå de endringene som synes å gjøre seg gjeldende i dagens skolefag i retning av mer oversettelse og en mindre dogmatisk holdning til det enspråklige prinsipp. Studien har ikke som mål å redegjøre for andre undervisningsteoretiske spørsmål eller for detaljer når det gjelder skolefagets stilling til ulike tider.

View all works in Cristin