Trial lecture - time and place
Adjudication committee
- 1. Opponent: Professor em. Sven-Erik Hansén, Åbo Akademi, Finland
- 2. Opponent: Associate Professor Lennart Jølle, Department of Teacher Education, NTNU, Norway
- Chair of Committee: Researcher Tove Stjern Frønes, Department of Teacher Education and School research, University of Oslo, Norway
Chair of defence
Professor Kirsti Klette, Department of Teacher Education and School Research, University of Oslo, Norge
Supervisors
- Associate Professor Inga Staal Jenset, Department of Teacher Education and School Research, University of Oslo, Norge
- Professor Jonas Bakken, Department of Teacher Education and School Research, University of Oslo, Norge
Summary
Praksisbaserte tilnærminger i lærerutdanningen har på kort tid fått både stor oppslutning og mye kritikk, men er et lite utforsket fenomen i norsk kontekst. I denne artikkelbaserte avhandlingen utforsker jeg en praksisbasert tilnærming i utdanningen av norsklærere som ble utformet for å utvikle lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid. Lærerstudentene arbeidet med videoer av læreres bruk av faglige støttestrukturer på campus og med videoer av egne forsøk på å støtte elevers tekstarbeid i prakisskoler. Avhandlingens overgripende forskningsspørsmål avgrenser studien til hva som kjennetegner lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid når de underviser i norsk i praksisskoler.
Studien er utformet som en kvalitativ kasusstudie av syv lærerstudenter og deres fire praksisveiledere. I praksisskoler gjorde lærerstudentene videoopptak av sine forsøk på å støtte elevers tekstarbeid og diskutere utvalgte videoklipp i veiledningssamtaler. De viktigste datakildene er videoopptak av lærerstudentenes undervisning, skjerm- og lydopptak av de videobaserte veiledningssamtalene og individuelle semi-strukturerte intervjuer. Kvalitativ innholdsanalyse og tematisk analyse brukes som analytiske fremgangsmåter.
Sentrale funn i artikkel 1 er at samtlige lærerstudenter tok i bruk faglige støttestrukturer i norskundervisningen, om enn i ulik grad, og at de gjorde flere tilpasninger til sine respektive klasseromskontekster – både i planlegging av undervisning, i undervisningen og i etterkant av veiledningssamtaler. Funnene i artikkel 2 viser at de videobaserte veiledningssamtalene hadde et stort potensial for å utvikle lærerstudenters profesjonelle blikk, og da særlig dersom samtalene var preget av en utforskende heller enn en evaluerende tilnærming. Artikkel 3 viser at lærerstudentene tilbød elevene mye støtte i arbeidet med litterær analyse, retorikk og resonnerende fagskriving, men at de trenger mer trening i å støtte opp under kritiske og utforskende tilnærminger til tekstarbeid. Funnene viser også at å støtte elevers tekstarbeid fordrer en godt utviklet norskfaglig tekstkompetanse, et rikt repertoar av støttestrukturer og støtte til å flytte blikket fra egen prestasjon og til elevers læring.
I kappen diskuteres funnene i lys av et teoretisk rammeverk som kombinerer kognitive og situerte perspektiver på læreres kompetanse, inkludert teorier om det profesjonelle lærerblikket og adaptiv ekspertise. Avhandlingen belyser muligheter og utfordringer med praksisbaserte tilnærminger og utleder implikasjoner som kan bidra til å balansere disse.