Forskningsfellesskap
I masteremnet i engelskdidaktikk er forskning og utdanning koblet tett sammen. Studentene transkriberer og analyserer data, diskuterer personvern og etikk, og gir tilbakemeldinger på hverandres forskning. Kurset er utviklet av Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal, begge førsteamanuenser i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). De har lagt vekt på at studentene skal delta i et forskerfellesskap.
Med dette emnet har vi hatt som mål at studentene involveres i forskningsaktiviteter og at de veiledes gjennom forskningsprosessen av etablerte forskere, forklarer Brevik og Rindal
Masteremnet tar i bruk data fra forskningsprosjektet LISE – Linking Instruction and Student Experiences. Prosjektet består av videofilmede observasjoner av klasseromsundervisning blant annet fra engelsktimer, og disse filmene får studentene tilgang til gjennom TeachingLearningVideoLab på ILS. Der sitter de sammen og transkriberer videodataene sine, som de så analyserer. Forskningsfunnene presenterer de i seminarene, der de diskuteres med medstudenter og seminarledere.
Blir tatt på alvor som forskere
Studentene velger tematikk for den empiriske undersøkelsen sin ut fra hovedtemaer i emnet. Disse hovedtemaene endrer seg for hver gang emnet tilbys, fordi de avhenger av hva det forskes på i LISE-prosjektet.
Vi velger studielitteratur og undervisningsfokus ut fra hva vi forsker på for øyeblikket. På den måten bidrar også studentene inn i vår forskning som vitenskapelige assistenter, forteller Brevik og Rindal.
Siden studentene gjennomfører empiriske undersøkelser på LISE-materialet, bidrar funnene deres med innsikt som alle involverte i LISE-prosjektet får utbytte av. Transkripsjonene de gjør brukes av andre forskere, og analysene er med på å peke ut nye retninger for videre forskning.
Masterstudenter i engelskdidaktikk Vilde Matilde Skram og Rakel Skaugen har gjennomført emnet Quality English Teaching. De setter pris på å bli inkludert i forskningsfellesskapet.
–Før jeg startet på programspesialisering i engelskdidaktikk var skoleforskning noe vagt og svevende som de «ekte» forskerne drev med. I dette emnet ble vi tatt på alvor som forskere og ble en del av et forskningsfellesskap, sier Skram.
De empiriske undersøkelsene som studentene gjennomfører er med på å forberede dem til arbeidet med masteroppgaven. Flere av studentene velger å skrive masteroppgaven på LISE-materialet som de allerede har gjort seg kjent med.
Vurderingsform: forskningskonferanse
I seminarene får masterstudentene veiledning i hvordan man gir tilbakemelding til andre forskere. Hver gang en student holder en muntlig presentasjon om den empiriske undersøkelsen sin, har en annen student fått i oppgave å gi tilbakemelding på presentasjonen.
Basert på medstudenters og seminarlederes tilbakemeldinger, utvikler studentene presentasjonene sine videre og holder dem til slutt som prøveforelesninger, som også er muntlig eksamen for masteremnet. Publikum på prøveforelesningen er lektorstudenter i engelskdidaktikk som ligger ett år bak masterstudentene i studieløpet. De blir på forhånd trent i å stille spørsmål, slik at eksamen framstår som en reell formidlingssituasjon.
Fordi jeg skulle presentere noe jeg hadde forsket på og jobbet med gjennom hele semesteret hadde jeg eierskap til funnene mine og hadde lyst til å formidle dette videre, forteller Skaugen.
Et av kriteriene for prøveforelesningen er at forskningsfunnene gjøres relevante for lektorstudentene. Forskningsdataene er i seg selv relevante, siden de gir bredt innblikk i engelskundervisning på ungdomstrinnet. På denne måten er studentenes forskning i Quality English Teaching med på å utvikle lærerprofesjonaliteten til både masterstudentene og deres medstudenter på lavere nivå.
