TIMSS gjennomføres hvert fjerde år og elever fra omtrent 60 land deltar i denne undersøkelsen. Fra Norge deltar elever på 5. og 9. trinn. I tillegg til oppgaver i matematikk og naturfag, svarer elevene på et spørreskjema.
Også lærere, rektorer og foresatte (bare på 5. trinn) besvarer spørreskjemaer. Spørsmålene er knyttet til for eksempel hva slags jobb og utdannelse foreldrene har, hva elevene kunne før de begynte på skolen, elevenes motivasjon og holdninger til realfagene, lærernes utdanning og erfaring, kvaliteten på undervisningen, trivsel for elever og lærere og mobbing.
Fakta
- TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS-gjennomføres hvert fjerde år, og Norge har deltatt i alle undersøkelsene siden oppstarten i 1995, bortsett fra i 1999.
- I 2019 ble undersøkelsen for første gang gjennomført digitalt.
- Prøvene koordineres av forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, som også er med på å utvikle prøvene.
- IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement) har det internasjonale ansvaret for prøvene.
- Du finner mer informasjon om prøvene og eksempler på tidligere oppgaver på timss.no
Hvorfor delta i TIMSS?
TIMSS-undersøkelsen gir bred informasjon om elevenes kompetanse i realfagene, og frambringer mye bakgrunnsdata om for eksempel hjem, skole, undervisning og elevenes motivasjon. Gjennom analyser av disse dataene, kan forskerne finne faktorer som henger sammen med god læring.
Les også sak om resultatene fra 2019: Er naturfag i trøbbel?
Siden TIMSS er en internasjonal undersøkelse, kan dessuten resultatene for Norge sammenlignes med andre land. Denne type sammenligninger kan gi impulser til å videreutvikle vår egen skole og bidra til å gi elevene et bedre undervisningstilbud.
Fordi undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, viser den også om de norske elevenes prestasjoner på 5. og 9. trinn er stabile eller varierer over tid.
– Omtrent halvparten av oppgavene holdes hemmelige fra en gjennomføring til den neste for å kunne sammenligne resultatene, forklarer Hege Kaarstein, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo og leder arbeidet med den norske delen av TIMSS.
– De nye oppgavene som lages må gjennom omfattende kvalitetssikringsprosedyrer, forteller Kaarstein.
Hva måler prøvene?
I naturfag måles elevenes kunnskaper i biologi, kjemi, fysikk og geofag, mens oppgavene i matematikk gir informasjon om elevenes kompetanse i emneområdene tall, geometri, statistikk og algebra (bare på 9. trinn). Du kan se to eksempler på oppgaver fra undersøkelsen under.
Hvor mange oppgaver besvares?
For å kunne måle elevenes kompetanse i matematikk og naturfag, har forskerne fra deltakerlandene laget cirka 200 oppgaver i hvert av fagene. Alle oppgavene benyttes i undersøkelsen, men hver enkelt elev besvarer bare et utvalg av disse, omtrent 25-30 oppgaver i hvert fag.
Oppgavene er tilpasset det 5. og 9. klassinger har lært i matematikk og naturfag så langt. TIMSS-undersøkelsen er laget for å gi informasjon om elevene på nasjonalt nivå. Det er derfor ikke urettferdig at elevene ikke får de samme oppgavene, og de kan derfor heller ikke få tilbakemelding om egne prestasjoner på prøven.
Hvordan trekkes elevene ut?
I Norge deltar ca. 8 % av elevene på de aktuelle trinnene. Først trekkes hvilke skoler som skal delta, cirka 150 på hvert trinn. Så trekkes det ut én eller to klasser fra hver av disse skolene. Dette gir det som kalles et representativt utvalg av elever, og gjør at funn fra undersøkelsen er gyldig for alle elever i 5. og 9-klasse i Norge.
I Norge deltar ca. 8 % av elevene på de aktuelle trinnene
Norske 5.trinnselever har høy kompetanse
Resultater fra de siste TIMSS-undersøkelsene viser at norske 5.klassinger har høy kompetanse i både matematikk og naturfag. De har det høyeste gjennomsnittet i Norden i matematikk, og i naturfag er det bare finske elever som scorer litt høyere. På 9. trinn presterer de norske elevene på nivå med de finske og svenske i matematikk, men mye svakere enn disse i naturfag.
TIMSS viser at skolemiljøet i Norge er godt
Andre funn viser at det er et godt skolemiljø i Norge. Både elever og lærere sier at de trives godt på skolen. Et annet funn er at elevenes hjemmebakgrunn har stor betydning for hvordan de presterer i realfagene, selv om denne betydningen er litt mindre i Norge enn i mange andre land.
Forskerne har også funnet at undervisning som holder høy kvalitet, gir bedre læringsresultater. I Norge er det heller ingen kjønnsforskjeller i prestasjoner hverken i matematikk eller naturfag.