OECDs Teaching and Learning International Survey (TALIS) 2018 er en internasjonal komparativ undersøkelse blant lærere og skoleledere. Studien kaster lys over temaer og forhold som anses som sentrale for undervisning og læring på ungdomstrinnet, som blant annet kompetanseutvikling, undervisningssyn og vurderingsformer, skolemiljø og skoleledelse. TALIS-undersøkelsen ble gjennomført for tredje gang våren 2018 av forskere fra ILS og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Et ungdomstrinn preget av sterk samarbeidskultur
Hele 95 % av norske lærere er enige i at det er en kultur for å støtte hverandre og samarbeide ved skolen deres. Dette bekrefter inntrykket av et godt samarbeidsklima i norsk ungdomsskole sett i forhold til andre land, noe som har holdt seg jevnt siden den første TALIS-undersøkelsen i 2008.
Lærere opplever stor grad av kontroll i jobben
Norske ungdomsskolelærere oppgir at de i stor grad opplever å ha kontroll over egne kjerneoppgaver. Hele 97 % mener de har kontroll over valg av fagstoff i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Hele 98 % oppgir at de har kontroll over valg av metoder, mens 97 % har kontroll over vurdering av elevenes læring. Videre oppgir 94 % at de har kontroll over måter å irettesette elevene på, og en like stor andel mener de selv kan bestemme hvor mye lekser som skal gis.
Norsk skole har en felles ansvarsforståelse
I alt 86 % av norske lærere oppfatter at skolen gir personalet muligheter til å ta del i beslutninger som angår skolen, og 80 % av lærerne mener at det hos dem finnes en kultur for delt ansvar i saker som angår skolen. TALIS 2018 viser også at 80 % av norske lærere mener de ansatte ved skolen deler et felles sett av oppfatninger om undervisning og læring, mens 84 % av skolelederne mener det samme. Sammenlignet med svar fra lærere i andre nordiske land er de norske lærerne mer enstemmige i at det er en slik felles forståelse. Det er noe mindre enighet blant norske lærere og skoleledere om ansatte ved egen skole håndhever regler for elevatferd likt for alle elevene ved skolen.
Lærere og skoleledere er fornøyd med jobben, men mange vurderer å slutte
Det er grunn til å merke seg at hver sjuende lærer under 35 år og hver femte lærer i alderen 35–39 år ser for seg at de vil jobbe som lærer i maksimum fem år til. Det er også bekymringsfullt at nærmere halvparten av norske skoleledere under 45 år ønsker å fortsette i jobben som rektor kun inntil fem år til, mens dette gjelder for hver tredje rektor i aldersgruppen 45–54 år. Samtidig uttrykker likevel 95 % av lærerne at de liker å jobbe ved skolen sin, 93 % at de er fornøyd med jobben, og 73 % at de ville valgt læreryrket på nytt. Det er også kun 8 % som svarer at de angrer på at de ble lærere.
Lærere føler ikke at yrket er verdsatt i samfunnet og mange opplever stress i jobben
Kun hver tredje norske ungdomsskolelærer er enig i at lærerprofesjonen er verdsatt i samfunnet, og kun 24 % av lærerne er enige i at lærere blir verdsatt i media. Stress i jobben er betydelig mindre blant eldre enn yngre lærerne. Det er først og fremst mengden administrativt arbeid og arbeidet med elevvurdering som er kilder til stress i jobben. Også blant rektorene er mengden administrativt arbeid det som i størst grad oppleves som kilde til stress.
Svak oppfølgingskultur på ungdomstrinnet
Et hovedfunn fra TALIS 2008 og 2013 handlet om at norsk skole var preget av en svak oppfølgingskultur av lærerne, men at det var en positiv utvikling i perioden. TALIS 2018 viser at en noe større andel lærere med lang erfaring (dvs. de som har jobbet mer enn 5 år) har mottatt tilbakemelding på jobben de utfører enn de som har jobbet 5 år eller mindre. Selv om forskjellen ved første øyekast ikke er veldig stor (89 % versus 84 %), er dette et noe uventet resultat da en skulle forvente at uerfarne lærere har langt større behov for støtte i utførelse av jobben enn erfarne lærere har.
Sentrale funn for den norske konteksten
OECD besluttet å dele rapporteringen av resultater i to separate utgivelser. Den første delen av den norske rapporteringen ble lansert i juni 2019 samtidig med den første internasjonale delrapporten. Den andre delrapporten inneholder flere sentrale funn spesielt relevante for den norske konteksten, og lanseres samtidig med den andre internasjonale delrapporten. OECD har valgt å fremstille oppdelingen av tema for begge rapporteringer på en visuell måte som kan ses i figur 1.1., der vi har gjort enkelte justeringer av ordlyden for å tilpasse den til en norsk kontekst.
