Dataprogrammer som kan dikte, skape tekster og designe nye legemidler har på rekordtid blitt tilgjengelige for alle. Men hvordan skal lærere forholde seg til at kunstig intelligens brukes i klasserommet? Ny bok gir råd.
Hva skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning? En ny studie gir innsikt i resultatene av samarbeid over tid mellom forskere og lærere.
Vestfold og Telemark fylkeskommune vart slått saman, og skal no skiljast etter fire år. Samtidig har ein forskar gjennomført ein doktorgrad om leiing i nettopp fylkeskommunen.
Flere og bedre målinger av lærernes undervisningspraksiser blir gjerne begrunnet ved at alle i skolesystemet bør gjøre «det som virker», og kunne stå ansvarlig for sitt arbeid. Men hva betyr det for lærerne?
− Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet, og det er spesielt viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet og det første året etter nedstengning, sier prosjektleder.
Norske skoleledere må håndtere både uklare og sprikende forventninger knyttet til innføringen av nytt læreplanverk, og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.
Elevane har rett til å vere med å bestemme i skulekvardagen sin, men det varierer korleis og i kva grad det blir praktisert. Kva kan lærarar gjere, og kva seier forskinga om temaet?
Hvordan det undervises på yrkesfag er mye snakket om, men lite studert. I hvert fall når det kommer til fagene alle skal ha felles. Hva synes elevene og lærerne egentlig om undervisningen?
Norskfaget i skolen er laget på 1800-tallet som en del av nasjonsbyggingen. Faget skulle forme gode nordmenn og gi landet en enhetlig kultur og språk, og i norskfaget var det derfor ingen plass til det samiske.
