− Vi stiller spørsmål ved noen grunnleggende antakelser rundt lærervurdering som et ledd i å synliggjøre det som skjer i klasserommet på.
Det sier stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Silje Kristin Gloppen. Hun har sammen med førsteamanuensis Judit Novak saumfart utredninger for å finne ut hvordan begrepet lærervurdering har oppstått i norsk utdanningspolitikk, og hvordan det tar form i politiske forslag.
Det er mye snakk om hvordan elev-resultater måles, men mindre om hvordan lærerne vurderes.
Gloppen frykter at feil måter å vurdere lærerne på kan hindre lærernes medvirkning og potensielt skremme flere bort fra å velge eller stå i læreryrket.
Skal gjøre at elevene oppnår bedre resultater
− Selve begrepet «lærervurdering» har ikke fått fotfeste i norsk utdanningspolitikk, og begrepet er omdiskutert, sier Gloppen.
Lærervurdering skal i tillegg til å utvikle lærernes praksis, gi skoleeiere og rektorer informasjon om lærernes evner til å oppnå bedre læringsresultater. Altså en systematisering av kunnskapen om hva slags undervisning som fungerer og hva som ikke fungerer.
─ Et økende fokus på elevers læringsresultater har ført til mer fokus på lærernes betydning for elevenes læring, sier hun. Og legger til:
─ I det politiske ordskiftet legges det imidlertid mest vekt på at lærervurdering skal bidra til å utvikle profesjonen og hjelpe lærere til å bli bedre lærere, rett og slett.
─ Et økende fokus på elevers læringsresultater har ført til mer fokus på lærernes betydning for elevenes læring.
Skolevandringer
Skolevandringer er et eksempel på lærervurdering som tas i bruk i norsk skole. Her går skoleledere inn i klasserommet for å observere undervisningen, med mål om å bidra til å forbedre lærerens undervisningspraksis.
− Vi vet at slik observasjon kan være gunstig for de lærerne som motiveres av tilbakemeldinger på egne prestasjoner i klasserommet, mens mer uerfarne lærere, eller lærere som underviser i utfordrende klasserom, kan oppleve denne typen observasjoner som en tilleggsbelastning.
Hvorvidt skolevandring skal virke utviklende, handler om gjensidig tillit og om kvaliteter ved oppfølging både før og etter, sier Gloppen.
Det er riktignok ikke bare skoleledere som har interesse av lærervurdering.
Noen former for lærervurdering har blitt brukt av politikere som et verktøy for å evaluere kvaliteten på undervisning, lærere og skolenes bidrag til produksjon av resultater.
I USA, for eksempel, brukes elevresultater for å vurdere hvilket bidrag den enkelte lærer gir til elevenes læringsutbytte. Tanken er at denne informasjonen kan brukes til å beholde og promotere lærere med de beste resultatene, og for å luke ut de dårlige, forteller hun.
− Noen former for lærervurdering brukes av politikere som et vurderingsverktøy for å evaluere undervisning og lærere.
Et verktøy lærere kan bruke
Gloppen fremhever at det er mulig å skape en kultur for at lærervurdering blir brukt som et verktøy lærerne har nytte av og ikke bare som vurdering.
− En slik type vurdering kan være kollegaveiledning. Denne metoden ser ut til å bli viktigere og viktigere på mange skoler, sier hun.
Kollegaveiledning er en arbeidsmåte der kolleger skal bidra til hverandres kompetanseutvikling ved å ta utgangspunkt i utfordringer i lærerhverdagen.
− Vi ser at selve begrepet lærervurdering, og hvordan dette forstås, ofte bestemmer hvordan verktøyet brukes. Det er stor forskjell på å vurdere en undervisningspraksis og å vurdere i hvilken grad læreren bidrar til økte resultater på en gitt test, påpeker Gloppen.
→ Lytt til podkasten «Læring» om veiledning: Kan bedre veiledning løse lærerkrisa?
− Viktig å vite om fallgruvene i læreryrket
TALIS-undersøkelsen har løftet frem at norske lærere savner tilbakemeldinger på sitt arbeid. Spørsmålet da blir hva slags tilbakemeldinger de bør få, i hvilke former og på hvilke måter?
− Det er usikkert om mer vurdering er veien å gå i Norge om det er bedre lærere vi vil ha, sier Gloppen.
Rekrutteringen til læreryrket er svak. Men skal en inn og vurdere lærernes praksiser i klasserommet, kan det bli sårbart.
– Vi må stole på at lærerne våre gjør sitt beste innenfor de rammene de blir gitt, påpeker hun, og legger til at for at lærerne skal få nye ideer og inspirasjon til å favne alle elever i et klasserom, må de gis tid og muligheter til å utvikle seg uten at de opplever seg mistrodd.
Hun sier at det også er viktig å granske hvordan det snakkes om lærervurdering fordi vi må vite om fallgruvene som kan føre til at færre og færre ser på yrket som attraktivt.
− Det er usikkert om mer vurdering er veien å gå i Norge om det er bedre lærere vi vil ha.
Tverrpolitisk enighet
− Det mest overraskende med funnene våre var å se at hvem som styrer landet, ikke påvirker hvordan en bruker begrepene knyttet til lærervurdering i dokumentene vi har studert, sier Gloppen.
Forskeren utdyper.
− Høyresida har på mange måter ledet an i samtalen om å bruke kvantitative data sammen med ansvarliggjøring av den enkelte lærer, men vi ser i praksis at politisk farge ikke har noen betydning når det kommer til å snakke om lærervurdering som et middel til å nå et mål om bedre kvalitet i skolen.
− De politiske dokumentene vi har analysert, viser at venstresida ikke har vært nevneverdig opptatt av å tilbakevise høyresidas underliggende ideer og språkbruk innenfor dette området, sier hun, og legger til at ideer som ansvarliggjøring og markedsstyring har blitt foreslått under regjeringer på som kan plasseres på venstresiden.
Hvem får ordet i norsk skolepolitikk?
En begrunnelse for å måle lærernes undervisning er at dette bidrar til å ansvarliggjøre alle ledd i skolesystemet.
Og kanskje særlig lærerne selv.
− Det handler grunnleggende om hvem som får ordet i norsk skolepolitikk. Hvordan kan vi inkludere helt vanlige lærere? spør Gloppen.
Dette blir særlig viktig når en skal utforme utdanningssystemet og bestemme hvordan skolene skal drives.
− På sikt kan hvordan det snakkes og skrives om lærervurdering endre måten vi tenker rundt lærere, læring og skole på, sier hun.
– Lærervurdering handler grunnleggende om hvem som får ordet i norsk skolepolitikk.
Hvordan kan vi forbedre norsk skole?
Lærervurdering henger også sammen med at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) trenger informasjon fra medlemslandene for å vurdere forskjellige utdanningssystemer.
− Og det har vist seg at jo større land, jo større behov for data. Men greier disse dataene å fange det norske lærere holder på med? spør Gloppen.
Og skal vi bruke tid og ressurser på å videreutvikle kvantitative måleverktøy som kan være unøyaktige, eller skal vi se på andre muligheter for å bidra til å forbedre norsk skole? spør stipendiaten.
− Hvis vi skal sikre at vi ikke går i de samme fellene som andre land har gjort, der vi ser at noen former for lærervurdering bidrar til en flukt fra yrket, tror jeg heller vi bør se på hva som finnes av praksiser fra før, og videreutvikle disse.
− Her kan mer og bedre veiledning av og med lærere være en mulig vei å gå fremover, avslutter Gloppen.
En versjon av saken er publisert hos forskning.no
Fakta
- Forskerne har studert offentlige utredninger i perioden 1988 til 2019 for å finne ut hvordan begreper knyttet til lærerevaluering forekommer.
- Gloppen og Novak har gjort en diskursanalyse, som handler om å undersøke en rekke med språklige enheter innenfor en sammenheng.
- Sammenhengen er i dette tilfellet offentlige dokumenter.
Kontakt
Stipendiat Silje Gloppen
Kilde
Silje Kristin Gloppen & Judit Novak (2023): Making teachers by policy? The case of teacher evaluation in Norwegian education» Scandinavian Journal of Educational Research
Les mer
- Forskningsaktueltsak: Ledere i skolen fungerer som entreprenører for å få innført nye læreplaner
- Praksiser for undervisningsvurdering i Norge – profesjonsutvikling i spenningsfeltet mellom ulike former for ansvarliggjøring (Ph.d.-prosjekt)
- Artikkel i Educational Assessment, Evaluation and Accountability: Silje Kristin Gloppen (2023): «Enacting teacher evaluation in Norwegian compulsory education: Teachers’ perceptions of possibilities and constraints»
- Forskningsprosjekt ved OsloMet: Evaluering av ny kompetansemodell