Tredje rapport fra forskningsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning viser at videregående skoler er godt i gang med å dreie undervisningen i utforskende retning, helt i tråd med målene i den nye læreplanen.
Les hele rapporten Å jobbe utforskende på Vg1 og Vg2.
Viktig med utforsking i videregående
Forskerne ser utforskende aktiviteter i så mye som 75 prosent av timene i de seks fagene og 57 klasserommene de observerte de siste to årene.
– Lærere i videregående tar med andre ord et tydelig ansvar for å legge til rette for utforskende arbeid. Det bidrar både til elevaktivitet og variasjon, sier Lisbeth M. Brevik, professor i engelskdidaktikk og prosjektleder for EDUCATE.
– Utforsking bidrar til engasjement, elevdeltakelse, kreativitet og inkludering. Elevene samarbeider om å finne løsninger og de får lederroller, sier Greta B. Gudmundsdottir, professor i pedagogikk og nestleder i EDUCATE.
Arbeidsmetoden er spesielt relevant for disse elevene.
– På videregående forberedes elevene for videre studier og arbeidsliv, hvor de må være selvdrevne. Klasserommene vi har observert, ser ut til å forberede elevene på dette, sier Gudmundsdottir.
Suksess avhenger av læreren
Forskning har vist at den passive overføringen av kunnskap ikke fungerer så bra som når elevene tar aktiv del i sin egen læringsprosess. Derfor kom utforskende arbeid inn som et mål i den nye læreplanen i 2020.
Utforsking handler om at læringen i noen grad skal være elevdrevet, men med læreren som veileder.
– Lærerne er bekymret for hvordan de skal ta vare på elever som ikke har erfaring med utforskende arbeid fra tidligere.
I studien fant forskerne tre typer utforsking. Mest hyppig var den lærerstyrte utforskingen, dernest lærerveiledet utforsking. Færrest tilfeller fant de av den rent elevdrevne utforskingen.
– Vi ser at lærerne kombinerer lærerstyrt og elevdrevet utforsking med varierende grad av veiledning. For enkelte elevgrupper er det helt essensielt at læreren også er delaktig, og lærerens rolle er viktigere enn fagets egenart, sier Brevik.
– Men selv om metoden brukes mye, legger hun til, – ser vi store variasjoner mellom lærere.
Hovedfunnene i studien:
1. Forskningslitteraturen vektlegger at utforsking er en variert og elevaktiv arbeidsprosess som krever både veiledning og støtte fra lærer. Læreplanverket vektlegger mer individorienterte sider ved utforsking.
2. De utforskende praksisene i klasserommet kjennetegnes av tre mønstre: lærerstyrt utforsking, veiledet utforsking, og elevdrevet utforsking.
3. Både klasserommet og andre læringsarenaer brukes til utforsking.
4. Lærerne vektlegger elevenes nysgjerrighet og undring, kritiske tenkning, variasjon i arbeidsformer, samt selvstendig arbeid, og synes samtidig det er en krevende arbeidsmåte.
5. Elever mener oftere at læreren oppsummerer undervisningen, skaper sammenhenger og gjør den forståelig, heller enn engasjerende.
6. Den enkelte lærers undervisning har mer å si for utforskende praksiser i klasserommet enn fagenes egenart.
Utforskende undervisning om krig
Hvordan kan så utforskende arbeid se ut i praksis?
I ett av de observerte klasserommene fikk elevene i oppgave å lese hver sin del av en artikkel om bruk av propaganda i konflikten mellom Russland og Ukraina. Elevene utforsket og oppsummerte sin del av artikkelen. Etterpå gikk elevene sammen i grupper med elever som hadde lest andre deler av teksten og delte sin oppfatning med resten av gruppa. Sammen prøvde gruppa å finne en felles forståelse av hele innholdet i teksten.
I et annet klasserom der noen av elevene hadde skrevet en oppgave om Russland og Ukraina tidligere, og derfor var «litt eksperter» på konflikten, gjorde læreren noe helt annet.
Her ba læreren disse elevene være ressurspersoner for de andre elevene i klassen ved å snakke om hva de allerede visste om konflikten. Dette skulle de lage en kort podkastepisode om til resten av elevene. Elevene skulle bygge episoden på forkunnskapene de da hadde, men hadde ellers stor, kreativ frihet.
Tre utfordringer
Forskerne fant også utfordringer ved denne måten å arbeide på i klasserommet.
– Blant annet er lærerne bekymret for hvordan de skal ta vare på elever som ikke har erfaring med utforskende arbeid fra tidligere. Da tar det mye tid for lærerne både å planlegge og legge til rette for utforskende undervisning, forteller Gudmundsdottir.
I tillegg oppgir elevene at læreren gjør utforskende undervisning forståelig for dem, men den oppleves ikke alltid like engasjerende.
– Verbet «å utforske» har blitt definert i støttemateriell til læreplanen, men ut over dette er utforsking lite tydelig i læreplanverket. Læreplanen vektlegger dessuten en individorientert side ved utforsking, der elevene oppfordres til nysgjerrighet og undring, mens utforsking i litteraturen vektlegger en arbeidsprosess som foregår over tid og i ulike faser. Vi mener begge disse sidene er viktige å ivareta, sier Brevik.
I hvilken grad tas ny læreplan i bruk i fagene på ungdomskolen og i videregående? Det svarer forskningsprosjektet EDUCATE på.
Å jobbe utforskende på Vg1 og Vg2 er den tredje av i alt fem rapporter som forteller om innføringen av det nye læreplanverket i norsk skole. Neste studie, som kommer i august, ser på den digitale skolen. Sluttrapporten kan ventes i 2025. Forskningsprosjektet EDUCATE er finansiert av Utdanningsdirektoratet.
Få også med deg første arrangement i seminarserien Skolens tilstand: Hva skjer i norske klasserom?