Lærerutdanningen og ny teknologi: − Må tenke mer overordnet om bruk av digitale verktøy

Ny doktorgrad tar for seg hvordan lærerutdanningen forbereder lærere for å undervise i et digitalt samfunn.

Studenter i seminarrom med laptoper. Ilustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO

Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden og regjeringen skal bruke én milliard på å forske på kunstig intelligens og digital teknologi (ilustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO).

− Vi underviser lærerstudentene på ulike måter når det gjelder digital kompetanse, men lærerutdannere må samarbeide mer og få en felles forståelse for hva det betyr for lærerprofesjonen, sier Ilka Nagel, som har skrevet doktorgrad om temaet.

Digitale verktøy gjennomsyrer hverdagen vår. Enten det gjelder å kjøpe en bussbillett eller å finne frem en adresse. Også når vi ikke har digitale verktøy tilgjengelig påvirker de oss. Elever i klasserommet som ikke rekker opp hånda, men heller googler svaret etter timen er ferdig.  

− Vi trenger en felles forståelse for hva ny teknologi betyr for lærerprofesjonen.  

Mer enn bare verktøy

Skal læreren skru av chattefunksjonen i samarbeidsplattformen Teams for å forhindre digital mobbing? Og bør skolen eller læreren forby Facebook-grupper opprettet av elever som ikke alle elever får tilgang til?

Med teknologi oppstår det en rekke av denne typen problemstillinger.

Landets lærerutdanninger skal gi kommende lærere god digital kompetanse, som igjen skal undervise elevene i det samme.

ilka Nagel
Ilka Nagel har forsket på digitaliseringen av læreryrket (foto: Shane Colvin/UiO). 

Da er det ifølge Nagel ikke nok å kun fokusere på verktøyene:

− Et overdrevent fokus på de digitale verktøyene i seg selv kan gå på bekostning av å tenke litt mer overordnet om hvordan lærere skal bruke digitale verktøy, sier forskeren.

− Læreutdannerne må jobbe sammen

− Profesjonsfaglig digital kompetanse handler også om at lærere skal ha innsikt i hvordan den digitale utviklingen endrer og utvider innholdet i fagene. For at vi skal komme dit må lærerutdannere jobbe sammen, forklarer hun.

Nagels forskning viser at lærerutdannerne i undervisningen sin er mindre opptatt av de mer prinsipielle og samfunnsmessige betydningene av økt teknologibruk i skolen.

Det kan gjøre at lærere og skolen ikke evner å være i forkant av samfunnsutviklingen når det gjelder teknologibruk.

− Profesjonsfaglig digital kompetanse handler også om at lærere skal ha innsikt i hvordan den digitale utviklingen endrer og utvider innholdet i fagene.

På hvilken måte endrer teknologien hvordan vi lærer?

Nagels doktorgrad har konsekvenser for hvordan lærerprofesjonen skal forholde seg til teknologibruk i klasserommet.

− Det er sentrale spørsmål her knyttet til hva som skjer med læringsprosessene for elevene når vi bruker digitale verktøy.

For eksempel endrer kunstig intelligens og chattebotter som ChatGPT måten vi lærer på og hvordan lærere vurderer elevene sine, forteller Nagel.

Målet må være å både lære elevene å bruke chattebotter på en god måte, men også å lære dem å reflektere over hvilke fallgruver det innebærer å ikke alltid vite hvor kildegrunnlaget stammer fra.

Læreren kan på sin side få hjelp av kunstig intelligens til å lage undervisningsmateriell.

Fakta

•    Ilka Nagel har skrevet doktorgrad om hvordan profesjonsfaglig digital kompetanse kommer til uttrykk i lærerutdanningen
•    Hun har analysert læreplaner og gjort intervjuer med lærerutdannere om temaet
•    Funnene viser et til dels overdrevent fokus på digitale verktøy og mindre refleksjon rundt de prinsipielle og samfunnsmessige endringene knyttet til teknologi
•    Nagel har tidligere jobbet som lærer og med skoleutvikling med fokus på at lærere skal øke sin digitale kompetanse, undervist i digital kompetanse i lærerutdanningen og vært prosjektleder for digitalisering i lærerutdanningen

Utbredelsen av kunstig intelligens i skolen må føre til at lærerutdanningene rundt om i landet tilpasser seg, hevder forskeren:

− Dette er viktige temaer som vil påvirke demokratiet vårt. Å ha kunnskap om algoritmisk tenkning og kunne være kritisk til hvordan vi påvirkes av digital teknologi er viktig, også for fremtidige lærere. Hvordan lærerutdanningen jobber med dette trengs det mer forskning på, sier hun.

− Det er sentralt å forstå hva som skjer med læringsprosessene for elevene når vi bruker digitale verktøy.

− Må kunne gjøre bevisste valg

Nagel gir oss et eksempel fra et klasserom der elevene skal ha quiz.

− Ofte er det en tidsbegrensning for å lese og svare på spørsmålet i de ulike programmene. Allerede her kan en del elever falle av fordi de ikke leser fort nok, og da bør læreren lese opp spørsmålet slik at alle kan henge med.

− Et annet eksempel er at musikken som spilles av underveis kan gi følelsen av at det er et spill vi spiller, men ønsker vi det? spør forskeren.

Verktøyene gir mange muligheter. Ikke alle er ønskelige.

− Det er viktig å ha en oversikt over konsekvensene ved å bruke ulik digital teknologi i undervisningen og ikke bare reagere på teknologien. Det betyr at lærere må kunne ta bevisste valg, poengterer Nagel.

Generelt er forskeren opptatt av hva hensikten er med å bruke teknologien. Det krever refleksjon ut over å velge selve verktøyene.

Digitale verktøy gir mange muligheter. Ikke alle er ønskelige. 

Hvordan kan lærere inkludere alle elever?

Hva er ønskede og uønskede konsekvenser av ulik teknologi, hva betyr det for elevene, og hvordan kan vi inkludere alle elevene?

− Lærere trenger kompetanse for å håndtere de mange ulike typene problemstillinger som oppstår i det teknologirike klasserommet, sier Nagel.  

Men det er ikke er nok med ett seminar eller én enkelt forelesning.

– Lærerutdanningene må jobbe kontinuerlig med å øke den digitale kompetansen hos lærere, sier hun.

Kontakt

Ilka Nagel


Aktuell doktorgrad

Ilka Nagel: Professional Digital Competence in Norwegian Teacher Education Policy and Practice: Teacher Educators’ Professionalism in the Post-digital Age (2023) 

Utforsk mer

Emneord: Digitale læringsomgivelser, Lærerutdanning, digital kompetanse Av Magnus Heie
Publisert 11. jan. 2024 10:00 - Sist endret 12. jan. 2024 19:32