Det er mandag morgen på en helt vanlig ungdomsskole. Andre time er godt i gang. Det er norsk. Elevene har sett et klipp fra en episode av tv-serien Skam. Det summer av unge stemmer. Læreren deler elevene inn i små grupper. De skal diskutere fremstillingen av karakteren Sana som ung muslim. Det står ett kamera bakerst i klasserommet og ett foran. Kameraene filmer undervisningen.
Hvordan kan lærere lære av denne situasjonen? Og hvordan kan bruken av video forbedre undervisning i skolen og lærerutdanningen?
Ny internasjonal bokutgivelse gir svar.
En kompleks verden av muligheter
Noe av det som kjennetegner undervisning, er at det er komplekst. En helt vanlig undervisningssituasjon, som ikke ser særlig avansert ut for utenforstående, innebærer som regel mange uforutsette valg for læreren. Læreren må bruke ulike typer kompetanse. Videodata gir helt unike muligheter til å fange og studere denne kompleksiteten.
Dette forteller Marte Blikstad-Balas som sammen med forskerkollega Inga Staal Jenset ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, er redaktør for en ny bokutgivelse som samler funn fra internasjonal forskning om bruk av video i læreres læring.
Boka er resultatet av mange års forskning i det nordiske senteret for fremragende forskning, QUINT.
Til nå har forskerne publisert akademiske artikler med data fra en og en studie.
– Vi ønsket med denne boka å samle alt mellom to permer, og henvende oss direkte til alle de som ønsker å ta i bruk video selv i egen lærerutdanning eller i ulike prosjekter med lærere, sier Jenset.
Systematisk bruk av video kan gi stort læringsutbytte
I boka beskriver forskerne det mange skoleforskere har funnet ut før: det er krevende å endre læreres og studenters praksis. Det er imidlertid her systematisk bruk av video kommer inn og kan utgjøre en forskjell.
Bikstad-Balas forklarer:
Evnen til å oppdage, og ta stilling til, vesentlige hendelser i klasserommet er en avgjørende kompetanse for lærere for å kunne ta gode valg i undervisningssituasjonen der og da. Dette er noe vi kan trene på, gjerne med utganspunkt i gode klasseromsvideoer fra egen og andres praksis. Vi ser at lærere som bruker video systematisk utvikler sitt undervisningsrepertoar, noe som også kan gi økt undervisningskvaliteten for elevene.
Forskning viser at man kan endre praksis ved å forstå hva som kjennetegner god læring og bruke video systematisk. Video kan bidra til å forbedre evnen til å se og analysere undervisning. Det kan også endre måter lærere planlegger, gjennomfører og vurderer sin undervisning på.
Det som virkelig overrasket de to redaktørene, var den store entusiasmen fra alle bidragsyterne til boka.
– Dette er en bok mange har savnet, og vi er veldig takknemlige for at så mange dyktige forskere har valgt å bidra, sier Jenset.
Videodata har blitt en “game changer”
Boka viser eksempler på prosjekter der forskere observerer og filmer undervisning i helt vanlige klasserom. Også undervisere kan filme seg selv i undervisningssituasjonen. På den måten kan undervisere se hvordan de selv jobber.
De kan se seg selv utenfra med en helt annen ro enn den umiddelbare opplevelsen de har når de faktisk gjennomfører undervisningen. Dette gir en unik mulighet til å videreutvikle egen praksis gjennom refleksjon og diskusjon over undervisningen med kollegaer.
Jenset forteller hvordan den som ser på videoen har mulighet til å dvele ved situasjoner i den filmede undervisningen:
Du kan studere komplekse praksiser og bryte de ned i små grep som læreren gjør, du kan spole tilbake, se det samme klippet flere ganger, vurdere det som skjer i starten av timen opp mot det som skjer til slutt, eller på andre måter få ubegrenset tilgang til det som ble filmet.
Forskning viser hvordan dette kan være helt avgjørende for lærere som vil utvide repertoaret sitt i undervisningen.
– Dette gjør videodata til en “game changer”, fordi profesjonsfellesskapet sammen kan analysere undervisning og se systematisk etter små detaljer i komplekse praksiser, sier Blikstad-Balas.
Et nyttig verktøy i rask utvikling
I lærerutdanningen er video et spesielt nyttig verktøy på tvers av campus og praksisskoler, og kan brukes til å knytte teoretiske begreper direkte til praksis.
– Stadig flere enkeltskoler og lærerutdanninger tar i bruk videodata av det som skjer i klasserommet for å se systematisk på egen og andres praksis. Dette er et viktig forskningsfelt i rask utvikling, forteller Blikstad-Balas.
Ved ILS har forskere samlet inn store mengder videodata fra norske og nordiske klasserom gjennom hele 2000-tallet. I de klassene der både lærere og elever har samtykket til at videoene kan brukes lærerutdanning, har videoen blitt bearbeidet og lagt inn i et eget videobibliotek som lanseres til bruk for ansatte ved instituttet til høsten. Her er det mange verdifulle eksempler på god undervisning man kan lære mye av.
Ambisjonen om at flere undervisere kan ta i bruk video for å forbedre undervisningen stopper imidlertid ikke med det. ILS samarbeider med Universitet i Stavanger og Høyskolen i Vestlandet om å gjøre biblioteket til del av et stort nasjonalt videobibliotek.