Etter å ha arbeidet i tre år med det eksperimentelle forskningsprosjektet ASK (Action towards Sustainability through Knowledge co-creation), en del av Universitetet i Oslos satsing på samfunnsinnovasjon (SPARK), og EU-prosjektet Science Education for Action and Engagement towards Sustainability (SEAS), konkluderer Erik Knain og kollega Alfredo Jornet med at norske skoler samskaper for lite med aktører utenfor.
Det taper det grønne skiftet på.
Samskapning er å bygge bro mellom kunnskap i og utenfor skolene, for eksempel med akademia.
For tre år siden inviterte Jornet og Knain åtte aktører til slike samskapende partnerskap, blant annet Blindern videregående skole i Oslo. Fem klasser ved skolen ble utfordret til å løse noen bærekraftoppgaver som de så skulle rapportere til offentligheten.
– Resultatet er at alle deltakere utvikler mer tverrfaglige perspektiver.
Tre klasser undersøkte hvor langt næringslivet har kommet i det grønne skiftet og to klasser reflekterte over Norges olje- og gassdilemma sammen med miljøaktivister.
– Når aktører med forskjellige kompetanser og interesser samler seg om å løse komplekse problemer, brytes de tradisjonelle institusjonelle grensene som normalt hindrer kunnskapsdeling. Resultatet er at alle deltakere utvikler mer tverrfaglige perspektiver. Slik utvides muligheter for omstilling i samfunnet, sier Jornet.
– Dette er det mest lovende resultatet av samskapning.
– Hovedansvaret må ut av skolen
Forskerne fant blant annet at tverrfaglig samarbeid i skolen fortsatt er en betydelig utfordring og at lærerne har et behov for støtte i sin faglige utvikling, særlig når det gjelder temaet bærekraft.
I sluttrapporten fra ASK deler Jornet og Knain fire råd til politikerne om hvordan de kan gi lignende prosjekter den hjelpen de trenger for å få til reell samfunnsinnovasjon for bærekraft.
Ett av rådene er å etablere en nasjonal tilrettelegger for at skoler og eksterne aktører kan finne hverandre og opprette samarbeid.
– Skoleledere vil måtte ha en nøkkelrolle, men koordineringsrollen kan ikke primært tilfalle skolene. Vi trenger et overordnet nav for dette arbeidet, et miljø som får og tar ansvar for å holde oversikt over relevante partnere i akademia, i lokalmiljø, i næringsliv og i skole-Norge, sier Erik Knain.
Noen må med andre ord hjelpe aktørene å oppdage hverandre.
To slike knutepunkter finnes allerede; Universitetet i Oslos eget Skole i verden-miljø ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og innovasjonsdistriktet Oslo Science City. De to er også hovedpartnerne i det nylig avsluttede eksperimentelle forskningsprosjektet.
Grønnvasking eller grønt skifte?
Hvordan foregår så samskapning i praksis? Hvordan ble skolene koplet på aktører i lokalt og nasjonalt næringsliv og kunnskapsmiljøer?
I ett eksperiment, som nå er blitt et årlig program ved Blindern VGS, gikk tre videregåendeklasser ut til tretti bedrifter for å blant annet finne ut om bedriftene drev med grønnvasking eller faktisk grønn omstilling. Oppdraget var å kontakte, intervjue og undersøke strategier og tilnærminger for det grønne skiftet hos nasjonale og internasjonale selskaper med virksomhet i Norge.
Før elevene dro ut til bedriftene, fikk både de, lærerne deres og rektor ved skolen, undervisning i klima- og naturkrisen fra forskere ved CICERO Senter for klimaforskning eller Økonomisk institutt ved UiO.
I 2021 ble elevenes funn presentert under et åpent arrangement på elevenes lokale folkebibliotek. Deltakere var blant andre direktørene Idar Kreutzer, da i Finans Norge, og Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City, begge sentrale aktører i den grønne omstillingen i Norge.
– Det grønne skiftet er både en kostnad og en mulighet for næringslivet, akkurat slik funnene deres peker på, sa Kreutzer til de nitti videregående-elevene han møtte på Deichman Majorstuen våren 2021. – Heldigvis ser vi at kapitalen går lynraskt i grønn retning.
Utforskende læring og fordypning i faget
De to siste årene, nå med NHO som en del av nettverket, gikk elever i samfunnsøkonomi sammen i grupper og undersøkte hvordan bedrifter som Telenor, Yara og GE Healthcare arbeider med spørsmål knyttet til bærekraft og klimarisiko.
– Vi ser på dette som en mulighet for å drive undervisning i tråd med de nye læreplanene som sier at elevene skal kunne utforske og fordype seg i faget. Her får elevene gjøre det ved å se på sammenhengen mellom faglig teori og praksisen i næringslivet, sier samfunnsøkonomilærer Maren Sandbu.
Prosjektet startet med en kickoff hvor elevene fikk faglige innsikter og perspektiver fra økonomiprofessor Karine Nyborg ved UiO, innovatør Tonje Sofie Eriksson fra Startuplab og bærekraftsjef Camilla Skjelsbæk Gramstad fra Elkjøp. Deretter dro de ut og intervjuet bedriftsledere om hvordan deres bedrift arbeider med bærekraft og klimarisiko. Funnene ble sammenfattet i en rapport fra hver gruppe.
Sandbu mener prosjektet har bidratt til å gjøre undervisningen i klasserommet mer
relevant, og at elevene har vært oppriktig nysgjerrige og interesserte i arbeidet.
– Flere av dem sier at de synes det har vært spennende å se at det vi lærer om i klasserommet er det samme som det arbeides med ute i bedriftene, forteller hun.
Oppdaget egen forbrukermakt
Anine Aanonsen var en av elevene som deltok i sistnevnte prosjekt. Hennes gruppe intervjuet Elkjøps bærekraftsjef Camilla Skjelsbæk Gramstad. Elevene konkluderte med at selskapets arbeid med det grønne skiftet og sirkulærøkonomi var drevet av en kombinasjon av påvirkning fra forbrukere, konkurranse med liknende bedrifter og regulering fra myndighetene.
– Jeg syntes det var lærerikt å se hvordan teoriene vi lærer om fungerer i praksis. I tillegg likte jeg hvordan vi fikk se en sammenheng mellom samfunnsøkonomiske teorier og et relevant tema som bærekraft, sier hun.
Også bærekraftsjefen selv fikk noe ut av å være med på prosjektet og snakke med elevene:
– Det var veldig interessant å høre spørsmålene og perspektivene elevene kom med, og jeg er imponert av skolen som har laget et undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til å ta i bruk kunnskapen sin i møte med store norske selskaper, sier Skjelsbæk Gramstad.
Krever forpliktende involvering
God erfaringen med skole-eksperimenter er vel og bra, men som Alfredo Jornet og Erik Knain konkluderer i sluttrapporten: Det er behov for strukturell og systemisk transformasjon i og på tvers av institusjoner for at skolene skal få en reell rolle som aktiv samfunnsaktør.
De spør seg hvordan samarbeidene og relasjonene de har vært med på å bygge opp skal videreføres, og nye oppstå, uten støtten fra ASK-prosjektet. Ett av forslagene er å legge en dedikert stilling til allerede etablerte nettverk som innovasjonsdistriktet Oslo Science City eller Skole i verden-prosjektet, som begge allerede har en plattform og et nettverk.
Forskernes fire råd om hvordan skoler kan bli bedre samskapere med aktører utenfor:
Det må opprettes og konsolideres en koordineringsstruktur som støtter samarbeid mellom universitet, skole og samfunnet for øvrig.
Samarbeid mellom universitet-skole-nærmiljø krever forpliktende involvering fra alle parter, inkludert skoleledere.
En tydelig satsning på å utfordre eksisterende organisatoriske strukturer er nødvendig for reell omstilling gjennom samskapning av kunnskap.
Genuin omstillingsrettet samskapning av kunnskap krever klare føringer for inkludering, der det gjøres en eksplisitt innsats for å inkludere perspektivene til undertrykte grupper og minoriteter.
Les og se mer:
Sluttrapporten til ASK-prosjektet (Action towards Sustainability through Knowledge co-creation)
Klarer skolen å forstre elevene til bevisste og handlende medborgere? (digitalt seminar)