Det språklege, kulturelle og religiøse mangfaldet i klasserommet blir stadig større. Alle elevar har rett til ei tilpassa undervisning. Er dei kommande lærarane rusta til å møte desse elevane?
Norske og nordiske lærere er gode på relasjoner og klasseromsledelse, skal vi tro klasseromsforskningens førstedame, Kirsti Klette. – Men de kan bli flinkere til å jobbe målrettet med enkeltelementer som bruk av tilbakemeldinger og strategiundervisning.
Tverrfagleg arbeid krev endå meir tid, samarbeidsevne og nytenking enn forskarane var budde på. ─ Studentane i studien var vel så opptatte av å finne ut av det tverrfaglege som å sette seg inn i korleis berekraft er ei utfordring i samtida, fortel forskar.
─ Det er ein myte at jo meir norsk vi pøsar på med i språkopplæringa, jo raskare lærer elevane norsk, seier forskar Joke Dewilde.
Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i Sverige og Finland. Forskning viser at lærerne har motvirket tilbakegang i elevenes naturfagprestasjoner til tross for mange utfordringer.
En norsk rektor må forholde seg til 400 lover og forskrifter. Ofte kommer elevens rettigheter i konflikt med arbeidstakers. Altså lærerens. Er det på tide å ansette jurister på skolene?
Stor variasjon og dårlegare opplæring blei resultatet. – Ved neste lockdown må lærarane ha retningslinjer på kva ein vanleg skuledag heime skal innebere, seier forskar Marte Blikstad-Balas og får støtte av heimeskulemor Øyunn Syrstad Høydal.
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.
Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft, nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen?
Norske ungdomsskoleelever gjør det dårligere i naturfag nå enn tidligere, også sammenlignet med våre nordiske naboland. Mange ingeniører har bidratt til store fremskritt i samfunnet. Trenger vi andre å lære naturfag, er det egentlig så viktig?
Det finske skulesystemet blir ofte framstilt som svært vellukka. Fersk forsking på matematikkundervisning nyanserer biletet.
– Overaskende funn, sier professor. Lærere som er nye i jobben trives til tross for «praksissjokk» og mange komplekse oppgaver.
Forskere har filmet naturfagundervisning i tre år. Her er deres tips til lærerne.
Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.
Teknologi og digitale læringsressurser gir stadig nye muligheter for læring. Men hvordan lede et klasserom fullt av teknologi?
Hver tredje elev hadde under 30 minutter fysisk aktivitet per dag under korona-nedstengningen. De som var mest aktive, var de som viste mest interesse og engasjement for skolearbeid ellers, viser fersk artikkel.
Hva foregår i lærerstudentenes praksis? Og hva er egentlig god veiledning?
TIMSS er en internasjonal undersøkelse som handler om matematikk og naturfag i skolen. Det overordnede formålet med undersøkelsen er å forbedre realfagsundervisningen.
En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.
Lesing er viktig for enkeltmennesket og for Norge som kunnskapsnasjon. Samtidig finner forskere at leseengasjementet går ned blant barn og unge, og hver femte 15-åring leser så dårlig at det vil skape problemer i senere utdanning og yrkesliv.
– Lesing og skriving er noen av de aller viktigste kompetansene å tilegne seg, både for tida i skolen og for å kunne delta i samfunnet som voksne. Ferdighetene fungerer altså som portvoktere for framtida, sier forsker Tove Stjern Frønes.
Bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema i skolen. Men hvordan undervises det i bærekraft? Hvilke erfaringer har lærere og forskere gjort seg og hvilke utfordringer møter de på?
Hver høst gjennomføres nasjonale prøver i lesing, og det kan skape debatt. Vet du hva de nasjonale prøvene egentlig består av og hvorfor de gjennomføres?
– Nasjonale prøver skal være et felles utgangspunkt å drive god leseopplæring, forteller fagmiljøet bak de nasjonale prøvene i lesing. Den ferske nettsiden Språkløyper skal hjelpe lærere i arbeidet med å følge opp resultatene fra prøvene.
Hva betyr det å ha en matematisk identitet? Hvordan kan en klasseromskontrakt gjøre at alle kan lære matte? Og finnes egentlig «mattegenet»?
