Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Distinguished Professor Neil Selwyn, Monash University, Australia
- 2. opponent: Associate Professor Helene Friis Ratner, Aarhus University, Danmark
- Komitéleder: Professor Alfredo Jornet Gil, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emerita Jorunn Møller, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Veiledere
- Professor emerita Eli Ottesen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
- Professor Gerry Mac Ruairc, University of Galway, Irland
Sammendrag
Denne PhD avhandlingen undersøker hvordan bruk av data og økt digitalisering (‘digitization’) utspiller seg i skoleledelse og styring i utdanning, ved å bruke eksempler fra policy og praksis. Prosjektet tar utgangspunkt i at fenomenet utgjør visse relasjonelle effekter på skolenivå, som kommer til uttrykk gjennom et komplekst samspill mellom ulike styringsaktører. Hovedmålet er å undersøke skolelederes praksis med digitale teknologier i irske og norske skoler, og å utforske dets effekter i styring og ledelse av skolen.
Avhandlingen har to studiesettinger: irske ungdoms-og-videregående skoler, og norske ungdomsskoler. Inkludert er tre skoler fra hver setting, og totalt 25 informanter (rektorer og mellomledere) deltok i semi-strukturerte intervjuer. Andre datasett inkluderer: nasjonale policydokumenter (tre fra hver setting), skjermopptak fra intervjuene og intervjuer med digitale plattformer tilrettelagt ved å gjøre analyser av skjermbilder i Nvivo. Det overordnede analytiske og metodiske perspektivet bygger på Aktør-Nettverk Teori (ANT).
Avhandlingen har tre empiriske artikler. I Artikkel I undersøkes nasjonale ambisjoner om å digitalisere skoleledelse og undervisningspraksis i sentrale utdanningspolitiske dokumenter fra Irland og Norge. Funnene viser at digitale aktører har potensiale til å styre utdanning ved å forsterke flere styringsmekanismer samtidig, slik som vurdering og evaluering. For skoleledere og lærere, viser funnene at de irske dokumentene skildret analoge formater av digitalisering, noe som tyder på tidkrevende og manuelt arbeid innad i skoler. De norske dokumentene skildret mer automatiserte løsninger, som antydet utfordrende etiske og juridiske hensyn for skoleledere og lærere.
Artikkel II undersøker hvordan skoleledere som subjekt, og deres egenskaper som formes gjennom subjektiveringsprosesser, oppstår i interaksjoner med en læringsplattform. Artikkelen teoretiserer subjektivering ved å bygge på ANT begreper, og viser hvordan skoleledere og plattformen former hverandre på en prosessuell måte. Digitale elementer innad i plattformen fungerte som spesifikke aktører som formet skolelederen.
I Artikkel III undersøkes hvordan forventningsstyring kommer til uttrykk i norske skolelederes interaksjon med to læringsanalyseplattformer. Kandidaten problematiserer også en kronologisk forståelse av tid og forventning i digitale praksiser ved å bygge på begreper fra ANT. Funnene viser hvordan tid og forventning oppstår på premissene til læringsanalyseplattformene, med til dels flytende og skiftende presentasjoner. Plattformene fungerte som problematiserende aktører, som også tilbød løsninger og sikret at skolelederne handlet i nåtid. Samtidig tilpasset skolelederne bruk av plattformene til egen praksis.
Avhandlingen demonstrerer hvordan nye aktører involveres i utdanning og skole, og hvilke konsekvenser det har for hvordan vi definerer hva som er en aktør, hvordan vi forstår styring og ny ledelsespraksis. Oppsummert viser avhandlingen hvordan digitale praksiser åpner opp nye rom for å styre og lede utdanning.