Disputasen vil holdes på nordiske språk.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Lisa Björklund Boistrup, Malmö Universitet, Sverige
- 2. opponent: Professor Ove Gunnar Drageset, Universitetet i Tromsø
- Komitéleder: Forsker Hege Kaarstein, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Doris Jorde, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor Kirsti Klette, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
- Professor Guri A. Nortvedt, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I denne avhandlingen beskriver kandidaten de muntlige tilbakemeldingene læreren gir i matematikktimer på åttende trinn i Norge. Formålet er å få innsikt i hvor mye tilbakemeldinger som gis, deres kvalitet, hvilke matematiske aspekter de fokuserer på, og hvordan matematikklærere tilpasser tilbakemeldingene til de ulike undervisningssituasjonene i timen. Avhandlingen er skrevet innenfor rammene til prosjektet Linking Instruction and Student Achievement (LISA). Hoveddatakilden er 172 videofilmede undervisningsøkter i matematikk fra skoleåret 2014–2015 undervist av 47 forskjellige lærere på forskjellige skoler.
I første artikkel beskrives mengden tilbakemeldinger, kvaliteten på tilbakemeldingene og deres matematiske fokus i alle de 172 timene. Sytti prosent av lærerne ga tilbakemeldinger av høy kvalitet i de filmede timene og tretti prosent gjorde ikke det. Mesteparten av tilbakemeldingene fokuserte på prosedyreferdigheter, men mange fokuserte også på konseptuell forståelse. Kun noen få tilbakemeldinger fokuserte på matematiske praksiser.
I andre artikkel forsøker kandidaten å forstå hvordan lærere gir tilbakemeldinger av høy kvalitet i undervisningen. Kandidaten fokuserer på de fem lærerne som fikk høyeste kvalitets-skår på tilbakemeldingene i deler av de filmede timene. Disse lærerne ga tilbakemeldinger av høy kvalitet i to forskjellige undervisningssituasjoner, under arbeid med kognitivt krevende oppgaver og når elevene tok opp vanskeligheter de hadde. Disse situasjonene var mer kaotisk enn resten av undervisningsøkta; elevene var forvirrede og læreren og elevene hadde problemer med å forstå hverandre. I artikkelen beskrives hvordan lærere og elever håndterte situasjonene og rollen tilbakemeldingene spilte.
I tredje artikkel beskrives hvordan mer typiske lærere, som ikke har høyeste skår på tilbakemeldingene sine, håndterte undervisningssituasjonene fra andre artikkel. Også disse lærerne ga elevene sine kognitivt krevende oppgaver og hjalp elevene da de tok opp vanskeligheter, men de håndterte undervisningssituasjonene forskjellig. Den fremste forskjellen var at lærerne ikke forble i tilbakemeldingsdiskusjoner når elevene viste misnøye eller var forvirret – de ga heller tilbakemeldinger som viste elevene hvordan de kom videre med oppgaven.
Avhandlingen bidrar med kunnskap om tilbakemeldinger som en klasseromspraksis i matematikkfaget. Kandidaten viser at elever i forskjellige klasserom får tilbakemeldinger av svært forskjellig kvalitet og bidrar med forståelse for hvordan tilbakemeldinger av høy kvalitet blir gitt i klasserommet.