Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. Opponent: Professor Sven-Erik Hansén, Åbo Akademi University, Finland
- 2. Opponent: Professor Eva Merete Bjerkholt, Universitetet i Sørøst-Norge, Norge
- Komiteleder: Førsteamanuensis Katrine Nesje, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor emerita Eli Ottesen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
Veiledere
- Professor Emeritus Trond Eiliv Hauge, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
- Professor Anniken Furberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
Sammendrag
Denne avhandlingen retter søkelyset mot veiledning med nyutdannede lærere. Studiens overordnede mål er å bidra til å utvikle empirisk basert kunnskap om kvalifiserte veilederes arbeid med å veilede nyutdannede lærere om lærerarbeidet via veiledningssamtaler. Med lærerarbeid menes her først og fremst lærernes oppgaver med undervisning, klasseledelse og vurdering. Avhandlingen er artikkelbasert, og består av tre artikler samt en kappe. De tre relaterte delarbeidene setter søkelys på ulike aspekter ved kvalifiserte veilederes arbeid med å veilede via veiledningssamtaler. Artiklene tar opp følgende temaer: 1) Hva er innholdet i veiledningssamtalene og hva prioriteres høyest å snakke om? (Artikkel I), 2) Veiledningsprosess og bruk av dialogiske ressurser i veiledningssamtaler, samt mulige bidrag til læring om undervisning (Artikkel II), og 3) Hvordan kan veiledere gi støtte til nyutdannede lærere via veiledningssamtalene (Artikkel III). Datamaterialet består av lydopptak og transkripsjon av samtaledata basert på 72 veiledningssamtaler der fire kvalifiserte veiledere og 26 nyutdannede lærere i det første året i yrket deltok. Den metodologiske tilnærmingen til analyse av datamaterialet baseres i Grounded Theory Method og interaksjonsanalyse. Jeg bruker symbolsk interaksjonisme som teoretisk ramme for å analysere meningsinnhold, og sosiokulturell teori om læring anvendes for å forstå prosess, profesjonell læring og språklig samhandling i veiledning. Relevante teoribidrag og begrep fra tidligere studier om veiledning av nyutdannede lærere brukes også til analyse og for å tolke den observerte veiledningen.
Hovedfokus i artikkel 1 retter seg mot innhold i veiledning med nyutdannede lærere. Et sentralt funn er at veiledningsdiskusjoner om temaområder som berører læreres arbeid med undervisning/klasseledelse og vurdering prioriteres høyt ved at deltakerne bruker mye tid på å snakke om slike tema. I artikkel 2 rettes søkelyset mot veiledning om en nyutdannet lærers undervisning. Analysene viser hvordan en kvalifisert veileder arbeider med å styre veiledning ved bruk av dialogiske ressurser, og studien undersøker hvordan veiledning kan bidra til en nyutdannet lærers læring om egen undervisning. Funnene indikerer at veiledere med veilederutdanning utviser kompetanse i dialogisk kommunikasjon og klarer å styre veiledning inn mot tema med høy relevans for nyutdannedes profesjonelle utvikling. Artikkel 3 fokuserer på hvordan en kvalifisert veileder støtter nyutdannede lærere i løpet av veiledningssamtalene. Artikkelen viser empiriske eksempler på støtte funnet i veiledningssamtaler. Jeg utvikler og presenterer noen teoretiske begrep som bidrar til å avklare hva slags støtte veiledere kan gi i løpet av veiledningssamtaler. Sett i sammenheng viser de tre studiene frem mekanismer i 8 veiledning og drøfter nyutdannede læreres mulighet til å lære om eget arbeid via veiledning. Veilederperspektivet er sterkt framme, og funn fra interaksjon mellom veileder og nyutdannet lærer bidrar til å koble sammen begges perspektiver i veiledning.
Mer og ny kunnskap om kvalifiserte veilederes arbeid er av interesse for ulike aktører i praksisfeltet, inkludert veiledere, skoleledere og skoleeiere med ulik grad av ansvar for å arrangere veiledning lokalt. Et kunnskapsmessig bidrag fra undersøkelsen av kvalifiserte veilederes veiledning er at studien kan bidra til å øke veilederes forståelse for eget veiledningsarbeid og at kunnskapen kan gi veiledere økte muligheter til å videreutvikle sin veiledning med bakgrunn i empiriske funn og kunnskap basert på studier av praksis som viser eksempler på hvordan veiledning via samtaler kan foregå. Kunnskap om veilederes arbeid utviklet i dette doktorgradsprosjektet kan legge et grunnlag for kritisk refleksjon om veiledningssamtalenes mulighet og begrensning, om skolefaget som en innholdskomponent i veiledning med nyutdannede lærere og om hvordan veiledning kan videreutvikles og organiseres, samt hvilke muligheter nyutdannede lærere har til utvikling av profesjonell og skolefaglig læring gjennom veiledning i det første året. Denne kunnskapen er også av interesse for utdanningsinstitusjoner som tilbyr veilederutdanning.
Avhandlingsarbeidet er støttet av og utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.