Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. Opponent: Professor Nikolaj Elf, Center for Grundskoleforskning, Syddansk Universitet, Danmark
- 2. Opponent: Docent Åsa af Geijerstam, Institutionen för pedagogik, didaktik och utbildningsstudier, Uppsala universitet, Sverige
- Komiteleder: Professor Jonas Bakken, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas
Rita Elisabeth Hvistendahl, Dekan det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, Norge
Veileder
- Hovedveileder Tove Stjern Frønes, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
- Biveileder Førsteamanuensis Henriette Hogga Siljan, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
Sammendrag
Å kunne lese sakprosatekster kritisk er en forutsetning for å fungere i samfunnslivet og i dagens informasjonsrike verden. I den norske læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20), er kritisk lesing framhevet. I forskningslitteraturen pekes det imidlertid på at det kan være utfordrende å konkretisere hva kritisk lesing egentlig er, og hvordan skolen kan sikre at elever tilegner seg den nødvendige kompetansen. Konkretiseringer av sammensatte begreper og kompetanser er blant annet nødvendig i utvikling av vurderingsverktøy. Informasjon fra vurderingssituasjoner er et viktig utgangspunkt for undervisning, og det trengs forskning på hvordan kritisk lesing kan vurderes i både formelle prøver og i mer uformelle situasjoner i klasserommet. I denne avhandlingen utforsker jeg hva kritisk lesing av sakprosatekster innebærer i en norsk utdanningskontekst innenfor fagene norsk og samfunnsfag. Målet er å bidra med innsikt som lærere kan ta i bruk i vurdering og undervisning. Studien består av tre delstudier publisert i tre artikler som på ulike måter belyser hvordan kritisk lesing kan konkretiseres og operasjonaliseres i skolen.
I artikkel 1 gjør jeg og medforfatterne mine en litteraturgjennomgang av skandinavisk forskningslitteratur og undersøker hva slags teoretiske overbygninger studier knyttet til kritisk lesing, hviler på. Målet er å identifisere teoretiske dimensjoner som bør inkluderes i vurderingssituasjoner for å få informasjon om elevers kritiske lesing. Funnene viser at kritisk lesing beskrives med utgangspunkt i et bredt spekter av teoretiske tradisjoner, og begrepet kan belyses fra både kognitive og leserorienterte retninger og mer kontekstorienterte perspektiver. I artikkelen argumenterer vi for at utvikling av vurderingsverktøy kan bidra til å konkretisere sammensatte begreper. På bakgrunn av gjennomgangen etablerer vi en praktisk-didaktisk modell med dimensjoner av kritisk lesing som lærere kan ta i bruk i vurdering, og som også kan brukes i undervisning knyttet til kritisk lesing. Vi eksemplifiserer også hvordan dimensjonene kan brukes som utgangspunkt for konkrete oppgaver til tekster elevene skal lese.
I artikkel 2 undersøker jeg hvordan ungdomsskolelærere forstår kritisk lesing i norsk og samfunnsfag og hvordan de oppgir at de integrerer kritisk lesing i undervisningen. Jeg gjennomfører fokusgruppeintervjuer med tolv lærere og utforsker hvilke dimensjoner ved kritisk lesing de trekker fram. Jeg analyserer intervjuene med utgangspunkt i den praktisk-didaktiske modellen vi utvikler i artikkel 1, og undersøker hvordan lærerne beskriver kritisk lesing i spenningsfeltet mellom det generiske og fagspesifikke. Jeg finner at lærerne har en bred forståelse av begrepet som kan knyttes til alle dimensjonene i modellen, men de framhever særlig refleksjon over teksters kontekst, vurdering av troverdighet og pålitelighet, kildekritikk og lesing av multiple tekster. Flere av lærerne beskriver i tillegg kritisk lesing i lys av danningsbegrepet. I intervjuene beskriver et flertall av lærerne kritisk lesing som ulike tekstinnganger som kan overføres mellom fag, samtidig som de i samtalene knytter kritiske perspektiver til fagenes innhold og egenart.
I artikkel 3 eksemplifiserer jeg hvordan kritisk lesing kan brytes ned til spørsmål i et vurderingsverktøy, en leseprøve, og studerer elevers lesestrategier når de får oppgaver til samfunnsfaglige tekster som krever en kritisk tilnærming. Jeg tar utgangspunkt i én av dimensjonene fra den praktisk-didaktiske modellen i artikkel 1 – argumentasjon – og undersøker hva slags lesestrategier som ligger bak elevenes feilsvar når de skal identifisere et tekstlig bevis. Jeg analyserer et representativt utvalg elevsvar fra nasjonale prøver for 8. trinn og identifiserer svarmønstre. Videre gjennomfører jeg verbal protokoll i kombinasjon med øyeskanning av syv elever på 8. trinn som besvarer de samme oppgavene fra nasjonale prøver, for å få en dypere innsikt i strategibruk. Funnene viser at mange elever ser ut til å bruke enkle og overfladiske strategier på oppgaver som krever kritiske vurderinger og refleksjon, og flere ser ut til å i liten grad trekke slutninger mellom tekstlig informasjon og forkunnskaper. Funnene bidrar også til å diskutere utfordringer med å måle kritisk lesing gjennom leseprøver.
Samlet bidrar avhandlingen til å belyse og operasjonalisere kritisk lesing fra et bredere spekter av teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, sammenlignet med tidligere enkeltstudier. I prosjektet konkretiserer jeg ulike tilnærminger til tekster som kan styrke elevers kritiske lesing, og som lærere kan ta utgangspunkt i, i vurdering og undervisning. Samtidig framhever jeg forkunnskapers betydning for lesingen og hvordan kritisk lesing kan forstås som en del av skolens danningsoppdrag