Hva forsker du på?
Jeg forsker på læreres bruk av spørsmål og responser i helklasseundervisning. I min doktorgradsavhandling har jeg undersøkt hvilke typer spørsmål lærere stiller og hvilke typer respons de gir, og sammenlignet norsk og naturfag. Jeg har videre undersøkt hvilken funksjon spørsmålene har i klasseromssamtalen og hvordan de fungerer i den konteksten de blir stilt. Målet har vært å finne ut mer om læreres bruk av spørsmål slik at mer aktuell forskning fra norske klasserom kan brukes i undervisningen på lærerutdanningen. Det er mange som har studert læreres bruk av spørsmål, men det har ikke vært noen systematisk forskning på dette i Norge før nå.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Læreres spørsmål har blant annet betydning for i hvilken grad og på hvilke måter elever får delta i klasseromssamtaler, og for den læringen som skjer gjennom denne deltakelsen. Hvordan lærere stiller spørsmål, og hvordan de responderer på elevenes svar, er derfor et viktig forskningsfelt. Videre har forskning om læreres spørsmål betydning for praksis, og kan bidra til å øke undervisningskvaliteten i norske klasserom. Derfor er slik forskning av stor betydning for både kvalifisering til læreryrket og til videre profesjonsutdanning for lærere.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Det som motiverer meg til å drive med forskning, er først og fremst trangen til å finne ut av ting. Jeg synes det er kjempespennende å få frem nye og interessante funn. Det er også en stor fordel å forske på et felt som er så tett knyttet opp mot skolen, ettersom forskningen da kan komme skolen, lærere og deres undervisningspraksis til nytte. Jeg er også en person som liker å jobbe selvstendig og i mitt eget tempo, og det å ha muligheten til i stor grad å bestemme sin egen hverdag er for meg uvurderlig.
Hvordan foregår forskningen?
Jeg har observert video av helklassesamtaler med hjelp av et på forhånd utviklet kodeskjema. Jeg har gjenbrukt et allerede innsamlet datamateriale. På denne måten har jeg fått tilgang til et mye større og bredere omfang av data enn jeg kunne ha samlet inn på egen hånd. Jeg har hatt et spesielt observasjonsfokus på lærerne og hvilke type spørsmål og responser de stiller elevene i helklassesamtaler i norsk og naturfag. Jeg har etter observasjonene brukt ulike analytiske innganger for å undersøke dataene.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Jeg håper og tror at både lærere og lærerstudenter ser nytten av å se nærmere på spørsmål og responspraksiser i skolen. Videre er jo muntlighet en av de grunnleggende ferdighetene, og dermed er både spørsmål og responser av stor vekt når det kommer til samtaler og diskurspraksiser i skolen. Jeg mener at både lærere og lærerstudenter kan ha nytte av min forskning på den måten at det kan skape refleksjon rundt egen praksis. Det finnes ingen mal for hvordan lærere skal stille spørsmål, men det handler om å ha et repertoar av ulike spørsmål og responsformer og å se an situasjonen.
Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
Mange av ideene for videre forskning kommer fra diskusjoner med kollegaer, gjennom møter, konferanser, seminarer og så videre. Jeg får også mange ideer gjennom diskusjon med de studentene som jeg underviser. Deres erfaringer og tanker rundt praksis og den teorien de får i studiet, er en veldig god grobunn for videre refleksjon og idémyldring. Siden er det å lese annen forskning på feltet også en stor inspirasjon til å finne ideer og problemstillinger til videre forskning.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
En av de største utfordringene er å få formidlet forskningen til praksisfeltet. Det er ofte et sprik mellom de kanaler vi forskere publiserer i, og kanaler der lærerne henter inspirasjon og informasjon.