Hva forsker du på?
Jeg har forsket på to tospråklige lærere og deres samarbeid med andre faglærere omkring flerspråklige elever. Tospråklige lærere underviser elever fra samme språkbakgrunn i en overgangsfase, dvs. til elevene har lært nok norsk til å kunne følge den ordinære undervisningen. I doktorgradsprosjektet har jeg studert hva tospråklige lærere samtaler om med andre lærere, og hvordan de gjør dette. Hvem tar initiativ? Hvordan blir dette fulgt opp? Er det noe de ikke snakket om? I tillegg undersøkte jeg hvordan forskjellige språkideologier skapte utfordringer og muligheter for lærersamarbeid. Kan lærere som snakker norsk med avvik bruker dette som undervisningsspråk? Lærer elevene best om språkene blir strengt atskilt i undervisningen?
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Vi vet svært lite om arbeidet til tospråklige lærere. Studien bidrar forhåpentligvis ikke bare til å gi dem en stemme, men også til å sette deres utfordringer og muligheter omkring opplæringen til flerspråklige elever på dagsorden. Mange tospråklige lærere har midlertidige deltidsstillinger på flere skoler, der de underviser elever på mange ulike trinn og i forskjellige fag. Studien viser blant annet at (mangel på) kontinuitet i den tospråklige lærerens arbeid har stor betydning i arbeidet de utfører, og, ikke minst, i samarbeidet med andre.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Det er flere grunner til hvorfor jeg valgte å forske på temaer relatert til feltene tospråklighet, tospråklig opplæring og lærersamarbeid. På den ene siden er disse knyttet til samfunnsendringene på grunn av globalisering, som har skapt spesielle pedagogiske utfordringer og et økt behov for forskningsbasert kunnskap om tospråklighet og tospråklig opplæring generelt, og mer spesifikt om statusen, kvalifikasjonene og arbeidet til tospråklige lærere. På den andre siden har min faglige så vel som personlige bakgrunn spilt en rolle i valg av tema. Jeg vokste opp i den flamskspråklige delen i Belgia og kom til Norge som utvekslingsstudent da jeg var atten. Før jeg ble stipendiat jobbet jeg noen år i grunnskolen, og jeg husker fortsatt hvor nervøs jeg var da jeg sto foran en klasse for første gang, og da jeg skulle ta ordet på et personalmøte – på norsk. Da jeg underviste i en mottaksklasse for nyankomne flerspråklige elever noen år senere, jobbet jeg tett sammen med flere tospråklige lærere. Deres samtaler omkring utfordringene med å bli hørt og verdsatt, har videre inspirert meg til å produsere kunnskap på dette feltet.
Hvordan foregår forskningen?
Tospråklige lærere kan karakteriseres som ambulerende lærere fordi de i mye større grad enn andre lærere forflytter seg innenfor den enkelte skolen. For å kunne studere disse lærene på alle arenaer utviklet jeg en skyggeteknikk. Rent praktisk fulgte jeg dem fra det øyeblikket de kom til skolen, til de dro hjem på slutten av arbeidsdagen. Mens de tospråklige lærerne underviste eller samarbeidet med andre lærerne, holdt jeg meg i bakgrunnen, men når de gikk gjennom gangene på vei til neste klasserom eller teamrommet sitt, benyttet jeg anledningen til å reflektere omkring deres arbeid sammen med dem. På denne måten fikk jeg også innsikt i temaer de ikke samarbeidet med andre lærere, men som var sentrale i arbeidet deres. I tillegg gikk de tospråklige lærerne med mikrofon, slik at jeg kunne få oversatt og dermed også tilgang til samtalene de hadde på arabisk/somali med elever og foreldre.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Fordi vi vet så lite om tospråklige lærere og deres arbeid, vil forskningen ikke bare kunne bidra til økt innsikt i arbeidet deres, men også i spesifikke problematikker knyttet til opplæringen av (nyankomne) flerspråklige elever og deres foreldre.
Hvor henter du idéer og problemstillinger fra?
Jeg henter idéer og problemstillinger både fra andre forskere på feltet, fra studenter på faglærerutdanningen for tospråklige, og fra praksisfeltet.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
Minoritetsspråk og tospråklige lærere har liten plass, og dermed lav status, i norsk skole. Den største utfordringen for forskning på dette feltet framover, slik jeg ser det, er interesse for og finansiering til å prioritere dette marginaliserte, men ikke desto mindre viktige, feltet