Hva forsker du på?
I studiene mine har jeg fulgt 157 elever (16-19 år) mens de samarbeidet og kommuniserte i seks uker om globale klimaendringer gjennom Global Climate Exchange; en utforskende online undervisningsmodul utviklet spesielt for disse studiene. Av disse elevene var 30 fra Canada, 46 fra Kina, 52 fra Sverige og 29 fra Norge.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Denne forskningen er viktig for å forstå hvordan vi kan utdanne for bærekraftig utvikling. Utdanning kan være et effektivt verktøy for å utvikle menneskers forståelse for og utvikle handlingskompetanse innenfor prioriterte tema og samfunnsområder. Problemstillinger relatert til klimaspørsmål er et slikt tema, og er av denne grunn inkludert i skolenes læreplaner for naturfag verden over. Det er krevende for et skolesystem å oppnå ønskede effekter av undervisning om et komplekst og globalt tema som klimaendringer.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Jeg er opptatt av natur og miljø og hvordan vi gjennom undervisning kan utdanne bedre forståelse av komplekse tema som f.eks. klimaendringer. Det komplekse ved klimaendringer er at de sjeldent er geografisk begrenset, de påvirker og har betydning for mennesker verden over. Dette gjør klimaendringer til et globalt fenomen. Forskning antyder at dagens klimaendringer er menneskeskapt – at de er forårsaket av menneskelige aktivitet og livsstil. På grunn av dette har det blitt viktig å øke bevisstheten og kunnskapen om klimaendringer hos hele verdens befolkning, og å jobbe sammen for bærekraftig utvikling.
Hvordan foregår forskningen?
Under prosjektperioden har jeg observert og registrert elevenes aktiviteter i den online undervisningsmodulen Global Climate Exchange. I tillegg har jeg fulgt de norske elevenes aktiviteter i klasserommet og intervjuet dem før og etter prosjektet. Datagrunnlaget består av intervju, spørreskjema og elevtekster. For å følge utviklingen og vurdere elevenes økologiske forståelse av klimaendringer har jeg utviklet et vurderingsverktøy – Ecological Understanding Tool (ECUT). Dett verktøyet bygger delvis på andre analyse verktøy som er kombinert med funn fra studiene mine.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Resultatene viser at elevene, gjennom å få muligheter til å samarbeide på tvers av land, kan utvikle en helhetlig forståelse av kompleksiteten av globale klimaendringer. Resultatene viser også at undervisningsmoduler lik Global Climate Exchange, kan være en måte å gjennomføre utforskende undervisning og internasjonalt elevsamarbeid på. Funnene er verdifulle for utviklingen av undervisning i naturfag, spesielt når man underviser globale og komplekse tema som klimaendringer. I tillegg er utviklingen av ECUT et verdifullt bidrag for analytisk arbeid innen forskningsfeltet naturfagdidaktikk.
Hvor henter du idèer og problemstillinger fra?
De fleste idèene og problemstillingene mine har utgangspunkt fra min egen erfaring som lærer. For å utvikle og konkretisere disse har jeg diskutert med veilederne mine, lest forskningsartikler, presentert på konferanser samt deltatt på både nasjonale og internasjonale forskerskoler. De faglige og sosiale nettverkene har vært noe av det viktigste for meg, for å få drevet prosessen framover og få kvalitetssikret arbeidet mitt.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
En av utfordringene jeg ser innen forskning på undervisning og læring er at finne måter vi kan måle og registrere effektene av ulike tiltak som tar hensyn til både årsaker og effekter, det spesifikke og det generelle. Storskala-undersøkelser kan være bra til å kartlegge det generelle men er ofte lite ideelle for å fange opp det spesifikke som skjer i klasserommet og som gir læringen kontekst. Mindre case-studier kan være bedre egnet til for å fange opp det spesifikke, men kan være vanskelige å generalisere fra. I tillegg er en av utfordringene innen naturfagdidaktikken, å få formidlet forskningsresultatene til lærene så de kan gjøre nytte av dem i praksis.