Hva forsker du på?
Doktorgradsavhandlingen min bærer tittelen Praktisk tilnærming i teori og praksis. Ungdomsskolelæreres forståelse av en praktisk tilnærming i fremmedspråksundervisningen. Bakgrunnen for studien er at ”praktisk tilnærming” ble lansert som et slagord for norsk fremmedspråksopplæring i forarbeidene til Læreplan i fremmedspråk (LK06), etter år med stort elevfrafall i fagene tysk og fransk på ungdomstrinnet. Imidlertid presiserer læreplanen og andre utdanningspolitiske grunnlagsdokumenter i liten grad innholdet i en slik praktisk tilnærming. Derfor er hovedproblemstillingen for studien hvordan norske fremmedspråks-lærere forstår det å bruke en praktisk tilnærming i faget, som teori/på tankeplanet, og i praksis/gjennomført i undervisning. Jeg ser også på graden av samsvar mellom lærernes tanker om praktisk tilnærming og deres undervisningspraksis, samt mellom lærernes forståelse av praktisk tilnærming og måten begrepet omtales på i teorigrunnlaget for studien.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Det er publisert relativt lite forskning om undervisningen av de språkene som læres etter engelsk i norsk skole, dvs. primært fransk, spansk og tysk. I tillegg antyder undersøkelser publisert før innføringen av LK06 at elevfrafallet i fremmedspråksfagene blant annet kunne knyttes til måten undervisningen ble gjennomført på, dvs. et overdrevent fokus på grammatikk, lesing og oversettelse samt skriftlige øvelser, også omtalt som en teoretisk og tradisjonell undervisning. I motsetning til dette viser resultatene fra min studie at lærerne først og fremst forbinder en praktisk tilnærming med bruk av målspråket, særlig muntlig, gjerne i såkalte turistsituasjoner og med innslag av digitale verktøy samt lek- og spillrelaterte aktiviteter. Vokabular, grammatikk og kultur trekkes inn i den grad det styrker elevenes kommunikative ferdigheter på målspråket. Imidlertid er komponentene bruk av digitale verktøy og muntlig kommunikasjon på målspråket i mindre grad til stede i lærernes undervisning enn i deres uttalelser om praktisk tilnærming, slik at det fortsatt er potensial for utvikling på disse områdene.
Hvordan foregår forskningen?
I praktisk tilnærming-studien har jeg brukt en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Første del består i en caseundersøkelse med intervjuer og klasseromsobservasjoner av seks fransklærere på ungdomstrinnet i Oslo/Akershus. Andre del utgjøres av en lands-omfattende, elektronisk og hovedsakelig kvantitativ spørreskjemaundersøkelse besvart av 85 ungdomsskolelærere i fagene tysk, fransk og spansk. De kvalitative dataene, f.eks. lærernes svar på intervjuspørsmålene samt spørreskjemarespondentenes egne beskrivelser av praktisk tilnærming, er analysert ved hjelp av et kvalitativt analyseprogram, NVivo. Programmet hjalp meg blant annet til å strukturere lærernes utsagn i forskjellige underkategorier av praktisk tilnærming, f.eks. ulike typer bruk av målspråket. De kvantitative dataene, bl.a. spørreskjema-respondentenes vurdering av ulike utsagn om praktisk tilnærming på en firedelt skala, er hovedsakelig analysert og presentert i form av prosentfordelinger. I tillegg har jeg sammen-lignet resultatene fra de to delundersøkelsene.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Forskningen min er motivert av et ønske om å spre mer kunnskap om hvordan fremmedspråksundervisning gjennomføres i norske klasserom, og at denne kunnskapen kan bidra til bedre undervisning samt økt motivasjon og læring i fremmedspråksfagene blant elevene. Dessuten har jeg, så lenge jeg kan huske, vært veldig interessert i å lære nye språk samtidig som jeg i flere perioder har jobbet som tysk- og fransklærer.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
I og med at elevenes utbytte av og motivasjon for språklæring kan relateres til måten undervisningen gjennomføres på, er det viktig å kartlegge lærernes tanker og praksis knyttet til fremmedspråksundervisning. Blant annet blir bruk av målspråket, særlig muntlig, samt bruk av digitale verktøy, betraktet som viktige elementer for å gjøre undervisningen mer praktisk og for at elevene selv skal bli dyktigere språkbrukere. Dette er kunnskap som blant annet er viktig for den videre utformingen av førstegangs- samt etter- og videreutdanning av fremmedspråkslærere i Norge.
Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
Her er det mange ulike elementer som spiller inn. En del tanker og ideer kommer selvfølgelig fra lesning av teori, for eksempel forskning/undersøkelser gjennomført av andre på fremmedspråksdidaktikkfeltet samt utdanningspolitiske grunnlagsdokumenter (f.eks. læreplaner og forarbeider til disse). I tillegg har samtaler med kollegaer, både innenfor mitt og andre fagfelt, og med veiledere, samt deltakelse på ulike phd.-/forskerkurs og konferanser vært viktig. Jeg har også fått mye inspirasjon gjennom å snakke med andre fremmedspråks-lærere, både lærerne som deltok i forskningsprosjektet og andre, samt gjennom egne erfaringer som fremmedspråkselev og -lærer. Dessuten har skriveprosessen vært viktig for å bearbeide ideene og for å spisse problemstillingene.
Hva ser du på som utfordringer for ditt forskningsfelt framover?
En generell utfordring er hvordan vi skal få formidlet forskningsresultatene til praksisfeltet, herunder skoleledere og lærere, på en forståelig og god måte. En annen, mer fagspesifikk, utfordring som har blitt tydelig for meg etter hvert som jeg selv har fått mer erfaring som fremmedspråkslærer, har å gjøre med legitimeringen av fremmedspråksfaget i norsk skole: Hvorfor er det så viktig å lære språk utover norsk og engelsk? Og hvordan formidler vi dette til elevene?