Hva forsker du på?
Jeg er opptatt av undervisningskunnskap i matematikk og jeg er spesielt interessert i en av kunnskapskategoriene som ofte inkluderes når lærere eller lærerstudenter testes, nemlig matematikkdidaktisk kunnskap. I min doktoravhandling sammenliknet jeg teoretiske rammeverk for undervisningskunnskap i matematikk og jeg så videre på hvordan ett av disse rammeverkene operasjonaliserte den matematikdidaktiske kunnskapskategorien i sitt rammeverk. I min avhandling har operasjonalisering vært ensbetydende med hvordan et rammeverk er omsatt i oppgaver som inkluderes i skriftlige kunnskapstester. I den forbindelse var jeg også interessert i om oppgavene som i utgangspunktet var designet for å måle matematikkdidaktisk kunnskap, ble oppfattet som matematikkdidaktiske.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Per i dag finnes det ikke én definisjon eller ett rammeverk som beskriver de ulike kunnskapskategoriene som kan eller bør inkluderes i begrepet undervisningskunnskap i matematikk. I den forbindelse er det viktig å være klar over hvilke likheter og ulikheter som finnes mellom ulike rammeverk for undervisningskunnskap i matematikk − mange av rammeverkene inkluderer nemlig tilsynelatende like kunnskapskategorier som matematikk og matematikkdidaktikk. Denne tilsynelatende enigheten får konsekvenser for både sammenlikning av resultater på tvers av forskningsprosjekter og for lån eller gjenbruk av oppgaver som er laget spesielt til ett rammeverk. I tillegg er min forskning viktig fordi den også handler om måleinstrumenters validitet − måler kunnskapstestene det de gir seg ut for å måle.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Vi trenger gode matematikklærere som gir god matematikkundervisning, så min motivasjon er faktisk elevene og deres opplevelse med og læring av matematikk. Målet mitt er å kunne bidra inn til lærerutdanningen, å kunne bidra med kunnskap om undervisningskunnskap i matematikk.
Hvordan foregår forskningen?
Jeg har gjort kvalitative teoretiske analyser og jeg har samlet inn data ved hjelp av et spørreskjema og en oppgavesamling hvor respondentene kunne svare via internett. Spørreskjemaet og oppgavesamlingen var et av delprosjektene i avhandlingen. I Norge er det nemlig gjort få kvantitative studier hvor elevframgang i matematikk er knyttet direkte til elevenes lærere og deres karakteristika (f.eks undervisningskunnskap i matematikk og holdninger til og undervisning av faget). De norske rapportene vi har per i dag har sett på sammenhengen mellom elevprestasjoner og karakteristika for en samlet lærerstab på skolen (f.eks andel kvinnelige lærere og gjennomsnittsalder). I delprosjektet mitt knyttet jeg sammen elev og lærer direkte, og for å få et mål på elevframgang benyttet jeg resultatene fra nasjonale prøver i regning på 8. og 9. trinn.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Som nevnt tidligere håper jeg denne forskningen kan bidra inn til og være nyttig for lærerutdanningen. Jo bedre vi får kartlagt hva undervisningskunnskap i matematikk er og hvordan dette påvirker elevenes læring og framgang i matematikk jo mer skreddersydde kurs kan lærerutdanningen lage for de som ønsker å bli lærere i matematikk.
Hvor henter du idéer og problemstillinger fra?
Jeg har til nå hentet idéene og problemstillingene mine fra måleinstrumentene og rammeverket til TEDS-M og fra forskningen på lærerkunnskap i matematikk. Da jeg startet i TEDS-M var det en gjennomgang av alle oppgavene i måleinstrumentene som satte meg på idéen om å undersøke testens validitet.
Idéen om å undersøke undervisningskunnskap i matematikk startet nok å ta form da jeg selv tok praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Jeg fikk aldri noe grep om hva matematikkdidaktikk egentlig var, og da jeg fikk stipendiatstillingen var det helt naturlig å ta tak i lærerkunnskap i matematikk.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
En av utfordringene på mitt forskningsfelt er å komme nærmere en felles forståelse for undervisningskunnskap i matematikk. Parallelt må det jobbes med å finne ut hvordan denne kunnskapen kan operasjonaliseres slik at lærerutdanningen kan bygges på forskning som viser hva slags kunnskap en matematikklærer bør ha for å optimalisere læring av matematikk hos elevene.