-Fortell oss litt om bakgrunnen din!
– Jeg har en doktorgrad i Science Education fra University of California, Berkeley (1984). Der traff jeg også en norsk mann som jeg flyttet sammen med til Oslo, hvor jeg begynte å jobbe med naturfag i utdanning, den gang Senter for realfags-undervisning åpnet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Således har jeg jobbet ved Universitetet i Oslo (UiO) siden 1984! Senteret ble en del av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) da Det utdannings-vitenskapelige fakultet (UV) ble etablert for 20 år siden.
– Ved senteret bygde vi opp et masterprogram i naturfagdidaktikk, etterfulgt av en doktorgrad. Flere av de uteksaminerte fra disse programmene jobber nå innen lærerutdanning over hele Norge. Jeg har også sittet som prodekan for studier ved UV-fakultetet, og som viserektor ved UiO med arbeidsfeltene studier og internasjonalisering. I tillegg har jeg sittet som styreleder for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), og som president i European Science Education Researcher Association. De siste 4 årene har jeg jobbet som leder av Naturfagsenteret, og jeg har sittet i styret for ProTed - Senter for fremragende lærerutdanning.
-Hvilke felt innen forskning og utvikling har du jobbet med tidligere?
– Etter 6,5 år utenfor ILS, er jeg nå tilbake som professor i naturfagdidaktikk. De siste 6 årene, mens jeg har jobbet innen administrasjon har feltet «Teacher Professional Development in Science» interessert meg. Som leder av EU-prosjektet Mind the Gap og involvert i EU-prosjektet STEAM har jeg jobbet med dette feltet knyttet til blant annet europeiske komparative studier om hvordan det undervises i naturfag, hvordan naturfagslærere utdannes, tilbud om etter- og videreutdanning og kursinnhold i kurs for lærere. I løpet av denne perioden var jeg redaktør for en antologi om utdanning i naturfag i Europa, der også arbeidet mitt innen dette feltet ble publisert.
– Naturfagssenteret fungerer som en bro mellom Kunnskapsdepartementet og lærere. I senterets mandat ligger produksjon av nettbaserte lærerressurser, og ikke minst å assistere lærere i å gjøre bruk av disse verktøyene på en måte som vil ha reell betydning for naturfagsundervisningen. Et eksempel på det siste er etterutdanningsprosjektet Nøkler til naturfag, som er i ferd med å endre naturfagsundervisningen rundt om i norske klasserom på 1.-7. trinn.
– Implementering av slike prosjekter, hvor ressurser prøves ut blant lærere og elever, er noe jeg har vært spesielt engasjert i de siste årene –med de rette hjelpemidlene kan vi sørge for at det skapes gode praksiser.
-Og hvilke områder vil du fokusere på fremover?
– Når jeg nå er tilbake ved ILS ser jeg frem til å jobbe med gode kolleger her. Jeg kommer til å jobbe med klasseromsforskning innen naturfag, og blant annet skal jeg sammen med professor Marianne Ødegaard bidra til å bringe naturfagsundervisning inn i LISA extended-prosjektet. Jeg kunne også tenke meg å jobbe med utfordringer som etablerte naturfagslærere møter når de tar i bruk nye perspektiver i sin undervisning.
– I tillegg har jeg vært med på å starte opp en tenketank ved Naturfagssenteret hvor vi vil jobbe med muligheter for en ny læreplan i naturfag. Blant spørsmålene vi jobber etter er «hvordan ville en ideell læreplan se ut, dersom lærere og forskere innen faget fikk bestemme?»
-Hvor henter du inspirasjon fra i arbeidet ditt?
– Mye av inspirasjonen for arbeidet mitt kommer fra møtet med kollegaer og lærerne i klasserommene rundt om i landet. Naturfag er helt klart et fag som kan motivere og engasjere med en undersøkende tilnærming i undervisningen. Det jeg håper vi kan få til er å vise elevene i det norske skolesystemet hvor flott dette faget er, hvilken betydning det har i vår kultur, osv. Og det aller beste ville selvsagt være om flere av disse finner veien inn i videre studier og karrierer innen naturfag –ikke minst som gode naturfagslærere!