Hva forsker du på?
– Jeg forsker på hvordan lærere jobber med å videreutvikle lærerutdanningsprogrammer. Det skjer mye utviklingsarbeid i disse utdanningene nå, både ved lektorprogrammene som jobber med en ny forskrift og grunnskolelærerutdanningene som skal legges om til masterstudier. Samtidig finnes det relativt lite forskning, både i Norge og internasjonalt, om hvordan lærerutdannere tilnærmer seg dette viktige arbeidet og hvilke utfordringer de møter.
– Som postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) har jeg samlet inn datamateriale ved både lektorprogrammer (8-13) og grunnskolelærerutdanninger rundt omkring i Norge, fra totalt åtte institusjoner. I tillegg til å undersøke hvordan utviklingen av programmene foregår, synes jeg det er viktig å løfte fram kompleksiteten i lærerutdanneres arbeid og de mange forskjellige faktorene som påvirker utviklingen. Ofte forstås utdanningsreformer som noe som bare skal “implementeres”. I realiteten er dette arbeidet sammensatt, mangfoldig og krevende.
Hvilken bakgrunn har du?
– Jeg har en doktorgrad i pedagogikk fra Institutt for pedagogikk ved UiO. Før jeg kom til ILS jobbet jeg ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Der koordinerte jeg blant annet et prosjekt som skulle støtte opp om kvalitetsutvikling i høgskolens utdanningsprogrammer. Før jeg tok doktorgraden min jobbet jeg med pedagogisk arbeid i en rekke ulike sammenhenger, blant annet som engelsklærer og lærerutdanner i Midtøsten, som norsklærer ved Folkeuniversitetet, med læring og kompetanseheving i FNs utviklingsprogram, og som lærervikar på barneskoler.
Hva motiverer deg i arbeidet ditt?
– Det jeg synes er aller best med å forske, er at jeg hele tiden kan lære om nye ting. Det er fantastisk å ha en jobb hvor utgangspunktet for det man gjør er å stille spørsmål om ting man lurer på. Det er også veldig spennende å forske på lærerutdanninger, og på skole og lærerprofesjonen mer generelt, fordi lærere har et svært viktig samfunnsmandat. De former både nåtiden og fremtiden til barn og unge i hele landet. Det ligger mye makt og ansvar i lærerrollen, og det er motiverende å kunne bidra til et så viktig felt.
Hva ser du på som framtidige utfordringer innen fagområdet ditt?
– Jeg tror skolen og lærerutdanningen vil oppleve utfordringer knyttet til den digitale utviklingen i mange år fremover. Det gjelder spesielt når kunstig intelligens og “big data” etter hvert får en mer sentral plass i læringsprosesser.
– En annen problemstilling vi allerede står i, men som nok vil vedvare i årene som kommer, er hvordan vi kan dekke behovene for ulike typer kompetanse i lærerutdanningen. Et sentralt spørsmål her er hvordan vi kan få til best mulig samspill mellom de ulike kunnskapsområdene som skal være representert i en profesjonsutdanning. Dette krever at vi som lærereutdannere klarer å se relevansen av egen og andres kunnskap inn i en bredere sammenheng og, ikke minst, i relasjon til studentenes læringsprosesser.