Fra Seattle til Oslo
Til vanlig jobber Shelley Stromholt som postdoktor ved Universitetet i Washington i Seattle, men dette året er hun på forskningsopphold ved UiO.
– Her jobber jeg med forskningssamarbeid ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og Naturfagsenteret gjennom et Fullbright-stipend, forteller forskeren.
– Jeg har jobbet flere år med undervisningstilbud innen naturfag utenfor skolen, før jeg i 2015 fullførte doktorgraden min innen "Learning sciences and human development" ved University of Washington i Seattle. Og de siste to årene har jeg vært tilsatt som postdoktor samme sted, ved Institute for Science and Math Education.
Spennende satsinger for læring og bruk av faget
I sin forskning ser Stromholt på hvordan unge lærer naturfag, og derfor er flere norske nasjonale programmer for faget interessante, forklarer hun:
– Jeg synes det er spesielt interessant å finne ut mer om i hvilken grad unge opplever at de selv kan bruke naturfag for å oppnå egne og felles mål i samfunnet. I forskningen min samarbeider jeg med lærere, utdannere utenfor skolen, og etter- og videreutdanning for å designe og studere læringsmiljøer som grunnlag for naturfaglig identitet. Her bruker jeg bakgrunnen min innen etnografiske metoder og designbasert forskning.
– Som gjesteforsker i Norge har jeg lært om nasjonale programmer for læring om naturfag og bærekraftig utvikling, som Den Naturlige Skolesekken og Lektor2 ved Naturfagsenteret. Dessuten har jeg også fått innblikk i tverrfaglige samarbeid innen utdanning for bærekraftig utvikling ved ILS, sier Stromholt.
Unge har en viktig rolle
Motivasjonen for arbeidet hennes er knyttet til globale spørsmål.
– I hverdagen vår står vi som globale borgere overfor sammensatte vitenskapelige og sosiale utfordringer med klimaendringer, energiforbruk og folkehelse.
Derfor må unge mennesker, særlig i marginaliserte samfunn, involveres i arbeidet med å vurdere og sette inn tiltak på disse områdene, mener forskeren:
– Det å designe overbevisende og autentiske tverrfaglige realfaglige ressurser kan bistå unge i å ha en positive innvirkning på verden.
Hva ser du som utfordringer fremover innen ditt fagfelt?
– Migrasjon, for eksempel i Norge og USA, betyr at undervisningen i naturfag må kunne ivareta behovene som følger med økende mangfold blant elevene. Dette omfatter ikke kun språk og tekstferdigheter, men også å bevisst bygge på elevers kulturelle verdier, kunnskaper, ferdigheter og identiteter, for å koble naturfaget med elevenes dagligliv.
Men det er få studier av læring i naturfag som har fulgt elever i ulike settinger, påpeker forskeren.
– Derfor er det interessant å kunne komme til Norge: både Den Naturlige Skolesekken og Lektor2 har som mål å integrere læring utenfor klasserommet i faget, sier hun.
– Det er gjort spennende funn som indikerer at utforming av læringsopplegg som går på tvers av omgivelser, kontekster og fag er viktig for å skape engasjement hos ungdom for felles vitenskapelige utfordringer –og dette må vi lære mer om!