– For meg er forholdet mellom pedagogikk og undervisning og det rettslige som skal spille på lag, men ikke alltid gjør det, veldig spennende å utforske.
Jeffrey Hall er førsteamanuensis i utdanningsledelse, og forsker på hvordan spesielt skoleledere i stadig større grad må tolke loven for å utføre jobben sin.
I sin doktorgradsavhandling gjorde han både feltarbeid og intervjuer med ansatte hos Fylkesmannen for å finne ut hvordan nasjonalt tilsyn fungerer som et verktøy for styring i skolen. Nasjonalt tilsyn handler om å kontrollere hvor godt skolene følger lov og regelverk, og nettopp styring i skolen har vært et gjennomgående tema for Hall i hans forskerkarriere.
Skoleledere som rettssubjekter
– Jeg fortsatte å grave videre i fenomenet tilsyn, og interesserte meg fort for hvordan skoleledere blir rettssubjekter.
Å være et rettssubjekt handler om hvordan skoleledere oppfatter og tolker regler, og oversetter disse til praktisk handling. Bakgrunnen som avdelingsleder selv i skolen er nyttig for forskeren. – Overordnet handler tilsyn om hvordan avdelingsledere, i tillegg til rektorene, blir ansvarliggjort, forteller Hall.
For eksempel opplever skolelederne økt arbeidspress som resultat av den såkalte mobbeloven (kapittel 9A i opplæringsloven), som sier at det er nulltoleranse for mobbing i skolen. Elever og foresatte kan klage direkte til Fylkesmannen hvis de mener deres læringsmiljø er svekket.
– Skolene må nå dokumentere i mye større omfang enn tidligere hvordan de jobber for elevenes læringsmiljø, som er en utfordring for skoleledere.
Og samtidig har antall klager til Fylkesmannen økt betraktelig, understreker forskeren. Denne typen tilsyn gjøres ved at ansatte fra fylkesmennene gjør intervjuer, og rapportene er offentlig tilgjengelig. Tilsyn gjøres også ved alvorlige hendelser som vold og mobbing.
Mellommenneskelige relasjoner
Hall forteller at hans interesse for skoleforskning grunnleggende handler om forholdet mellom mennesker
– Utdanning handler om relasjoner mellom mennesker: mellom elever og lærere, mellom lærere og ledere, og, ikke minst, med foreldrene, utdyper han.
Berøringspunkter med temaer som digitalisering og personvern i skolen gjør forskningen hans dagsaktuell:
-– For eksempel vil det kunne kunne regnes som brudd på personvernloven når en foresatt gir skolen en håndskreven lapp om sitt barns helsetilstand og denne ikke blir lagret forsvarlig. Selv om reglene og rutinene skolen har for personvern kanskje er tilstrekkelige, kommer de til kort i slike situasjoner, understreker Hall.
– Lovens natur er slik at den forteller hvordan ting bør og skal være, men virkeligheten er mer kompleks. De menneskelige relasjonene kommer gjerne i veien, sier forskeren.
I tillegg vil loven tilpasses samfunnsutviklingen, som betyr at det hele tiden er nye aspekter å studere. Hall fremhever forslag til den nye opplæringsloven som interessant å følge opp i tiden som kommer.
Skal veilede om å bruke juss
I høst var Hall ansvarlig for det nye emnet UTLED4225 - Utdanningsrett og ledelse, som tar for seg hvordan lovverket og lovens funksjon griper inn i arbeidshverdagen til ledere på ulike nivåer i skolen. I tillegg jobber han med coachingordningen på rektorprogrammet, der skoleledere får veiledning over tid i utfordringer de opplever med å blant annet tolke lovverket. Med økende rettsliggjøring i skolen er det ikke mangel på aktuelle problemstillinger å ta tak i.
– Jeg er interessert i møtepunktene mellom de juridiske kravene og den praksisen som skjer i skolen, utdyper Hall.
Motivasjonen for å fortsette å forske handler ifølge ham selv om en nysgjerrig innstilling til livet, og han engasjeres ved muligheten til å bruke teoretiske perspektiver for å forstå den virkeligheten vi lever i.
– I de årene jeg har jobbet med forskning har jeg funnet at jo mer en graver i temaer, jo mer oppdager en. Forskning er egentlig som en matrjosjka-dukke der du avdekker lag på lag. For meg er det veldig spennende, men samtidig er det utfordrende fordi vi aldri blir «ferdig» forsket på temaer, avslutter Hall.