Lejonberg har både lektorutdanningen og veilederutdanningen fra Institutt for lærerutdanning (ILS), der hun nå forsker på temaer knyttet til læreres profesjonelle utvikling.
Nå er det å lede prosjektet verktøy for veiledning som opptar henne mest. I prosjektet skal hun og kollegaer utvikle forskningsbaserte verktøy til bruk i veiledning, og undersøke hvordan verktøyene bidrar til nye læreres profesjonelle utvikling.
– I den grad vi kan vite noe basert på forskning, så er det at nye lærere trenger å bli ivaretatt i praksisperioden, for at overgangen til læreryrket skal bli så god som mulig. Dette er jo sinnsykt viktig, utbryter Lejonberg.
Vil følge opp lærere bedre
Det å få muligheten til å lage noe som veiledere kan bruke i praksis er veldig meningsfullt for Lejonberg. Hun forteller at det er mye potensiale i å følge opp lærere på en bedre måte, selv om vi ikke skal så langt tilbake der dette ikke ble oppfattet som spesielt viktig.
Et av verktøyene som er under utvikling er en beslutningssimulator, der studentene får se videoklipp fra utfordrende undervisningssituasjoner som de velger hvordan skal løses, på bakgrunn av forskning og teori. Dataene skal forskerne sammenstille og bruke til å lage et verktøy, som igjen kan brukes i veiledning av lærerstudenter.
Vil øke kvaliteten
– Jeg motiveres av muligheten til å jobbe for å øke kvaliteten på lærerutdanningen. Nå tror jeg det å gi veiledere forskningsbaserte verktøy de kan bruke er riktig vei å gå, forteller forskeren.
Tilbakemeldingene fra studentene og veilederne er også at disse verktøyene er svært etterlengtede, fremhever Lejonberg.
Behov for mer metodemangfold
For det foregår mye bra veiledning der ute blant lærere, forteller forskeren. Men det er fortsatt mye som kan forbedres:
– Det er behov for mer innovasjon på veiledningsfeltet, understreker Lejonberg.
Mye veiledning er for uformell og tar form i at en setter seg ned og spør «hva synes du selv, da?». For Eli Lejonberg er det derfor viktig å tilby forskningsbaserte metoder for veiledning, og gjerne da med ulike metoder, for eksempel bruk av video, forklarer hun.
En ganske annen metode er å spørre elevene som undervises om hva den aktuelle læreren gjør bra, og så veilede videre på de temaene som kommer opp.
Men hvordan kan vi tenke nytt, være innovative og bruke ny teknologi i veiledningen? Det er en utfordring som forskeren skal jobbe med i årene som kommer.
– Mange lærerstudenter er fornøyde så lenge de i det hele tatt får veiledning, men det er nok mer potensiale for god veiledning som vi enda ikke har realisert, avslutter Lejonberg.