– I doktorgradsarbeidet mitt har jeg forsket på undervisning i lesing i norskfaget på ungdomstrinnet.
Jeg har blant annet har undersøkt det som kalles lesestrategiundervisning og hvilke spørsmål lærere stiller til tekster, fremhever Magnusson. Hun disputerer digitalt via Zoom 31. mai ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
Prosjektet har vært en del av studien Linking Instruction and Student Achievement (LISA), som filmet 178 norsktimer på 8. trinn i skoleåret 2014/2015.
I LISA-studien fant forskerne at lærerne i liten grad underviste eksplisitt i strategier, modellerte for elevene hvordan de kunne løse oppgaver eller ga spesifikke tilbakemeldinger.
Etterutdanningsprosjektet VIST (Video to Support Excellence in Teaching) har derfor fokusert på å øke lærernes repertoar i disse tre undervisningselementene, ved å filme undervisning og gi veiledning til lærerne.
– Jeg forsker nå på hvordan dette etterutdanningskonseptet kan bidra til å utvikle lærernes undervisningspraksis i klasserommet, forklarer Magnusson.
Mange sliter med leseforståelsen
– Da jeg startet på doktorgradsprosjektet, fokuserte jeg først kun på å undersøke strategiundervisning.
Magnusson har master i nordisk litteratur, jobbet som norsklærer i videregående skole i ni år og ett år som høgskolelektor ved HiOA, før hun ble stipendiat ved ILS. Hun har også bidratt til en lærebok i norskfaget for videregående-trinnet.
– I løpet av mine år som lærer opplevde jeg at det var urovekkende mange elever som slet med leseforståelsen, og jeg syntes at det i liten grad var fokus på hvordan den enkelte lærer kunne gi elevene gode verktøy for å bli bedre lesere.
Magnusson fant ut at lærere på tvers av 178 norsktimer i liten grad underviste i lesestrategier.
– Derfor ville jeg finne ut mer om det de i stor grad gjorde for å bedre elevers leseforståelse, som blant annet bestod i å stille elevene tekstavhengige spørsmål.
– I løpet av mine år som lærer opplevde jeg at det var urovekkende mange elever som slet med leseforståelsen.
Lite fokus på lesestrategier
I doktorgradsprosjektet mitt fant jeg at norsklærerne i liten grad underviste eksplisitt i lesestrategier, men at de i stor grad initierte samtaler med elevene ved at de stilte elevene spørsmål til tekster
Magnusson fremhever videre at lærernes spørsmål fokuserte de mye på å få frem elevenes tolkninger og refleksjoner, men svært lite på kritisk tilnærming til tekst.
Leseferdigheter er viktig for å delta i samfunnet
Gode leseferdigheter er svært viktig for at elevene skal ha muligheter til å delta i videre studie-, arbeids- og samfunnsliv. Skolen – og særlig norskfaget – har et stort ansvar for å gi den enkelte elev den undervisning og støtte som er nødvendig for å nå dette målet.
– Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan leseundervisningen foregår i norsk skole, så vi kan sette inn tiltak på de områdene der det er behov for det, fremhever forskeren.
Vil bidra til å utvikle norsk skole
– Overordnet sett synes jeg det er motiverende å kunne bidra til å utvikle norsk skole og norskfaget, og leseundervisning spesielt, slik at alle elever får et så godt utgangspunkt som mulig for å kunne oppnå det de vil i livet.
På et litt mer hverdagslig nivå synes jeg det er spennende å jobbe med ulike typer datakilder og teste forskjellige analytiske innganger – og å jobbe med både tekstresepsjon og tekstproduksjon, fremhever Magnusson.
Ideene til å forske videre henter hun fra både egen erfaring som lærer, fra annen forskning - der det formidles hva vi trenger mer forskning på, fra empirien og fra samtaler med flinke studenter og kollegaer.
– De andre forskerne i LISA-prosjektet og mange andre flinke kollegaer ved ILS - som har et stort engasjement og kunnskapsnivå som er veldig inspirerende.
– Alle elever fortjener et så godt utgangspunkt som mulig for å kunne oppnå det de vil i livet.
Skriv mye!
Når den kommende doktoren skal gi tips til andre stipendiater er det skriving som trekkes frem. Hennes råd er rett og slett: skriv mye!
– Om man liker å fordype seg i et tema og lese, tenke og skrive mye – og kunne ta kritikk som et push til å bli en bedre forsker – er det en veldig spennende vei å ta!, avlutter den vordende doktoren.
Kontakt
- Camilla Gudmundsdatter Magnusson
Følg disputasen digitalt
Magnusson disputerer for ph.d-graden mandag 31. mai. Du kan følge disputasen via Zoom.
Les også: Forskerprofilen: Vil gi alle mulighet til å delta i norskfaget