Stipendiatprofilen: ─ Vi trenger forskning på livsmestring som kan støtte lærere i klasserommet

Anja Ramfjord Isaksen og Ingrid Evertsen skriver begge doktorgrad om livsmestring, men fra hvert sitt ståsted. ─ Vår forskning kan ha betydning for inkludering av livsmestring som tematikk i fremtidens klasserom, sier forskerne.

Elever i klasserommet. Illustrasjonsfoto.

─ I Norge er det etter hvert publisert mye forskning på eksempelvis psykisk helse, mens det er lite forskning på hvordan livsmestring tematiseres i klasserommet etter at det ble introdusert i de nye læreplanene i 2020, sier de to stipendiatene (illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Gjennom forskningsprosjektet EDUCATE (Evaluering av fagfornyelsen i fag), hvor livsmestring og digital dømmekraft er to av temaene det forskes på, fikk stipendiatene muligheten til å fordype seg i hver sine temaer. Henholdsvis livsmestring i språkfag og digital livsmestring.

Livsmestring i engelsk, norsk og fremmedspråk

─ Jeg ser på hvordan lærere og elever på ungdomstrinnet forstår og tematiserer livsmestring i undervisningen i språkfag, forteller Ingrid Evertsen. I prosjektet ser Evertsen på dette i fagene engelsk, norsk og fremmedspråk.  

─ Som lærer ønsket jeg å ta i bruk begrepet «livsmestring» i min språkundervisning, men jeg synes det var utfordrende å komme fram til konkrete måter dette kunne gjøres på.

Det ga kimen til en doktorgrad, forteller hun.

Evertsen har bakgrunn som engelsk- og norsklektor fra Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo (UiO) og jobber som engelsklærer ved Marienlyst skole. Hun har vært medforsker i LISE-prosjektet (Linking Instruction and Student Experiences).

Livsmestring og digital dømmekraft

Anja Ramfjord Isaksen undersøker hvordan livsmestring kombineres med digital dømmekraft, såkalt «digital livsmestring».

─ Jeg ser nærmere på hvordan digital livsmestring tas i bruk i undervisningen i engelsk, samfunnskunnskap og matematikk i videregående skole, både på studieforberedende og yrkesfaglige programmer, forteller hun.

─ Ettersom ungdommers sosiale liv i stor grad foregår på internett, vil undervisning om digital livsmestring være essensiell for elevers mestring av eget liv, sier Isaksen.

─ Siden både livsmestring og digital dømmekraft er vektlagt i overordnet del av læreplanen, er det interessant å se på overlappet mellom disse to temaene, forteller stipendiaten videre.

Anja Ramfjord Isaksen er utdannet lektor fra UiO og jobber som lærer ved Strømmen videregående skole. Før hun begynte på doktorgraden, var hun medforsker i VOGUE-prosjektet (Vocational and General Students’ Use of English in and out of school).

Ingrid Evertsen og Anja Ramfjord Isaksen. Foto.
Ingrid Evertsen og Anja Ramfjord Isaksen forsker begge på livsmestring. (Foto: Shane Colvin/UiO).

─ Mange elever sliter med å mestre deler av livet

─ Vi har i vårt arbeid som lærere sett elever som sliter med å mestre deler av livet sitt her og nå, og tror at en vektlegging av livsmestring i skolen kan ha positiv påvirkning på elevenes fremtidige mestring av eget liv, sier stipendiatene

Dette gjør stipendiatene motiverte til å bidra til at temaet «livsmestring» tas i bruk i undervisning i ulike fag:

─ Vi tror at vår forskning kan få implikasjoner for inkludering av livsmestring som tematikk også i fremtidens klasserom. Ikke minst bidrar det til mye selvutvikling hos oss både som lærere og som forskere, sier Isaksen.

─ Det er også motiverende å forske på noe som vi vet det finnes lite forskning på og som mange i skolen er opptatt av, sier Evertsen.

─ Det er motiverende å forske på noe som vi vet det finnes lite forskning på og som mange i skolen er opptatt av.

Kombinerer stipendiatlivet med jobb i skolen

─ Vi tar begge såkalte offentlig sektor-ph.d., som innebærer at vi deler arbeidstiden vår mellom skolen og arbeidet med doktorgradsprosjektene våre her på ILS, forteller Evertsen.

─ Dette gjør ukene varierte, og en typisk arbeidsdag ved ILS har et helt annet innhold enn en dag i skolen. Likevel er livsmestring en fellesnevner, og noe både skolene våre, EDUCATE-prosjektet og vi vektlegger, fortsetter hun.

Og nettopp koblingen til praksisfeltet er motiverende for dem begge:

─ Koblingen mellom forskning, utdanning og praksisfeltet ser vi på som veldig positiv, og vi håper å utnytte dette for å løfte frem hvordan det jobbes med livsmestring i ulike fag i skolen, sier Isaksen.

Stor interesse for livsmestring i norsk skole

Begge er opptatt av hvordan livsmestring og digital livsmestring kan være en tydelig og naturlig del av undervisningen på ungdomsskolen og i videregående skole.

─ Vi ønsker å være med å hjelpe lærere å forstå hvordan de kan bidra til at elevene får en økt opplevelse av å kunne mestre livene sine både her og nå og i fremtiden, sier Isaksen.

─ Et foreløpig funn er at det er stor interesse for temaet «livsmestring» i norsk skole.

Temaet vekker interesse og nysgjerrighet både blant kollegaer i akademia og blant lærere i skolen, sier Evertsen.

Derfor er det viktig med forskning som kan støtte lærere i deres tematisering av livsmestring i klasserommet.

─ På den måten kan forskningen vår bli viktig for elevers mestring av eget liv, for læreres undervisning og for videre utvikling av læreplaner, avslutter de to stipendiatene.

 

Banner livsmestring. Illustrasjon.
Livet ... men korleis leve det? Denne artikkelen er ein del av UVs temaserie om livsmeistring. (Illustrasjon: Shane Colvin/UiO)

Kontakt

Les mer

Emneord: Livsmestring, Klasseromsforskning Av Magnus Heie
Publisert 1. des. 2022 08:52 - Sist endret 1. des. 2022 08:52