Forskerprofilen: ─ Gi elevene en stemme!

Professor Tobias Werler gikk til forskningen for å bidra til at alle elever skal få en skolegang der de får utviklet sitt potensial og kunne bli hørt.

Elev som rekker opp hånda i klasserommet. Illustrasjonsfoto.

Tobias Werler forsker for å finne svar på temaer knyttet til hvordan skolen kan bli et sted der alle elever kan utvikle seg (illustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO).

─ Jeg ønsker å bidra med kunnskap som gjør at skolen, og egentlig all undervisning, kan praktiseres på en måte som møter elevens behov, sier Werler.

– Det vil si alt som er med på å bidra til at mennesker kan leve gode liv og hvordan det kan realiseres sammen med andre.

Dette er også slått fast i opplæringsloven. Opplæringslovens formålsparagraf lyder slik: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring».

─ Skolen skal bidra til at elevene er herre i eget hus, for å si det litt enkelt.

Disse temaene har vært grunnleggende i Werlers forskning på skole og utdanning. Han ble ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) i januar 2022.

Før Werler kom til ILS, jobbet han ved Universitetet i Agder, Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet.

Tobias Werler. Foto. — Professor Tobias Werler forsker på lærerutdanningen og demokrati (foto: Shane Colvin/UiO).

─ Norske lærere er grunnleggende solidariske

Werler fremhever at norsk skole kjennetegnes av en solidarisk grunnholdning.

Solidarisk ved at lærerne vil høre på elevene og virkelig lytte til dem.

─ Skolen er bygget rundt elevens mangfold, at elever er forskjellige, og målet er å bygge opp elevens liv, sier professoren.

Læreren representerer storsamfunnet og har makt, men denne avstanden minimeres over tid i løpet av skolegangen, sier professoren.

Men selv om elevene får mye plass i norsk skole, fremhever Werler viktigheten av at de får være med på å bestemme om saker som angår dem.

─ Alle er født med unike forutsetninger, og jeg er redd for at vi ikke evner å fange opp de mangfoldige interessene til elevene.

─ Skolen bør derfor legge opp til mer valgfrihet, både i fag, elevers medvirkning og hvilke prosjekter elevene kan jobbe med, sier Werler.

─ Prosjektarbeid, for eksempel, er helt fint, men temaene er ofte allerede valgt for elevene. Hvorfor ikke la elevene velge selv? Det er vel anvendt tid og kanskje litt risikabelt.

─ Men det er det verdt! utbryter professoren.

─ Alle er født med unike forutsetninger, og jeg er redd for at vi ikke evner å fange opp de mangfoldige interessene til elevene.

─ Gi elevene en stemme!

I Werlers forskning har han vært opptatt av det som kalles «Lived democracy» i utdanning. Sentralt her er at elevenes ytringer skal føre til endring.

For at det skal skje må barn og unge gis mulighet til å medvirke i temaer som angår dem.

Werler nevner et eksempel fra et forskningsprosjekt der elevene ønsket mer trafikksikkerhet for fotgjengere på en smal vei på Vestlandet. Elevene hadde relevante innspill fordi det angikk deres hverdagsliv, nettopp fordi de ikke kjører bil.

Et annet eksempel er fra elevenes motstand mot videre oljeutbygging i Lofoten.

─ Jeg begynte å forske på disse temaene fordi jeg opplever at få elever får en skolegang der de får utviklet potensialet sitt

─ Elever har viktige observasjoner og evner som kan videreutvikle lokaldemokratiet på en helt konkret måte, fremhever professoren.

Unødig politisering av pedagogisk praksis

Tyskutdannede Werler har også forsket på hva som kjennetegner pedagogikk i Skandinavia.

─ Norsk pedagogisk praksis har på noen områder utviklet en egen stemme som blir respektert, også utenfor Norden. Men samtidig finnes det noe som jeg vill kalle for uheldig politisering av pedagogisk praksis.

Werler utdyper:

─ Stortinget bestemmer hvordan lærerutdanningen skal utformes. Selve innholdet er derfor bestemt av politikere som sitter fjernt fra skolehverdagen, og de har (med noen få unntak) aldri selv vært lærere.

Denne typen politisk kontroll finner vi også i høyere utdanning, fremhever professoren.
─ De som har erfaring fra og kunnskap om skolehverdagen bør få en større plass når det gjelder å innrette utdanningene.

─ Jeg begynte å forske på disse temaene fordi jeg opplever at få elever får en skolegang der de får utviklet potensialet sitt.

Bidrar lærerutdanningen til ulikhet i skolen?

─ Jeg kunne tenke meg å finne ut hvorfor og på hvilken måte lærerutdanningen bidrar til å forsterke ulikheter i skolen.

Det svarer Werler på spørsmål om hva han ville forsket på om han fikk 50 millioner kroner. Og da vil han rette forskerlupen mot eget felt:

─ Er lærerutdanningen med på å reprodusere sosiale ulikheter? Vi vet ikke så mye om dette. Så vidt jeg vet, finnes det kun noen få studier fra USA, og de vil jo ikke være overførbare til norske forhold.

Sosial ulikhet i utdanning ble nylig påpekt som et stort problem av både FN og Unicef. Dette gjelder også for Norge, fremhever han.

─ Det er min hypotese at vi ikke helt forstår konsekvensene av hvordan vi rekrutterer kommende lærere.