− I mitt doktorgradsarbeid forsket jeg på læreres veiledning. Da undersøkte jeg kvalifiserte veilederes veiledning av nyutdannede lærere. De nyutdannede var i sitt første år i yrket, sier Merete Føinum.
Hun avla nylig doktorgrad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
− Mitt ønske med studien var å finne ut hvordan veiledere som har tatt en veilederutdanning arbeider med å gi veiledning til nyutdannede lærere via veiledningssamtaler, sier hun.
Økt politisk fokus
Hennes motivasjon for å skrive doktorgraden strekker seg 13 år tilbake. I sin masteroppgave skrev Føinum og medstudenter om hvordan skoleledere arbeider med å følge opp nyutdannede lærere.
Temaet fikk økt politisk fokus med stortingsmeldingen Læreren, rollen og utdanningen (2008-2009) på omtrent på samme tid som da Føinum tok mastergrad i utdanningsledelse ved ILS.
Alle nyutdannede lærere skulle få veiledning fra høsten 2010.
− Dette gjorde det enda mer aktuelt å undersøke hvordan de kvalifiserte veilederne, altså de som hadde tatt veilederutdanning, utførte sitt arbeid med å veilede nyutdannede lærere, sier hun.
Hva gjør lærere når de skal veilede hverandre?
Hun forteller at mange av lærebøkene om veiledning var dominert av teorier og modeller med normative og idealiserte forslag om hva veiledning burde bestå av. Det var mindre fokus på empirisk begrunnet kunnskap.
Særlig lite studert var temaet i norsk kontekst.
− Jeg ville rett og slett finne ut hvordan veilederne utførte sin veiledning og hva som er trekk ved og kjennetegn på kvalifiserte veilederes veiledning overfor nyutdannede lærere.
Hun fant ut at veilederne veiledet mye om undervisning, klasseledelse og vurderingsarbeid.
− Jeg fant dessuten indikasjoner på at vi får bedre kvalitet på veiledningen når en matcher veiledere og nyutdannede med samme skolefaglige bakgrunn.
Forskeren forteller at dette kan gjøre at veiledningen blir mer spesifikk.
− Jeg ville rett og slett finne ut hvordan veilederne utførte sin veiledning.
Bør bli tydeligere regler for hvordan nye lærere veiledes
− Hvis jeg var politiker ville jeg lagd mye strammere retningslinjer, eller kanskje til og med regler, for veiledning av nyutdannede lærere. Jeg tror det er nødvendig å toppstyre veiledningen overfor nyutdannede, sier Føinum.
Kunnskap på bakgrunn av empirisk forskning om dette finnes, men brukes ikke nok, sier forskeren.
Hun forteller at det fortsatt er for tilfeldig både om en nyutdannet lærer får tilbud om veiledning og hvem som veileder.
− Etter min oppfatning bør det legges sterke føringer for skoleledelsen rundt omkring for å sikre at alle nyutdannede får et strukturert og kvalitativt godt tilbud om veiledning. Det virker ikke som om det har vært så veldig stor endring i praksis siden jeg startet å forske på dette i 2008, sier Føinum.
Hun legger til:
− Dette innebærer å timeplanfeste veiledningstid for både veileder og nyutdannede lærere.
Forskning gir muligheten til å dykke dypt
− Å kunne jobbe med å utforske et tema helt til det er godt forstått er gøy. Personlig tror jeg at dybdelæring blir stadig viktigere i vårt samfunn framover fordi ting gjerne går superkjapt på arenaer som sosiale medier, i digital kommunikasjon og i arbeidslivet.
− Vi ser også at kunstig intelligens kan løse oppgaver der menneskelig tenkning og vurdering ikke er avgjørende. Men da må vi kunne tenke stadig bedre om saker som er viktig å tenke på, fremhever Føinum.
Og sier videre:
− Det å ta seg tid tror jeg det er viktig å fokusere på også i framtidens skole sånn at vi ikke ender opp med å kun få masse overfladisk kunnskap om mange forskjellige ting. Mennesker trenger å fordype seg og utfordres slik at vi kjenner på at læringsarbeidet kan gi oss gradvis mestring.
− Dette er noe som doktorgradsarbeidet ga meg mulighet til og som jeg er veldig takknemlig for, sier forskeren.
– Kunstig intelligens kan løse oppgaver der menneskelig tenkning og vurdering ikke er avgjørende.
− Lærerjobben er drømmejobben
Føinum har i tillegg til mastergraden i utdanningsledelse fra UiO bakgrunn som sosialantropolog fra NTNU og har praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) fra UiO. Hun har ellers bred arbeidserfaring fra rådgivning, veiledning og kursvirksomhet.
Nå jobber Føinum som lærer.
− Min drømmejobb er lærerjobb, som jeg allerede har. Som lærer får jeg lov til å undervise ungdommer i psykologi ved en videregående skole i Oslo. Det er kjempegøy og meningsfullt. I lærerjobben er hver dag unik og spennende, sier hun.
− Jeg vil slå et slag for lærerjobben som en type arbeid som bør markedsføres mye bedre. Det er nemlig verdens morsomste jobb! utbryter Føinum
Hun legger til at selv om det snakkes mye om at lærere har for mye å gjøre, har hun selv aldri opplevd å ha en jobb der man har så mye fritid.
− Du kan ha ferie samtidig som skolebarna dine, og det synes jeg det bør reklameres mer for, framhever Føinum.
− Jeg vil slå et slag for lærerjobben, verdens morsomste jobb!
Hun forteller videre at forskningskunnskap om veiledning er direkte anvendelig i lærerjobben.
− Om man greier å legge opp til en grunnstruktur så får man være kreativ innenfor rammene som er gitt. Som lærer har man arbeidsuker med intensiv jobbing med undervisning og vurdering. Det å komme dit at man har fått oversikt kan ta tid og koster krefter, sier hun.
− Nettopp i dette tidsrommet blir nye lærere slitne og slutter før de får kommet over kneika. Her kan veiledning være essensielt, sier Føinum.
Aktuell doktorgrad
Merete Føinum: «Veiledning med nyutdannede lærere: En studie av kvalifiserte veilederes arbeid med innhold, læring og støtte i veiledningssamtaler» (2023)
Kontakt
Les mer
• Podkasten «Læring»: Rettleiing av lærarar. A little less conversation, a little more action, please!
• Podkast: Hvordan lærer lærere?
Vil du studere veiledning?
Les om ILS` studietilbud innen veiledning for profesjonell utvikling i skolen