Om prosjektet
Perspektivtaking kan læres. Å ta andres perspektiv er en affektiv, kognitiv og moralsk handling som bygger, synliggjør og endrer relasjoner. I menneskets tidsalder (Antropocen) blir det spesielt viktig å ikke bare vurdere hvordan perspektivtaking gjøres i praksis, men også hvilke perspektiv som tas. Hvilke perspektiver (og relasjoner) overses? Hvordan kan vi gi dem plass i etikk- og bærekraftundervisningen?
Dette er et praksisorientert, empirisk prosjekt som undersøker perspektivtaking i etikkdidaktikken, med søkelys på hvordan og hvorfor å inkludere de ofte oversette perspektivene til mer-enn-menneskelige Andre. Prosjektet informeres blant annet av post-humanistiske, feministiske, sosialpsykologiske og danningsteoretiske bidrag.
Mål
Prosjektets mål er å gjennom samarbeid med praksisfeltet utvikle pragmatisk, gjennomførbar, og empirisk og teoretisk begrunnet didaktisk perspektivtaking i etikkdidaktikken. Målet er i tillegg å bidra i den pågående teoriutviklingen rundt inkludering av det mer-enn-menneskelige i både danning og utdanning.
Bakgrunn
Prosjektet er iterativt, deltagende, og samskapende i samarbeid med deltagere fra praksisfeltet. Datainnsamling består blant annet av intervju, observasjon, og tekstanalyse. Ettersom utviklingen av nye strategier vil være en pågående prosess vil også prosessdata være viktige i prosjektet.