Slike kartlegginger kan både gi elevene et "eierforhold" til de temaer demokratiundervisningen tar opp, og den kan gi læreren verdifull informasjon om elevenes faktiske kunnskaper og oppfatninger - som grunnlag for å utarbeide undervisningsopplegg om demokratispørsmål. De kan også brukes til å vurdere endring i elevenes kunnskaper og oppfatninger etter gjennomført undervisning
Våren 1999 ble 3200 norske 9. klassinger bedt om å ta stilling til en lang rekke utsagn om demokrati gjennom undersøkelsen Civic Education Study som ble gjennomført i Norge og i 27 andre land.
Hensikten var å gi et bilde av 14-15-åringenes kunnskaper om demokrati, deres oppfatninger av demokrati som styreform, deres holdninger til kvinners, innvandreres og anti-demokratiske gruppers rettigheter, til egen nasjon, tilllit til myndighetene og av deres interesse og engasjement. Dessuten kartlegger rapporten elevenes oppfatning av deltakelse i skolesamfunnet og av læringsmiljøet i klasserommet.
Data fra studien foreligger i rapporten Demokratisk beredskap og engasjement hos 9. klassinger i Norge og 27 andre land. Den er utarbeidet av en gruppe ved Institutt for Lærerutdanning ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet og Læringssenteret.
Her viser vi noen representative eksempler på spørsmål og utsagn fra studien som kan brukes i klasserommet. Under overskriften Resultater viser vi også svarfordelingen på de samme spørsmålene for de norske elevene. Slik kan svar i en enkelt klasse eller på en skole sammenliknes med svar fra alle elever i Norge.
Læreplanverket for grunnskolen, L 97, formulerer et dannelsesideal som på en klar og tydelig måte ønsker å utvikle elevenes demokratiske deltakelse og tenkemåte. Elevene skal både lære om demokratiske ordninger og spilleregler ("representativt demokrati") og de skal utvikle seg til aktivt demokratiske samfunnsborgere gjennom trening og praktisering av demokratiske ferdigheter ("deltakerorientert demokrati").
Demokratisk beredskap kan gis et mangesidig meningsinnhold. L 97 beskriver en svært bred og omfattende kompetanse og beredskap som det ideale mål for demokratiundervisningen. Civic-studien retter søkelyset mot noen få grunnleggende aspekter ved elevenes demokratiske beredskap. Disse er gruppert som
- kunnskaper om demokratiet og demokratiske institusjoner
- ferdigheter i å tolke politisk informasjon
- oppfatninger av sosiale og politiske forhold som er bra eller dårlig for demokratiet, av hva en god samfunnsborger er og av statens rolle i et demokrati
- holdninger til egen nasjon, til kvinners og innvandreres rettigheter, til anti-demokratiske grupper og til myndighetene
Studien antar at disse faktorene i samspill med hverandre påvirker elevenes interesse og vilje til engasjement i demokratiske prosesser, og at de er med på å forme deres forestillinger om fremtidig demokratisk deltakelse.
Bruk av materialet
Nedenfor har vi delt beredskapsbegrepet inn i 5 emne-områder med tilhørende eksempler på spørsmål og utsagn som kan brukes for å gi et bilde av elevenes beredskapstilstand. Hvert av emnene ledsages av korte veiledende kommentarer som gir innblikk i hensikten med utsagnene.
I arbeid i klasserommet er det selvfølgelig ikke nødvendig å bruke spørsmål fra alle emne-områdene. Man kan gå inn i ett eller flere, eller kombinere spørsmål fra forskjellige områder, avhengig av det tema undervisningen tar opp.
Elevenes svar kan tenkes å inngå i flere didaktiske opplegg, for eksempel å
- være utgangspunkt for summegrupper eller diskusjoner i plenum
- gi lærer et innblikk i elevenes pre-forståelse av temaer knyttet til demokrati og politikk
- bruke dataene "diagnostisk": gi lærer en oversikt over elevenes forhåndskunnskaper og -ferdigheter
- inngå i prosjektorganiserte arbeidsmåter, for eksempel ved at elevene/klassen kan bruke sine egne svar som utgangspunkt for nye spørsmål og problemstillinger som kan undersøkes ved hjelp av andre metoder
- kode elevenes svar og knytte dem til et program (eksempelvis Excel, Microsoft Graph, NSD-stat, SPSS) som på en enkel måte kan generere tabeller, grafer og kurver.
- gi et grunnlag for kritikk av spørreskjemaer og kvantitativ metodikk: er spørsmålene gode og gyldige som indikatorer på det de prøver å kartlegge?
1. Kunnskaper og ferdigheter.
I tillegg til allmennkunnskap og mer spesialisert fagkunnskap, forutsetter en demokratisk beredskap grunnleggende kunnskaper om demokratiske ordninger og institusjoner. I denne seksjonen har vi tatt med noen eksempler på spørsmål som fanger opp slik kunnskap. Vi viser også eksempler på demokratirelevante spørsmål fra norsk historie, og ett miljøspørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom allmennkunnskap og fagkunnskap. Avslutningsvis i denne seksjonen er det tatt inn to ferdighetsspørsmål som dreier seg om tolkning av politisk informasjon og skillet mellom faktum og mening.
Vi viser bare noen ganske få eksempler på kunnskapsspørsmål. Grunnen er at spørsmålene om noen år vil bli brukt om igjen i en ny undersøkelse av elevenes demokratiske beredskap.
Når det gjelder forskjeller i de norske elvenes svar, viser vi til Resultater ”Kunnskaper og ferdigheter” og til side 85-92 i hovedrapporten (jfr. web-adressen ovenfor).
I svarfordelingen vil summen av prosentene av og til være forskjellig fra 100 på grunn av forhøyninger.
Kunnskaper og ferdigheter (pdf)
2. Oppfatninger.
I denne seksjonen viser vi spørsmål som kartleggger elevenes oppfatninger på tre felter. Det første dreier seg om oppfatninger av hva som er bra eller dårlig for demokratiet. Det andre berører oppfatninger av hva som er viktig for en god voksen samfunnsborger. Det tredje dreier seg om oppfatninger av hva som bør være statens ansvar i et demokrati.
I forhold til helheten i en demokratisk beredskap kan det kanskje virke kunstig å skille mellom oppfatninger og holdninger - som behandles i neste seksjon. Her er det gjort ut fra en hypotese om at våre holdninger vanligvis blir sett på som litt mer ”grunnleggende” og mer emosjonelt ladet enn våre oppfatninger. Det som er felles for dem, er at de er organisert gjennom erfaring og at de har innflytelse på reaksjoner og handlinger.
Spørsmålene i denne seksjonen tar opp temaer som alle sammen er svært viktige for den politiske meningsdannelse og som derfor griper direkte inn i den ideologiske og politiske strid i det norske samfunn. Ikke minst av den grunn kan det være av stor interesse å undersøke elevenes oppfatninger på disse tre feltene, og kanskje bruke resultatene som utgangspunkt for klassediskusjoner av kontroversielle emner.
Når det gjelder forskjeller i de norske elevenes svar, viser vi til Resultater og overskriften ”Oppfatninger” og til side 107, 123 og 128 i hovedrapporten, jfr. web-adressen ovenfor.
I svarfordelingen vil summen av prosentene av og til være forskjellig fra 100 på grunn av forhøyninger.
Oppfatninger (pdf)
3. Holdninger.
Holdningspåvirkning og holdningslæring er vanskelig og omstridt. Diskusjoner om og hvordan holdningspåvirkning bør skje, blir ofte knyttet til ord som indoktrinering og manipulering hvis den er for ivrig overtalende, og moralsk relativisme eller likegyldighet hvis den er verdimessig utydelig. Læreplanverkets generelle del legger sterk vekt på skolens holdningsdannende og oppdragende rolle – og spesifiserer langt på vei det verdisett dannelses- prosjektet bør bygge på. Selv om dette verdisettet er mangesidig, kan det føres tilbake til et forsvar for menneskerettighetens universelle og absolutte karakter.
Selv om et slikt verdigrunnlag kan leses ut av læreplanen, tar spørsmålene i denne seksjonen selvsagt ikke sikte på å kartlegge ”riktige” holdninger hos elevene, men på å bruke dem som utgangspunkt for undervisning om og drøftinger av hva holdninger er, og av holdningenes betydning for et ”demokratisk sinnelag” og for demokratisk deltakelse og praksis. Spørsmålene kan derfor brukes i en dobbel hensikt; både som en personlig avklaring av elevenes egne holdninger, og som en karakterdannnede oppdragelse i lys av de verdier samfunnet som kulturfellesskap ønsker å fremme, for eksempel toleranse.
Spørsmålene og utsagnene i denne seksjonen dreier seg om holdninger til nasjonen og det å være norsk; de tar opp holdninger til innvandres, anti-demokratiske gruppers og kvinners rettigheter og de kartlegger tillit til myndighetene, mediene og det politiske systemet.
Når det gjelder forskjeller i de norske elvenes svar, viser vi til Resultater med overskriften ”Holdninger” og til sidene 147, 155, 160, 167, 173 og 176 i hovedrapporten, jfr. web-adressen ovenfor.
I svarfordelingen vil summen av prosentene av og til være forskjellig fra 100 på grunn av forhøyninger.
Holdninger (pdf)
4. Interesse og engasjement.
Formålet med å utvikle elevenes demokratiske kompetanse og beredskap, et at den skal utløse deres interesse og engasjement, at de skal bry seg og delta. Deltakelse i samfunnslivet kan både betraktes som en forutsetning for et et godt liv på det personlige plan og som et vilkår for et levedyktig demokrati.
I denne seksjonen har vi tatt med fem interesse- og deltakelsesområder: interesse for politikk, diskusjoner om norsk og internasjonal politikk, nyhetsorientering og politisk deltakelse i fremtiden.
Når det gjelder forskjeller i de norske elevenes svar, viser vi til Resultater med overskriften ”Interesse og engasjement” og til sidene 181, 184, 187, 202, 205 og 209 i hovedrapporten.
I svarfordelingen vil summen av prosentene av og til være forskjellig fra 100 på grunn av forhøyninger.
Interesse og engasjement (pdf)
5. Elevenes oppfatning av deltakelse i skolesamfunnet og miljøet i klasserommet.
Demokratisk kompetanse og beredskap læres på mange arenaer. Både familie, venner, jevnaldrende og mediene har betydelig innflytelse på elevenes demokratiske sosialisering.
Ikke desto mindre er skolen tilskrevet en svært viktig oppgave i oppdragelsen til demokrati gjennom læreplanene og lærernes daglige arbeid med elevene. Skolen regnes som et viktig sted for utvikling og forsterkning av fellesskapende forståelsesformer og verdiorienteringer. Derfor er det av interesse å kartlegge hvordan elevene oppfatter visse aspekter ved skole- og klassemiljøet med hensyn på utvikling av demokratisk kompetanse.
I denne seksjonen har vi tatt med spørsmål som refererer til undervisningens form og innhold og til deltakelse i klassens og skolens daglige liv.
I spørsmålene om innholdet i undervisningen brukes begrepene ”tradisjonell undervisning” og ”åpent klasseromsklima”. Betegnelsene brukes ikke i normativ forstand som uttrykk for ”dårlig” eller ”god” undervisning, men for å karakterisere forskjeller i arbeidsmåter som svært mange lærere benytter om hverandre for å variere. Ikke minst Civic-rapporten tyder på at lærere i demokrati-relevante fag tar opp mange temaer og bruker et bredt sett av arbeidsmåter (se hovedrapporten, s. 224 ff.)
Når det gjelder forskjeller i de norske elvenes svar, viser vi til Resultater med overskriften ”Elevenes oppfatning av deltakelse i skolesamfunnet og miljøet i klasserommet” og til sidene 197, 216 og 221.
I svarfordelingen vil summen av prosentene av og til være forskjellig fra 100 på grunn av forhøyninger.
Elevenes oppfatning av deltakelse i skolesamfunnet og miljøet i klasserommet word dokument