– Vi ser et behov for å utvikle tre sett med «briller», eller forståelsesrammer, slik at lærere og forskere ser etter det samme når livsmestring, utforsking og digital kompetanse skal løses i fagene og i klasserommet, forteller engelskprofessor Lisbeth M. Brevik, som leder prosjektet EDUCATE ved Universitetet i Oslo.
I den ferske rapporten Å observere fagfornyelsen i klasserommet, som ble overlevert Utdanningsdirektoratet denne uken, presenterer hun og kollegaer tre observasjonsprotokoller for lærere; en for livsmestring, en for utforsking og en for digital kompetanse.
Forståelsen av temaene spriker
– Vi erfarer at det er et stort behov for å operasjonalisere hva de tre temaene er – og ikke er – i undervisningen i fagene, både atskilt og i sammenheng med hverandre, sier professor Greta Björk Gudmundsdottir ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, prosjektets nestleder.
Forskerne har vært inne i 108 klasserom i grunnskolen og videregående flere steder i landet. Til sammen har de 420 timer med videoopptak som de nå er i ferd med å analysere.
Forskerne ser ikke på læreres implementering av disse tre temaene i klasserommet som et normativt anliggende. Tvert imot anerkjenner de at temaene innebærer komplekse avveininger for alle involverte og at læreplanene på noen områder er diffuse og ikke alltid til hjelp.
– Det er et stort behov for å operasjonalisere hva de tre temaene er – og ikke er.
– Våre tre protokoller kan være et verktøy for lærere til å se hvordan de kan løse disse tre temaene i fagene. Per i dag er forståelsen av begrepene ulike, og hvordan de skal operasjonaliseres i de ulike fagene likeså, sier Gudmundsdottir.
Det er lærere i fagene engelsk, fremmedspråk, KRLE/religion og etikk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag/-kunnskap som nå får et verktøy for å praktisere de nye temaene i læreplanverket (LK20).
Vil ha lærernes hjelp til å bedre protokollene
Målet til forskningsprosjektet EDUCATE er i det hele tatt å finne ut hvordan livsmestring, utforsking og digital kompetanse løses i de sju fagene og hvordan lærere og skoleforskere kan utvikle et felles blikk og språk for å snakke om den nye praksisen.
Lærerne har derfor også mulighet til å bidra til forskningen; forskerne ønsker tilbakemelding fra de som bruker protokollene slik at de kan oppdatere og gjøre dem enda bedre.
Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i det som står i læreplanverket når de utvikler protokollene:
– Verktøyene blir så kvalitetssikret ved hjelp av deler av det empiriske materialet vi har samlet inn i klasserommene. I kommende rapporter vil nasjonal og internasjonal forskning i hvert av disse feltene bli trukket inn i forståelsen av de tre temaene som forskningsområder i skolekontekster, forteller Brevik.
Avdekker detaljer om forskningsprosessen
Første rapport omhandler også de helt unike etiske sidene ved prosjektet.
– Vi viser for eksempel hvordan vi tar hensyn til forskningsetiske prinsipper rundt klasseromsforskning og viser i detalj hvordan vi går inn i ni ulike typer klasserom som vi har filmet i, slik at andre forskere kan bruke både metodene og kunnskapen vår senere, sier Brevik.
Prosjektets kommende rapporter vil presentere empiriske funn rundt temaene livsmestring, utforsking og digital kompetanse, inkludert algoritmisk tenkning, fra videofilmet undervisning og fra det elever og lærere rapporterer om undervisningen. Disse blir publisert senere i 2023 og i 2024. Sluttrapporten leveres i 2025.
EDUCATE er finansiert av Utdanningsdirektoratet.
Fordyp deg
Her finner du rapporter fra EDUCATE-prosjektet.
Her finner du all evaluering Utdanningsdirektoratet har satt i gang av læreplanverket.