Om prosjektet
I FIRE-prosjektet samarbeider ILS med NIFU STEP om å studere forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Prosjektets formål er å belyse hvordan ulike strategier og tiltak i det nye styrings- og forvaltningssystemet prioriteres og gjennomføres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I prosjektet vurderes sammenhenger mellom intensjoner og realitet mellom systemnivå og praksisnivå. Utdanningsreformen analyseres som en del av moderniseringen av offentlig sektor, og endringer i pedagogisk praksis ses i lys av resultatorienterte konsekvenser. Prosjektet avsluttes 2011.
Resultater
"Ny underveisrapport fra FIRE-prosjektet om Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av Kunnskapsløftet"
2. februar ble den tredje delrapporten i FIRE-prosjektet offentliggjort. Rapporten som har fått tittelen Underveis, men i svært ulikt tempo. Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet bygger på intervjuer av lærere og rektorer og klasseromsobservasjoner ved seks grunnskoler og fire videregående skoler. De samme ti skolene som utgjorde utvalget i undersøkelsen i 2007 (se delrapport 2) ble undersøkt igjen høsten 2010, og i denne rapporten har vi spesielt rettet oppmerksomheten mot tegn til endring på områdene
- Ledelse av reformarbeid
- Kompetanseutvikling
- Grunnleggende ferdigheter
- Elevvurdering og kvalitetsarbeid
Et hovedfunn er den store variasjonen i hvor langt skolene har kommet i å realisere Kunnskapsløftet som reform. Sammenlignet med 2007 er det nå flere rektorer som er opptatt av de sentrale elementene i reformen. Men både internt ved skolene og mellom skoler og skoleeier mangler det arenaer for utvikling av felles forståelse av reformen og implementeringen av den.
Les sammendrag og delrapport 3 her
Bakgrunn
I perioden 2006–2011 gjennomføres en forskningsbasert evaluering av Kunnskapsløftet.
Evalueringen skal belyse og dokumentere i hvilken grad utfordringene for grunnopplæringen og intensjonene med reformen følges opp og gir resultater i praksis. Evalueringen fokuserer på de fem hovedområdene: (1) Innhold og læringsutbytte, (2) Tilpasset opplæring, (3) Struktur og gjennomføring, (4) Fag- og yrkesopplæring, og (5) Forvaltningsnivå og oppgavedeling i grunnopplæringen.
FIRE-prosjektet fokuserer på punkt (5) om forvaltningsnivåer og oppgavedeling i grunnopplæringen.
Les hele prosjektbeskrivelsen (pdf)
Evalueringen finansieres av Utdanningsdirektoratet. Det er etablert et programstyre og en egen referansegruppe for evalueringsprogrammet. Mer informasjon finnes på Utdanningsdirektoratets sider og i konkurransegrunnlaget (pdf).
Design
Problemstillinger og teoretisk rammeverk tilsier en kombinasjon av ulike metoder og fremgangsmåter. Store deler av datainnsamlingen foretas i to omganger for å følge endringer underveis.
Den forskningsmetodiske tilnærmingen kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Det kvalitative datamaterialet inkluderer intervjuundersøkelser, case-studier, selvevalueringsrapporter og dokumentanalyser. Kvantitative data hentes fra den nasjonale fellessurveyen for Evalueringen av Kunnskapsløftet.
